En anelse vår i luften

Det smelter om dagen og det smelter om natten. Om det regner eller snør, så er det vått - kliss, klass, vått. Snøen er skitten og morken. Bilene spruter søle fra veien. Solen varmer tvers gjennom skylaget. Det lukter våt snø, søle og nytint gress. Det er vår i luften!

Bare en svak anelse enda, men litt mer dag for dag. På Selja svulmer gåsungene fram og det drypper og sildrer alle steder. Jo, det er definitivt noe i luften...
Ennå er det er for tidlig for hestehov og blåveis her. Vårløkene mine spirer muligens, men da gjør de det under snøen.

Det er faktisk snart mars allerede. Februar er så hensynsfullt kort! Jeg vet at jeg snart skal få se spirer og blomster igjen. Snart snart. Enn så lenge ser jeg med glede på at snøen trekker seg tilbake. Pallegjerdet har dukket fram. Pergolaen virker høyere. Stiene gjennom hagen er snart bare for snø.

Klokkeranke, nellik, blodbeger og artisjokk

Inne har våren kommet for fullt. Bordene i kjelleren blir stadig fullere. Både innkjøpte, gamle oppsparte og egenhøstede frø spirer av alle livsens krefter. De jubler over at en helt ny og ubrukt sesong ligger foran dem. Til og med Kjempeverbenaen som jeg hadde gitt opp nå, stakk tre minismå spirer over jorda i går. Mer enn en måned i frøpotta og diverse turer fra kjøleskap til veranda, til vinduskarm til kjøleskap, til veranda til baderomsgulv, så ut til  å overbevise den om å spire, tross alt... Kanskje det kommer flere også når den først begynner?

Kupert småplante

Klokkerankeplantene strekker ut fangarmene sine.
I ren frustrasjon over at de så ut til å ville fange alt mulig nærliggende knep jeg dem av i går. Jeg vet ikke om det var lurt, men så har jeg aldri sådd klokkeranke før heller. De skal få noe å klatre i snart, men jeg håper de tåler å bli holdt litt i ørene.

Tvilsom oljeplante

Jeg har foreløpig kun vært uheldig med én frøsådd. Det var oljeplante. (Dessverre, for jeg hadde så få frø) De hadde det for fuktig, så spirene råtnet før de kom seg ut av frøskallet. Dvs stilken hadde kommet ut, men ikke hjertebladene. Jeg reddet to stykker og muligens en en tredje. Hvis den tredje klarer å produsere ekte blader uten å ha noen hjerteblader overhodet...



Vaskerommet mitt er omgjort til priklerom. Det er klesvask, pottevask, jord og frø i (u)skjønn forening. Det er godt at rommet har en dør som kan lukkes.

Kjellerrommet som jeg bruker som vekstrom, står i fare for å bli for lite. Jeg har nok tenkt noen ganger at jeg kunne sette planter oppå fryseren, men foreløpig har fornuften seiret og videre middager, syltetøy (frysetøy for å være korrekt) og kaker (!) er inntil videre tilgjengelige.
Er vi så heldige at våren kommer tidlig i år, kan jeg sette planter ut i det lille drivhuset på verandaen. Det blir sikkert mye bæring ut og inn, men da utnytter jeg i alle fall plassen.

Til høyre: frø fra rød Meldestokk

Enn så lenge sår jeg i vilden sky. Det er så mye jeg har lyst på og så mange frø i kassen min. Det er nesten som et godteriskap. Jeg stikker hånden inn og plukker til meg uten at jeg tenker over det... Og vips har jeg fylt en potte til... og enda en...

Neste år skal jeg ikke så så mye..

..tenker jeg i år også :)

Sesongens første spirer

Artisjokk 'Violet de Provence', Spansk Flagg (under rødt plantelys) og Klokkeranke

Endelig begynner det å grønnes på Fagertun. Inne. Under benken på badet dukker det opp spirer daglig. Så fort de ser dagens mørke i varmen under benken, og tenker at de bør satse på en blek gulfarge, er det om og gjøre å bære plantebabyene forsiktig ned i kjelleren eller ut på kjøkkenet. Lys, lys, de må ha lys så fort som mulig. Det er minst like viktig som råmelk for pattedyr og oppgulp for fugleunger.

