Urtehagen min

Det finnes mange hagevarianter. Like mange som det finnes idéer. Det er mulig å satse på fargetema, årstid, sol, skygge, fjell, skog, kyst, inspirasjon eller kanskje bare stille meditasjon. Mulighetene er rett og slett uendelige. Likevel er det en hage som alltid vil følge meg. Den kommer fra urmennesket i meg. Fra den gang sykehus og apotek ikke var oppfunnet og man måtte kurere seg selv som best man kunne. Fra den gang maten ble slaktet eller sanket og livet avhang av tilgang og kunnskap.
Urtehagen var det aller første hageprosjektet i den aller først hagen min. Siden har jeg alltid hatt urter i hagen. Om jeg høster eller ikke spiller ingen rolle - det viktigste er at de finnes og at jeg kan snuse, smake og kjenne på tilfredsheten over å ha mitt eget krydder, min egen te, mitt eget lille apotek og alt sammen med verdenshistoriens flyktige sus i bakgrunnen. Det er rett og slett fascinerende!

Jeg har valgt å ha urtene mine i små kasser uten bunn, rett i bakken, iblandet krukker og potter av ymse slag. De står på et dekke av kvistkutt og bark som sakte, men sikkert formuldes og gir grobunn for frøplanter. Disse er enkle å nappe opp, men enkelte får stå i fred. Småblomstret stemor og kamille både pynter opp og kan spises. Det samme gjelder ringblomst. Slike gjester blir tatt godt i mot og får både vann og stell på sin enkle barkgrunn.

Noen urter overvintrer og klarer seg selv år etter år, noen er sartere og går ut år om annet, mens noen må såes på nytt eller handles inn hvert år - enten fordi de er ettårige eller fordi de ikke tåler vinteren her i Fagertunhagen.

Jeg har hatt litt forskjellige favoritturter gjennom årenes løp. De som er viktigst for meg nå er nok kamille, salvie, sitronverbena, timian, persille og mynte. Alle disse urtene høster jeg og bruker mye. I tillegg står det mange andre urter høyt opp på favorittlisten. Men en oppramsing av urter blir veldig upersonlig og kjedelig, de fortjener en bedre presentasjon.

Salvie

 Jeg har tre typer salvie i hagen. To med brokete blader i tillegg til den vanlige kryddersalvien. Den gulbrokete og den med blader i hvitt og rosa har jeg fordi de er pene, men det er først og fremst den vanlige grønne jeg bruker.
Bladene er litt klebrige når jeg gnir på dem og de dufter helt himmelsk. Salviete er en av favorittdrikkene mine, men jeg bruker også salvie i maten.

Salvie bør for øvrig ikke bruke i store doser over lang tid. Dette fordi salvie inneholder thujon som over en viss mengde er giftig. I de mengder man vanligvis bruker i mat regnes salvie som helt trygt.
Det er kun hvis du er gravid, ammer eller er allergisk at du ikke bør bruke salvie. Thujon kan fremkalle menstruasjon og abort, samt hemme melkeproduksjonen.

Men er du ikke gravid eller ammende, er salvie en fantastisk urt. Den smaker aromatisk, krydret og en anelse bittert. "Sage in May keeps age away" sier de i England. En foryngelsesurt med andre ord! Hva mer kan man ønske seg?

Når salvien blomstrer med himmelblå blomster kan man ikke be om mer. Den er bare skjønn!

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om salvie.  Der er det mer utfyllende informasjon om salvie å finne.  Innlegget om salvie kan du finne her.

Kamille

Kamille er den perfekte te-urten om kvelden. Fordi blomstene er så små, skal det mange blomster til for å dekke forbruket gjennom hele vinteren. Jeg dyrker dem derfor både litt her og litt der. Det vil si, jeg sår om våren og planter dem ut i en kasse i urtehagen, og så lar jeg alle frøplantene i kjøkkenhagen få vokse der de ønsker i tillegg. Kamille frør seg nemlig ganske lett. De små frøplantene tåler fint å omplasseres om våren, men de er også så spinkle og lette at de gjerne kan veve seg mellom andre planter i hagen uten å være i veien. Kamille er faktisk en såkalt doktorplante som kan settes ved siden av syke planter for å hjelpe disse.

