Selskapsdyr i hagen

Vi har to katter. Den yngste ble født i påsken og har hatt sin første sommer her. Han heter Bagera og har to viktige oppgaver i livet. Lek og kos.

Han er selskapssyk og holder seg helst i nærheten når jeg jobber i hagen. Graver jeg hull vil han gjerne hoppe nedi og leke bajas en stund. Det er ikke noe problem med kattene i hagen. Kun når det streifer fremmede hannkatter innom om våren. De markerer og jager gjerne etter hunnkatten vår. At hun er sterilisert bryr de seg ikke om. Stakkars jente.

Vi har veldig mye fugler her, så det hender stadig at den eldste fanger en stakkar som ikke følger godt nok med. Det er jeg ikke like begeistret for, men fuglene blir fortært og jeg kan vel ikke akkurat si at jeg ser det minker på bestanden.
Når hun kommer med mus har jeg ingen kvaler...

Bagera har ikke fanget noe bytte enda. Han er mest opptatt av å jakte på virvlende høstløv i vinden og en og annen sommerfugl.
Han gjør lite ugagn og er en morsom sjarmør.

Innimellom mjauer han for å få oppmerksomhet og det høres litt ynkelig, for ikke å si pinglete ut. Han har definitivt ikke kommet i stemmeskiftet.
(Og dit kommer han vel aldri heller... Kastrat som han er.)

I dag kom høsten for alvor. Nå er bjørka i urtehagen bar for løv. Hagen er i ferd med å gå i dvale og det er ikke så mye som trengs og gjøres ute lenger. Det er litt godt også, selv om jeg gjerne skulle sett at vinteren varte mye kortere. 

Vår i februar hadde vært fint, men det er vel litt for optimistisk å håpe på kanskje..?