Nå er det snart så jeg må sette istand planterommet igjen. Foreløpig er det bare ryddet plass til den spede begynnelsen. De første frøene sådde jeg i januar. Noen fikk en tur i kjøleskapet etter at de hadde kommet i jord, mens andre ble plassert i vinduskarmer eller på baderomsgulvet. Staudefrø ble sådd inne og båret ut etter et døgn eller to. De er trygt plassert i en bærkasse dypt under snøen. Litt fiberduk over skal holde andre frø og fugler unna når snøen smelter. Jeg vil hverken ha ugress eller rot i pottene kan skjønne.

De frøene jeg er mest ivrig på at skal spire har ikke vist noen interesse. Jeg har lokket med kuldeperioder, varme, sluppet dem litt ut i frisk luft (i potte), og nå står de på badegulvet. Det er kjempeverbenaen som er så søvnig. Den vil liksom ikke våkne til liv. Jeg har aldri sådd denne før, men har lest at den skal stå i kjøleskap noen uker før den spirer. Det har jeg forsøkt. Niks... Jeg har også lest at noen sår frøene helt uten om og men, og i hvertfall uten kuldebehandling. Men nei... Jeg har til og med lest at frøene trenger opptil tre kuldeperioder (skiftende temperaturer) så nå får vi se... Om det ikke skjer noe snart så har vel toget gått for i år. Kjempeverbena trenger å komme tidlig i gang for å rekke og blomstre. Og kanskje spesielt her hvor frosten gjerne biter i september allerede.

Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum) og Basunblomst (Incarvillae delavayi)

Foreløpig har jeg småspirer av: 

Basilikum (Ocimum basilicum, Hellig-, Kanel-, Anis-, Purples Ruffles- og Vanlig Basilikum),
Anisisop (Agastache Golden Jubilee),
Prydtobakk (Nicotiana alata 'Affinis White')
Nellik (Dianthus 'Grace White' og 'Magenta Fizz')
Kongeskjerm (Ammi majus 'Graceland')
Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum, egne frø)
Klokkeranke (Cobaea scandens)
Praktsalvie (Salvia splendens 'St. Johns fire')
Spansk Flagg (Ipomoea lobata, vindel)
Zinnia (Zinnia elegans 'Art Deco')
Bronsefennikel (Foeniculum vulgare 'Purpureum')
Basunblomst (Incarvillae delavayi, egne frø)
Artisjokk (Cynara scolymus 'Violet de Provence')
Cupflower (Nierembergia, hipp. 'White Robe')
Gullkosmos (Cosmos sulphureus)
Paprika (Capsicum annuum 'World Beater'),
Gresk oregano (Origanum vulgare ssp. hirtum),
Lakrisfløyelsblomst (Tagetes lucida 'Sweet Mace')

Zinnia elegans 'Art Deco' fra i fjor sommer

Det er mange flere frø på tur selvfølgelig. Begrensningens kunst er vanskelig når tilgangen er stor, frøene små og jobben med såing unnagjort i en fei. Noen frø er så gamle at jeg ikke regner med noe spiring, men det er utrolig hvor mye livskraft det er i gamle frø. Paprikaen jeg sådde gikk ut i 2006, og enda strutter det opp en spire. Er det ikke utrolig?
Det er først når spirene står der tett og skal prikles om, at jeg klarer å la det synke inn hvor mange planter dette egentlig blir. Det skal nok bli trangt under lysrørene i kjelleren utover vårvinteren...
Akkurat nå tar noen pelargonier opp plass der også. De skal imidlertid klippes ned og bli opphav til flere stiklingebarn snart. Så skal de vel få flytte opp en etasje og overlate plassen til småspirene.