Kamille har mange gode egenskaper ved siden av den velkjente beroligende effekten. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om kamille også. Der kan du lese om flere av kamillens snille og helbredene sider. Denne urten er helt fri for bivirkninger og fare for overdosering eller skader ved langvarig bruk.  Innlegget om Kamille kan du finne her. 

Mynte

Mynte er en selvskreven plante i urtehagen. Den er kjent for alle og frisk og god i smaken. Jeg har en syv-åtte forskjellige slag mynte akkurat nå. Antallet er usikkert fordi jeg mistenker to av slagene å være det samme, bare solgt under forskjellige navn. Alle mine mynter overvintrer som regel, selv om for eksempel eplemynten kan finne på å dø om vinteren blir vanskelig. Jeg har hatt flere varianter tidligere, og det finnes et utall å samle på om man ønsker det. Dette skyldes at mynte krysspollinerer seg  med nabomyntene slik at det stadig dukker opp nye varianter.

Mynte er lett å bruke til te, kaker og desserter, men krever litt mer fintfølelse når den brukes som krydder til maten. Der har mynte potensiale for å bli litt dominerende. Det kan være lurt å velge de mildere typene til matlaging om man er usikker på smaken og vil prøve seg litt forsiktig fram.

Peppermynte

Min helt klare favoritt i te og kaker.

Sjokoladekake med en neve finhakket peppermynte smaker straks som "after eight".
Banankake blir friskere i smaken og is blir spennende.

Som de andre myntene har peppermynte firkantet stengel, men denne er helt rød hos peppermynten. Også bladene har et hint av rødt i seg. 

Grønnmynte / Marokkansk mynte

Dette er nok mynte nummer to i rekken for meg. Dette er spearmint-varianten. Den er også veldig god til te og kaker. Grønnmynte er den vanlige mynten for å lage britisk Mint Sauce eller gelé.

Sitronmynte

Denne mynten er ikke helt glatt, men har litt hår på stilk og blader. Den har også en ganske parfymert og intens sitronduft. Jeg lager gjerne et urtesalt av sitronmynte, sitronverbena og sitrontimian som jeg bruker på fisk. Det blir kjempegodt!

Sitronmynten min har fått en kasse i urtehagen, og så har den tatt en kasse i kjøkkenhagen i tillegg. I urtehagen vokser den så høflig som den kan i solsteken, mens i kjøkkenhagekassen (i år sammen med poteter og bønner) vokser den uhemmet og vilt. Den blir to-tre ganger større enn i urtehagen og takler hensynsløs gravebehandling og nedklipping med et avslappet gjesp. Jeg klipper sitronmynten ned og henger den til tørk og mynten spruter opp igjen før jeg får snudd meg. Det er best å ta det med et smil. Den lukter jo så godt. Kanskje jeg får ferdig sitronmarinerte blå poteter til middag i år...

Krusemynte

Krusemynte er som navnet sier krusete. Det er ikke så lett å ta feil av dette bustehodet.
Den fortjener dermed plassen sin i urtehagen både i egenskap av spesielt utseende og for myntesmak.

Krusemynte går nok inn i samlekategorien myntesmak for
meg. Den er fin i te og kan brukes som de andre myntene, men jeg synes ikke den har en like særpreget egen myntesmak som den har utseende.

Eplemynte

Dette er den milde, snille, lodne mynten. Den som er rund i formene og god å ta på. 

Min sarteste mynte, men akk så deilig.

Eplemynten er lett å like.

Gullmynte / ingefærmynte

Denne mynten har en litt krydret smak og skiller seg ut ved at den har noen gule felter på bladene. Nok en deilig te-mynte.

Bananmynte

Når jeg knuser de lett lodne bladene mellom fingrene og snuser på dem, dukker sjokoladetrukne skumbananer opp i hjernen min, men hvis jeg putter bladene i munnen så blir illusjonen brutt. Det er litt synd at det ikke alltid er samsvar mellom duft og smak..

Lakrismynte

Og her kommer litt juks til slutt. Lakrismynte smaker anis, men den er ikke egentlig en mynte. Den er ikke i slekt engang og burde ikke være medregnet her, men så var det navnet da..
Vi får se litt stort på det og være inkluderende selv om Lakrismynten slekter mer på Anisisop enn mynte.