Det er så deilig å komme igang med årets planter. Ute laver snøen ned, men inne er håpet lysegrønt. Bokstavelig talt. Det er en fryd å komme ned og se om småplantene hver morgen. På med lyset, en titt på termometeret og litt koseprat mens alle får sin lille morgensjekk og kanskje en skvett vann.
Nå har endelig snøballen begynt å rulle. Sakte til å begynne med, men ettersom våren nærmer seg vil alt gå fortere og fortere. I mai/juni braker det løs og våren eksploderer over i forsommer. Det er da alle plantene skal være klare. Lubne og sterke, ferdig herdet og klare for å strekke på røttene i Fagertunhagen.
Jeg kan nesten ikke vente, men samtidig vet jeg at tiden går fort og det er mye jeg gjerne vil forberede før vi er så langt. Åh, deilige forventninger!

September forbi

September kom og gikk som en vind. Den brakte med seg sopp og bær, varme dager,  kalde netter, rim på bakken og en grevling. Måneden begynte bra, og sluttet som vanlig litt mer brutalt. Nå står gresskar, georginer og en blodbeger i kjelleren. Fryseren er full. Løk og knoller er gravd ned. Frø er høstet og plenen klippet for siste gang.
Jeg prøver å venne meg til tanken på at alt ikke rakk å blomstre i år heller...
Høstormedruen henger med slappe knopper. Den rakk akkurat ikke å slå ut, men jeg reddet litt inn i en vase. Det var noen georginer som var for sent ute også, selv om de fleste holdt et flott show før frosten.
Nå er jeg veldig spent på om astersen rekker å blomstre. Den har endelig begynt å vise farge i knoppene. Astersen er nederst til venstre på bildet under. Alle bildene ble tatt siste dag i september.

Gulvet i kvisthulen er snart dekket av fin grønn mose. Det synes jeg er utmerket.
Revebjellene har frittet for kanten rundt hulen til neste sommer. De står tett i tett. Vi får se hvor mange av dem som takler vinteren. Det kan bli fint med revebjeller rundt kvisthulen til neste år.
Stemorsblomstene er selvsådde fra fjorårets krukker og urner. De tåler veldig mye og ser stadig like optimistiske ut.
Floksen er også en tøffing som rister av seg kuldegradene og blomstrer videre.

Det er ikke mye blomstring igjen i hagen. Nå er det mest frøkapsler, forfryste ettåringer og hengende hoder igjen. I urtehagen har jeg høstet alt, tømt noen krukker og plantet om litt. Plenen min sørger grevlingen for å lufte hver natt. Den lager fullt av groper i sin jakt på små lekkerbiskener.
I går kveld kikket den inn gjennom kjellervinduet på soverommet til den ene datteren min. Det ble oppstyr! To elleville jenter fikk seg et nærstudium av en  nysgjerrig krabat med små øyne og striper over hodet.
Grevlingen trykket snuten mot ruten og sto riktig lenge og kikket inn på dem. Eller kanskje den var på jakt etter en egnet hule til vinteren? I såfall håper jeg den skjønte at dette rommet var opptatt...

Det er mye vakkert i forfallet. Fargene gløder i ettermiddagssolen og alle busker og trær utenfor hagen danner en vakker kulisse for alt som er inni. Fuglene samler seg i flokker og snauspiser rognebærtrærne. De lager til tider et øredøvende leven. Jeg må stoppe opp og bare lytte.
Småfuglene henger i valmuene og hakker hull i frøkapslene. Det er spor etter de sultne små overalt.

Her er det frø av rød meldestokk som begynner å modnes. Valmuekapslene har fått patina og er klare til å høstes. Scabiosaen er spennende som avblomstret også.

Selv om det ikke er mye blomster lenger, så finnes det mange små overraskelser her og der i hagen. De må bare oppdages. Det finnes nemlig noen standhaftige blomster som ikke gir seg før de må.

Geum og Veronica

Salat, Stemor, Scabiosa og Louise Odier.

Blodtopp, Ringblomst og Sommerstokkroser - snart klare for bingen.

De ser litt slitne ut, mange av de som blomstrer nå. Og det skjønner jeg godt.
Men noen ser uforskammet friske og opplagte ut. De nakne jomfruene har akkurat tittet frem og ser ganske så fraiche ut. Sedumen har begynt å rødme og stiklen står der så stolt og  stiv. Floksen henger også med. Den er skinnende hvit med krydderduft.

Det er fortsatt mye vakkert å glede seg over i hagen, men jeg merker at fokus går mer og mer mot neste sesong. Nå er dagene blitt mye kortere, plantene færre og grevlingen innpåsliten.
Jeg er snart klar for overvintring på hagelitteratur og bilder.
Hvis oktober blir mild kan jeg kanskje rekke å fikse litt mer før vinteren, men fra nå av er jeg forberedt på at det plutselig  en dag er hvitt der ute...

Velkommen til oktober.
Så lenge løvet henger på trærne så har vi fortsatt farger. Så lenge snøen holder seg borte så er gresset grønt...
Jeg nyter høstfargene ute og tenner lys inne :)

Sommerpinse

Etter en lang og kald vår slo plutselig pinsen til med knallvær og sommervarme. Selv om yr på forhånd meldte sprutregn fra 17. mai og ut pinsen, så ble alt ombestemt i siste liten. Noen ganger slår alt til på en gang!

Vier i vakker blomstring

Med temperaturer langt over tyve grader eksploderte vårblomstene fram. Plutselig foldet alle narcissene ut kronbladene sine og viste fram den ene trompeten vakrere enn den andre.

Utplanting 

Jeg passet på å starte utplantingen av ferdig herdede  planter. Endelig kunne valmuer, riddersporer, veronica og georginer finne sine endelige plasser ute i det fri.
De var de heldige første som rakk å flytte i løpet av en ganske hektisk utplantningshelg.

Det er noen planter jeg vet akkurat hvor skal stå, og så er det alle de andre
som jeg ikke aner hvor vil passe best. Det er litt rart hvor vanskelig det er å huske hva som står hvor i
bedet når plantene ikke synes enda.
Jeg skal skjerpe meg i år og notere flittigere hva som vokser hvor, hva plantene heter og hva som bør tilføres eller flyttes.
Haha... som om jeg ikke har sagt dette før!

Poteter

Jeg spadde opp en plass til mine Blå Kongo-poteter som jeg kjøpte på hagemessen.
De fikk flytte ut bak kjøkkenhagekassene. Nærmere bestemt mellom kassene og gjerdet. Der får vi se hvordan de vil trives. På
utsiden av gjerdet er det et jorde, og inntil gjerdet vokser det masse brennesle, kveke og bringebærkratt. Jeg vil tro at de gjerne vil holde potetene med selskap. Jeg burde egentlig prøve å finne på noe lurt for å holde ugresset på utsiden nettopp der.

Kjøkkenhagen

Lørdagen ble viet kjøkkenhagen spesielt og jeg fikk sådd til alle tre kassene. Nå er diverse salat-, gulrot- og rødbetfrø i jorda.
Jeg sådde bønner også, men tar det som en bonus om de kommer helskinnet opp i lyset. I helgen var ikke temperaturen noe hinder, men i og med at de liker varm jord så kan det vel hende at de protesterer litt om været snur. Dessverre er sneglene veldig glad i bønnespirer, så glad i dem faktisk, at jeg har funnet ut bønner bør såes inne og først plantes ut når de er store nok til å takle både snegler, vind og vær.
(Jeg har faktisk sådd noen bønner inne da... men de skal opp ved pergolaen og den er ikke ferdig enda...)

Ellers så satte jeg ut rød meldestokk sammen med salatsådden min.
Den lyser opp som den eneste planten i bedet. Rød og fin. Jeg tror jeg må ha den i flammebedet mitt også. Det skal bli spennende å se hvordan den  blir som "voksen" plante. Lurer på om den blir større enn vanlig meldestokk og om den frør seg like iherdig.