Jeg har også skrevet et innlegg om mynte tidligere, med mer informasjon om for eksempel medisinsk virkning. Innlegget om mynte kan du finne her.

Dette ble i grunnen en liten repetisjon av urter jeg har omtalt tidligere. For at innlegget ikke skal bli for langt deler jeg opp urtene i urtehagen i flere bolker. Dette ble visst kapittelet for te-urter.
Neste gang skal vi se om det ikke blir mer krydder til maten.

Urtene i hagen

Tagetes tenuifolia 'Tangerine Gem'

Signetfløyelsblomst

Ny i urtehagen min denne sesongen var signetfløyelsblomsten 'Tangerine Gem'. 

Den ble en umiddelbar suksess med sitt sitrusduftende bladverk og varmt gule blomster. Duften gikk mot appelsinskall, syns jeg. Litt skarp og spennende.

Det er en ekstra bonus når man kan forene pryd og nytte. Jeg hadde 'Tangerine Gem' både i urtehagen og i andre blomsterbed.
Flere omganger med blader ble tørket til te. Jeg bruker dem både sammen med sitronverbena og lakrisfløyelsblomst, og sammen med peppermynte.
I sommer brukte jeg friske blader og blomster i salaten. Kombinert med blå agurkurt og rød meldestokk ble salaten fargerik og spennende, både i smak og utseende.

Signetfløyelsblomst er ettårig og må sås hvert år. Jeg har lest at den selvsår seg lett, men vet ikke om det gjelder i mitt hageklima. Det gjenstår å se. Uansett har jeg samlet frø fra den.

Lakrisfløyelsblomst

En annen nykommer hos meg i år var Anisillo/ lakrisfløyelsblomst.

Tagetes lucida

Kjært barn har mange navn. Denne kalles Anisillo, Lakrisfløyelsblomst og Mexican Tarragon. Den smaker av anis og blir brukt som et substitutt for Fransk Estragon. Smaken er ganske lik, kanskje litt sterkere og med mer anissmak hos Lakrisfløyelsblomsten.
Den er god i te. Jeg drikker den slik den er, eller blander den med sitronverbena og Tagetes Tangerine Gem (øverst).

Tagetes lucida i blomst.

Anisillo kan brukes frisk i salater og som krydder i supper og sauser hvor en ellers ville brukt fransk estragon. Den passer spesielt godt til kyllingretter, i Bearnaisesaus, remulade og fransk dressing.
Den blomstrer vakkert i varmgul farge slik som signetfløyelsblomsten, men med mye mindre blomster.
Blomstene, som er samlet i klaser i toppen, kan også fint brukes i salater.

Her er nok planten som ettårig å betrakte, men den er egentlig flerårig der klimaet tillater det.

I Mexico blir te av Tagetes lucida tradisjonelt brukt for å roe nerver og mage - og for å lette fyllesyke...  

Mynter             

Bananmynte

Myntene mine har fått et nytt tilskudd til familien i år.
Jeg kom over bananmynte på Plantasjen og den måtte prøves. Smaken minner litt om sjokolade-skum-bananer og ble litt spesiell ...

Den har ikke blitt noen te-favoritt, men egner seg fint som dryss over iskremen. Det gjenstår å se hvor herdig den er.

Krusemynte

Peppermynte

 Jeg har nok funnet ut at jeg bruker mest av den rene Peppermynten. Jeg liker den skarpe, friske smaken både i te, salater, kaker og desserter.
Her til høyre, viser den sine røde stilker og bladundersider.

Sitronmynte

Gullmynte

Eplemynte

Eget innlegg om mynter finner du her.

Salvie

All salvien min fra i fjor døde i vinter. Jeg har derfor altfor lite salvie i år sammenlignet med tidligere. Til neste år skal jeg passe på å så mye mer. 

Gulbroket salvie

Salvie bruker jeg både i maten som krydder og til te. Salviete med litt honning og sitron er nydelig, men den kan gjerne drikkes slik den er også.

I England har de et ordtak som sier:

'Sage in May keeps age away.'

Så ønsker man å holde seg ung, er det bare å finne fram salvieteen i mai :)

Purpursalvie

Salvia officinalis

Nå har jeg en gulbroket salvie og noen purpursalvier, men jeg liker smaken til den vanlige salvien best.
Vil du lese mer om salvie så har jeg skrevet et eget innlegg om den her.