Jeg sådde agurkurt, tagetes og reddiker, samt plantet ut to av tre broccoliplanter. (De sådde jeg egentlig som spisespirer for lenge siden, men i og med at de overlevde massakren på kjøkkenet så får de få en sjanse til...) Den tredje broccoliplanten oppdaget jeg selvfølgelig på den andre verandaen min etter at jeg hadde dekket til bedet med fiberduk! Typisk!
Orket jeg å løfte på fiberduken og plante stakkaren? Niks...! Vi får se senere. (Hvis den ser veeldig bedende ut...)

Urtehagen

I urtehagen satte jeg persille, gresk oregano og fransk estragon.
Jeg fant en gammel kasse i uthuset som jeg satte oppå noen murstein, fylte med stein, markduk, jord og plantet til med sitrontimian. Plantene hentet jeg fra et blomsterbed.
I fjor tørket jeg en del sitrontimian og den er veldig god å bruke på fisk som jeg baker i ovnen. Jeg skal være flink å høste enda mer i år!

Dessverre har all salvien min dødd ut i løpet av vinteren. Det rare er at suppetimianen har overlevd! Helt klok på overvintringen til disse plantene blir jeg visst aldri. Myntene lever i beste velgående, men de orker knapt å vise seg over jorden enda.
All månedsjordbæren som jeg sådde i fjor har forresten dødd. Kjedelig! I fjor rakk nemlig ikke bærene å bli modne før frosten tok dem. Så mye for den jobben!

Det ble tid til både soling, grillbesøk og rydding bak uthuset denne helgen.
Pergolaen kom jeg riktignok ikke videre med, men gresset fikk til gjengjeld årets første stuss!
Det gjorde virkelig susen. Da luktet det sommer og du verden så ryddig og fint det ble etterpå.
Jeg fikk også kuttet opp en diger haug med kvist som jeg la i gangstiene i bedene. Det blir ekstra mye avklipp etter strenge vintre som den vi har hatt i år. Til og med Hurdalsrosene mine har fryst endel!

Enda er det mange planter som venter på å få komme ut i bedene. De må nok vente litt til, er jeg redd. Nå er det en ny uke med full jobb, kjøring av unger og diverse konfirmasjonsforberedelser som står for tur.
Men når jeg drar til jobben i morgen tidlig, så skal jeg ha med meg en stor bukett med narcisser.
Da regnet kom i ettermiddag, så var det flere stakkarer som ble slått til bakken. Store fylte trompeter blir enda tyngre når de fylles med vann i tillegg...

Ha en fin ny uke :)

Våren kommer!

Forrige helg kom det etterlengtede væromslaget.

Det startet ufyselig med vind og snø. All asken jeg hadde spredd utover forsvant under flere cm med ny, tung snø.
Fuglene klumpet seg sammen i buskene og holdt nebb i den sure vinden.

Men så kom endelig varmegradene!
Snøvær ble til regnvær.

Det aller første regnet var en ren fryd mot vinduene. At regnet kom horisontalt i kastene gjorde alt enda bedre. Med regnet og vinden møtte snøen endelig sin overmakt!
En drøy halvmeter på flatene sank sammen til halvparten. Smeltevannet fosset nedover takrennene som buldrene bekker.
I en tett renne ble det det reneste fossefallet. Litt ekstra arbeid, men det er greit så lenge det skyldes vårens frammarsj.

I påvente av mulighet for haging ute, har det blitt mye haging inne. Frø er sådd og enda flere venter fortsatt på å komme i jorden.
En mengde Blomstererter, Judaspenger, Pyntekorg, Busknellik, Blomkarse, Ringblomst, Sommerstokkrose, Signetfløyelsblomst og Lakristagetes er sådd. De to siste til urtehagen med henholdsvis sitron og anissmak.
Bredbladet persille, Hestemynte og Kamille skal også få plass med urtene.
Gresskar, Rød Meldestokk og Broccoli skal i kjøkkenhagen. Eller kanskje Meldestokken får plass i et blomsterbed sammen med Bronsefenikkel, som jeg utålmodig venter på at skal spire.
Det blir gjerne til at jeg blander både urter og matplanter inn i blomsterbedene. De er jo både til pryd og nytte!

Ellers har jeg sådd en del valmuer. Både en staudevariant og ettåringer. Jeg kjøpte frø på Hagegal-standen når jeg var på Hagemessen, og jeg fikk frø fra Hagen i svingen etter X-faktor.
Frø fra en nydelig peonvalmue som jeg føyde til må-ha-listen min.
De spirer så fint under lysrør i planterommet nå. Jeg gleder meg til å se dem blomstre til sommeren. (Tusen takk til MarJE :))

Hjerteblad på Broccoli

Småplanter har kommet fra både Zimtrade og Garden Living. Akeleier, Lungeurt, Geum, Geranium og flere til.

Georginer er delt og pottet. Og flere venter på tur.

Mirakelblomstene som ikke rakk å blomstre i fjor skal få en ny sjanse i år.
De kom opprinnelig fra en pakke frø jeg fikk av min yngste datter, da hun kom hjem fra ferie i Italia i forfjor.

Kanskje vil mirakelet skje i sommer:)

Nøkketungeblad

Det er deilig å være i planterommet. Der skjer det stadig noe nytt. Den ene etter den andre strekker litt på seg. Noen dør, men de fleste strutter av liv. Nøkketungens blader er de største i selskapet. De har røde nerver på baksiden og er flotte både å se på og ta på.

Lungeurt

Lungeurt og Valurt sørger også for vakre blader.

Løytnantshjerter blomstrer i rent hvitt.
Litt tidlig, men slik blir det når røttene vekkes og mates allerede i mars.

Rosmarin og Estragon fyller rommet med velduft når jeg rufser i dem.
Lavendelen leker død, men jeg tror det er litt liv i den innerst inne. Vi får vente å se...


Det er stor forskjell å se i hagen hver eneste dag når jeg kommer hjem fra jobb. Den snøen som er igjen er blitt våt og porøs. Den faller sammen under oss og renner bort i strie strømmer. Det drypper og sildrer alle vegne. Elva nedenfor skråningen er isfri og nå har de aller første blåveisene dukket opp. Skråningen bak uthuset har tint, og blåveisplantene vet nok hvor de skal få den beste plassen i solen om våren. Det er bare å strekke seg ut av den lune knoppen og så står jeg der og applauderer hver eneste en av dem. De aller første vårtegnene i hagen. Små og blå og vakre!

Ved kvisthulen stikker det såvidt opp noen krokusspirer. Inni hulen så jeg tre på gulvet mellom steinene også. Åh, som jeg gleder meg!

Urtehagen begynner å dukke fram. Der er det riktig ille med kattemøkk.
Det har gått en sti gjennom urtehagen i vinter og den har nok blitt en utedo for de firbente.
Alt de har gravd ned i vinter dukker opp nå...
Skitt au! Bare det tørker opp litt så skal jeg nok få det unna.

Kassen med timian er bar. Akkurat nå ser timianen veldig fin ut, men jeg er redd den bare tuller med meg og egentlig er død. Vi får se...
Det er igrunnen bare sitrontimian som pleier å overvintre her, ikke kryddertimian.

Det skal bli spennende når resten av snøen smelter, og det tørker opp litt, slik at jeg kan begynne å rydde i bedene. Akkurat nå ser det ikke pent ut noen steder.
Hagen er preget av brunt, grått, muggent og halvråttent - ispedd hauger av fuglefrø og kattemøkk. Lekkert!

Men jeg vet at dette vil endre seg i rekordfart når bare telen går, og alt og alle våkner til liv igjen.
Det nærmer seg litt fortere for hver dag nå.

                                                Vil du være med så heng på!