Timian

Thymus vulgaris - Vanlig timian

Timian er et av mine mest brukte matkrydder. Den vanlige hagetimianen som også kalles kryddertimian eller suppetimian passer til de fleste kjøttretter, til pasta, i lapskaus, supper og gryter.
Det er sjelden at den overvintrer hos meg, men det hender. Faktisk så klarte den årets vanskelige vinter og vår, tro det eller ei...

Til fisk spesielt, men også til kylling, bruker jeg helst sitrontimian. Den er et supert krydder!

Thymus x citriodorus - Sitrontimian

Jeg har sitrontimian både i urtehagen og i blomsterbedene. Den overvintrer lettere enn kryddertimianen.
Når den blomstrer blir den helt overstrødd av lilla blomstertopper.
Det er ikke den letteste planten å høste, men den har mye smak og aroma så det er vel verdt strevet.
Jeg bruker den frisk hele sommeren, men tørker også en del til vinterens forbruk. Det gjelder begge typer timian.

Gulbroket variant

Jeg har en gulbroket sitrontimian også. Den har overvintret greit, men ikke spredd seg noe særlig. 

Den er fin å se på i bladverket, smaker og dufter deilig sitron, men blomstringen er blekere.

Sitrontimian er veldig fin i urtete med sin smak av sitrus.

Oregano

I gamlehagen min hadde jeg vanlig oregano, den som også heter Bergmynte. Den er herdig, tøff og villig på alle måter. Her har jeg bare hatt den 'edlere typen' gresk oregano. Den er veldig pinglete til sammenligning. Selv om smaken muligens er sterkere, så har jeg jo ingen middelhavssol å tilby.

Origanum vulgare - Oregano

Til neste år skal jeg nok ha tilbake Bergkungen. Vakre blomster har den jo også.

Oregano er en selvfølge til pizza, pastaretter, tomatretter og egentlig det meste.

Sommersar

Satureja hortensis - Sar

Sommersar har jeg brukt sammen med timian, oregano og persille i maten.

Det sies at denne urten kan erstatte både salt og pepper.

Den har flere norske navn, blant annet fattigmannspepper og pepperurt.

Den tåler tørking godt, men kan også fryses.

Fransk estragon

Artemisia dracunculus - Fransk estragon

Fransk estragon overvintrer innimellom hos meg. I år satte jeg den i en potte, men jeg vil helst ha den tilbake i urtekassene. Det ble nok litt tørt i potten så den fikk meldugg utpå sommeren.

Fransk estragon smaker deilig av anis og er det typiske Bearnaisekrydderet.

Isop

Hyssopus officinalis - Isop

Isop har jeg ikke hatt siden jeg flyttet. I sommer ble det nye planter på meg, men de rakk ikke å blomstre.

Isop brukes sammen med andre urter i maten og blomstene er fine til garnityr.

Den bør brukes med litt forsiktighet fordi den ellers kan kvele de andre smakene i maten.

Persille

Persille er uunnværlig i urtehagen min. Den bruker jeg som hovedingrediens i kryddersmør og som smakstilsetning i maten forøvrig. Jeg har hakket masse persille og fryst ned i passelige porsjoner til vinterens fiskemiddager og sauser.

Petroselinum crispum  var. neapolitanum Danert - Glattbladet persille

Jeg har både glattbladet persille og kruspersille. De er igrunnen like gode begge to. Den glattbladete er enklere å rengjøre fordi den ikke har så mange kriker og kroker hvor det kan gjemme seg bøss, men kruspersillen er mer dekorativ som pynt på maten. 

Petroselinum crispum var. crispum

Gressløk og luftløk

Allium x proliferum - Luftløk/Toppløk

Gressløk trenger vel neppe noen presentasjon. Den er en krydderurt som alle kjenner og mange bruker. 

Den blomstrer nydelig og selv blomstene kan brukes i maten. 

(Til pynt blir vel det helst.)

Luftløken er mer spesiell. Den har saftige hule stengler og kan tidlig på sommeren benyttes som gressløk og gi et deilig dryss på maten. Etterhvert blir den for grov til det bruket, men da dukker det opp små løker i klaser i toppen. Disse kan benyttes både i gryter, supper, salater og til ost. De har ganske sterk smak.

Luftløken lager gjerne løk i flere etasjer oppover. Tilslutt bøyer den seg til bakken hvor småløkene tar tak og starter sitt eget liv.

Kamille

Chamomilla recutita - kamille

Kamille bruker jeg til te hele året. Det går med mange blomster for å samle seg nok til vinterens forbruk.

Egendyrket kamille kan ikke sammenlignes med kamilleteen vi får kjøpt i butikkene. 

Smaken er mye kraftigere og den avslappende virkningen kjennes godt.

Til neste år skal jeg så enda mer Kamille. 

Vil du lese mer om Kamille så har jeg et tidligere innlegg her.

Koriander

Coriandrum sativum - Koriander

Koriander er ettårig, så den må jeg så hvert år. Den er lett å så. Dette er en matkrydderplante. De grønne bladene brukes friske. De egner seg dårlig for tørking. Frøene, derimot, er fine å tørke når de modner. De kan lagres lenge.

Sitronverbena

Aloysia triphylla

Sitronverbena er ikke vinterherdig her.

Den har flyttet inn for vinteren nå. Jeg er spent på om jeg klarer å overvintre den. Det har jeg aldri prøvd før.

De avlange bladene dufter og smaker sterkt av sitron. 

Jeg bruker dem både i te og i matretter.

I maten bør de finhakkes, for de er litt stive. 

Jeg har tørket blader til vinteren og de er fulle av smak.

Flere planter

Jeg har litt flere planter i urtehagen. 

En løpstikke står å sturer i en krukke. Den trenger mer plass og det skal den nok få også om den overlever så lenge.

Løpstikke er godt i små mengder. En riktig buljongplante av en kjærlighetsurt.

Her står den i sitt miniformat til høyre for rosen Louise Odier.

I tillegg har jeg ringblomster, agurkurt og blomkarse. Alle disse er fine i salat og som garnityr.

I et lite minidrivhus har jeg basilikum og rosmarin. Disse er ikke herdige nok til å stå ute uten beskyttelse hos meg.

I sommer sådde jeg Etasjeblomst. Det er en plante som bør få plass i urtehagen. Etasjeblomst eller hestemynte som den kalles, har aromatiske blader og er fin til te.  Den har blomster som er spiselige og som kan brukes til garnityr.

Det er ikke alltid så lett å dra en grense mellom urter/krydder og grønnsaker. Noen planter hører hjemme begge steder. Dill for eksempel. Den står innimellom grønnsakene i kjøkkenhagen.

Til våren skal jeg så anisisop. Det lette jeg forgjeves etter på hagesentrene i år. Jeg gjør nok lurest i å sette min lit til frøkatalogene. 

Nå har jeg jo god tid til å planlegge neste år i urtehagen.

Mynte

Blant favorittene mine i urtehagen er det ikke mange som slår Myntene. Spesielt Peppermynten. Den bruker jeg nok aller mest. Peppermynte-te er godt året rundt og sjokoladekaker blir rene after-eight-kaker med en raus neve finhakkede blader i røren. Jeg drysser gjerne peppermynte på iskrem og fruktsalat også.
Egentlig er det vel Grønnmynten som er best egnet til matlaging. Bladene kan spises både rå og kokte.
I England er det den mynten som blir mest dyrket. Der lager de mintsauce som fast tilbehør til lam. Det har jeg ikke forsøkt - enda.

Her er en stor tue Peppermynte (bak tønnen) og en lav tue sitronmynte (bak til venstre).

Alle mynter bør formeres ved rotdeling. Dette fordi de har en tendens til å krysse seg med hverandre og gi frøplanter av dårligere kvalitet. -Og det vil vi jo ikke ha.
Mynte har imidlertid krypende jordstengler og underjordiske utløpere så deling er null stress. Det er i grunnen mer stress å holde myntene på plass der en ønsker dem. De eier ikke hemninger og baner seg fram med røtter som slynger seg både over og under jorden. De tar ikkke fem øre for å presse ut større naboer eller kvele de små. Vil de vandre ut i hagen så gjør de det. Eller mellom hellene ut på parkeringsplassen kanskje? No problem...
Fysiske sperrer er nok den beste løsningen.( Da puster i hvertfall alle naboplanter lettet ut!)
Kassene mine duger greit, og om man dyrker i bed er det ofte anbefalt å plante dem i nedgravde bøtter uten bunn. Bare husk å la kanten stikke litt over jorden, ellers stikker det straks en blekksprutarm eller fem over kanten for å teste terrenget på utsiden.

Grønnmynte

Bilde av grønnmynte lånt fra nettet.

Mentha spicata tilhører Leppeblomstfamilien. Den er en buskaktig flerårig urt som har sin opprinnelse i Middelhavsområdet. Den er imidlertid så hardfør at den kan dyrkes over det meste av Norge. Grønnmynte trives best i fuktig og næringsrik jord, i sol eller halvskygge. Fordi den bruker opp næringen i jorden der den står, bør den flyttes til ny jord minst hvert fjerde år for å opprettholde frodigheten.

Grønnmynte har grønne eller rødbrune opprette stengler og blankgrønne blader uten bladskaft. (I motsetning til Peppermynte.) Bladene er tannete i kanten og har kraftige bladnerver. Den blomstrer på sensommeren med rosa eller lilla små blomster i 3 til 10 cm lange aks. Hele planten kan bli opptil 1 meter høy. Hos meg blir den vel ca 50 - 60 cm. 

I England kalles den for Spearmint. Det gir meg assosiasjoner til tyggegummien som den sikkert er med på å smaksette.

Krusmynte

Bilde av Krusmynte fra nettet.

Mentha spicata var. crispa er en variant av grønnmynte.
Den har som navnet sier, krusete blader og blir ca 50 cm høy.
Ellers har den de samme egenskapene som grønnmynte. De er begge mildere enn Peppermynte, og derfor å foretrekke til urte-te og medisinsk behandling av barn.

De karakteristiske krusete bladene er morsomme, men også litt upraktiske i og med at det fort fester seg litt mer rusk i alle rynkene.

Selv har jeg en til tider dryssende bjørk hengende over urtehagen min, og det er alltid mer bjørkefrø gjemt i krusemyntebladene enn i de andre.

Bladene bør høstes når blomsterknoppene såvidt begynner å bli synlige.
Noen ganger høster jeg hele stilker og henger til tørk, men jeg plukker også av blader og tørker løst. Da kan plantene få blomstre også - til stor glede for både meg og biene.


Og skulle du ha forlagt nøkkelen til medisinskapet, så fortvil ikke!
De medisinske virkningene av grønnmynte og krusemynte er mange:

• behandling av diaré, kolikk og fordøyelsesplager
• behandling av feber, betennelsessykdommer og hodepine
• behandling av hikke
• behandling av halsbetennelse, forkjølelse og hoste
• den virker kvalmedempende
• den virker krampeløsende
• den virker tarmgassdempende
• den virker magestyrkende

Ikke så verst hva?!

I tillegg kan det å tygge grønnmynteblader virke effektivt mot dårlig ånde (smaker sterkt av tannkrem, så det virker jo logisk), samtidig som det skal gjøre tennene hvitere og virke lindrende på munnsår.

Vi snakker virkelig om en superurt! 

Og du, for sikkerhetsskyld; det er ingen bivirkninger knyttet til normal bruk av Grønnmynte.

Peppermynte

Mentha x piperita er en hybrid i mynteslekten. Den er en steril krysning mellom Grønnmynte og Vassmynte og kan dermed ikke såes fra frø.

Bilde av Peppermynte fra nettet.

Men hvor mange ganger har jeg vel ikke sett frøpakker merket med Peppermynte..?
Mest sannsynlig er det Grønnmyntefrø, men helt sikkert er det i allefall at det ikke er Peppermynte som spirer om du sår dem...

Peppermynte har firkantete røde stengler og mørkgrønne blader. Den dufter fantastisk, berusende, deilig peppermynte, og oljen som utvinnes fra den brukes som smakstilsetning i konfekt, kaker og desserter. Den blir inntil 60 cm høy og blomstrer nydelig i rosa-lilla aks.

Peppermynte kan også brukes for å oppnå medisinsk virkning:

Fordøyelsesplager:

• Flere kliniske studier utført i Danmark og England har vist at peppermynteolje kan dempe symptomene på irritabel tykktarm, en lidelse som det finnes få andre virksomme midler mot. 
• Peppermyntete er kanskje et av de beste midlene vi har ved kolikksmerter og kramper i magen hos både barn og voksne.
• Peppermynten har en mildt bedøvende virkning på mageslimhinnene og virker på den måten som et antibrekkmiddel.
• Det finnes mange gallesteinspasienter som har hatt gode erfaringer med peppermyntete.
• Peppermyntete kan ellers anbefales ved kvalme og oppkast.

Smertestillende og kløedempende effekt:

• Preparater som Mentolatum, Japansk peppermynteolje og Tigerbalsam, som alle inneholder mentol, blir brukt i stort omfang til smertelindring ved hodepine, migrene og lidelser i muskler og skjelett. 

Luftveislidelser:

• En urtete med peppermynte kan være nyttig ved vanlig forkjølelse, da urten har vist seg å ha virushemmende egenskaper og samtidig virke svettedrivende. 

Bivirkninger:
Det er verdt å merke seg at personer som lett får halsbrann bør unngå Peppermynte, da den kan forverre plagene. Den muskelavslappende virkningen av Peppermynte kan nemlig  gjøre at lukkemuskelen mellom spiserøret og magen også blir avslappet, noe som fører til at magesyre kommer opp i spiserøret og forårsaker halsbrann.

Ellers regnes Peppermynte som en trygg urt å bruke i te, men på grunn av relativt høyt innhold av garvesyre bør langvarig og sammenhengende bruk unngås.

Ref. Urtekildens planteleksikon

Eplemynte

Bilde av Eplemynte fra nettet.

Mentha Suaveolens har en mildere smak enn Peppermynte. Den har dunete, runde blader og en frisk epleaktig smak. Den egner seg godt i matretter hvor en ønsker et mer dempet myntepreg.

Den trives best i full sol i næringsrik og noe kalkholdig jord. 

Den dyrkes og brukes som de andre myntene. Den har litt lysere blomster, kjennes lodden ut og er rett og slett litt mildere på alle måter.

Hos meg deler den kasse med Krusmynte og Gullmynte. Det er absolutt ikke helt ideelt. De krangler innbyrdes som søsken flest og det blir vel ikke ro i kassen før jeg har splittet trioen. 

Foreløpig er ikke Eplemynten den som viser de spisseste albuene.

Gullmynte og Sitronmynte

Jeg har kjøpt min Gullmynte, men jeg har litt problemer med å finne informasjon om den. Lurer litt på om det egentlig kan være det samme som Mentha x gentilis 'Variegata', såkalt Ingefærmynte, men jeg er absolutt ikke sikker.

Uansett er den vakkert gullbroket med typisk myntesmak og duft. Kanskje litt mer krydderaktig. Den står som sagt sammen med Krusemynte og Eplemynte hos meg og er helt klart uromomentet i flokken. Den breier seg så godt den kan og vil nok klare å presse vekk de andre om jeg ikke går til aksjon.

Sitronmynten min står i egen kasse. Den er liten og lav i forhold til de andre. Bildet til venstre er ikke mitt eget og jeg er heller ikke sikker på om det er en gullmynte eller eventuelt en gullbroket sitronmynte (om det finnes). Min sitronmynte er helt grønn, men blomstene ligner på dette bildet. Sitronmynten dufter sterkt av sitron og jeg bruker den litt i te og ellers til fiskeretter.

Flere mynter har jeg ikke nå, men det finnes utallige fler. En munk som skrev om myntene (de var opptatt av urter, munkene) uttrykte at han heller ville telle gnistene fra en vulkan. Det finnes hundrevis av varieteter som fortsetter å lage nye hybrider...

Jeg må nok ta noen bilder av urtene mine til sommeren. Denne bloggingen var langt utenfor mine tanker da jeg fløy rundt med kameraet i fjor. 

Jeg må jo også si at jeg bruker urtene endel i buketter. Både til pynt og til praktisk bruk. På jobben pleier jeg å ha én vase med blomster fra hagen (kun til pynt) og én med urter som jeg bruker til te. - Og der er myntene selvskrevne :)