Gylne tider

 

Det har skjedd en forandring. Den samme som skjer hvert år. Det er høst i luften både morgen og kveld. Midt på dagen kan det fortsatt være sommer, men klesvasken som tørker i solen må plukkes inn før ettermiddagens lange skygger strekker seg over plenen. Ellers slår den seg i den fuktige luften.

Den asiatiske liljen 'Grand Cru' ton i ton med en ryllikplante. 

Hjemturen fra jobb går langs bølgene åkre gjennom gjennom et blidt Totenlandskap. Kornaksene har begynt å bøye hodene sine. Frøene i enden av hvert snerp søker mot jorden. Åkrene begynner å bli gyldne. Enkelte trær har fått sine første gule blader. Om morgenen ligger disen våt og sløret over landskapet og edderkoppspinn trer fram overalt med sine glitrende duggperler. Plenen er våt og (de små) sneglene i kjøkkenhagen har plutselig satt verdensrekord i formering og invitert hele storfamilien på fest. Spisskål og salat står på menyen. Desserten inntok de aller først i jordbærkassen, men det ser ikke ut til å ha påvirket matlysten nevneverdig. Eventuelt er den bare skjerpet. Når jeg tenker på alle de som har brunsnegler i hagen, skal jeg ikke si et pip for å klage på slektstreffet her. Det er mer enn nok mat til både meg og sneglene. De spiser hullene og jeg spiser det rundt. Vi kan sameksistere tross alt.

Flammebedet vokser seg nesten i høyde med pergolaen ettersom sommeren går mot høst.

Tette tuer med gullgul kransøye

Langs pergolaen justerer flammebedet temperaturen omvendt proposjonalt med gradestokken.
Det blir kjøligere i lufta og varmere i bedet.
Det spraker i gule, røde og oransje nyanser. Plantene vokser seg store og frodige. De lokker fram bier, humler, sommerfugler og fluer i hopetall. Det summer intenst og pollen fraktes fra blomst til blomst. Her er det prangende, stort og robust som gjelder. Alle vil ha full oppmerksomhet og de roper gjerne i munnen på hverandre. Det er helt greit. Jeg bare fryder meg.

Etasjeblomst 'Cambridge Scarlet,' nøkketunge 'Desdemona' i knopp og en daglilje jeg ikke husker navnet på...

En bie går inn for landing i en vakker Solbrud. 

Det er de gule fargene som dominerer. Aksnøkketunge, prydsvineblom, solsikker og marikåpe.

Solbrud, Telekia og Tagetes er alle attraktive for små flygende skapninger.

Det er tid for overflod og rikdom nå. Både blomster og grønnsaker byr seg frem og det er bare å høste i vei. Fargerikt og saftig. Nok for alle sanser, hus og mage. Det er ikke verdt å skjenke været framover en tanke. Her er det bare å leve i nuet. Nyte gleden som sildrer gjennom kroppen hver gang jeg kommer hjem og går inn gjennom hageporten. Det er så mye å se på, smake på og være en del av.

Bier i tilbakegang

I fjor sommer hadde jeg nesten ikke bier på besøk i hagen. Det var merkelig!
Det var massevis av humler og blomsterfluer, en god del veps, veldig få sommerfugler, men kanskje ikke mer enn en håndfull bier tilsammen.  (Da regner jeg selvfølgelig bare de jeg var så heldig å få øye på gjennom en lang sommersesong.)
Nå lå jeg ikke på jakt med penn og papir i blomsterbedene for å telle bier, men vanligvis så er de bare der. De pleier å jobbe seg fra blomst til blomst og få meg til å se like effektiv ut som en snegle.



Samtidig som jeg undret meg over fraværet, dukket den ene overskriften fram i avisen etter den andre. De pratet om det på radioen og på TV.
Den store biedøden! 
Uten bier ingen pollinering, uten pollinering ingen mat.
Nå er det jo ikke slik at det bare er bier som pollinerer (noen avlinger blir vindpollinert), og at all mat stammer fra noe som først har blitt pollinert, men omfanget av denne biedøden er ufattelig dramatisk!
De fleste av oss har neppe tenkt så nøye over hvor avhengige vi er av de pollinerende insektene som finnes. Både de ville og de tamme.
Hvis vi må overta pollineringen selv, blir maten dyr og eksklusiv. Hele verdensøkonomien blir rammet. Hagenes summing stilner og fuglenes sang blir kanskje borte. Det blir ikke like mange fugler igjen heller, om det meste av bær, frukt og frø forsvinner. Et dramatisk scenario. -Spesielt med tanke på vår økende etterspørsel etter insektspollinerte avlinger, som f.eks oljevekster (soyabønner, solsikker, raps o.l.) til fornybart biodrivstoff .

Og problemet ligger ikke bare i hagen på Fagertun, eller i Norge for den saks skyld. Dette er et globalt problem som har fått forskerne til å jobbe på spreng, birøkterne til å klø seg i hodet og forbrukerne til å undre seg på om honningen kommer til å bli dyrere.

Colony Collapse Disorder

Dette er et bilde fra en frisk kube.

CCD  (kolonikollaps-syndromet på norsk) er et fenomen som betegnes av at arbeiderbiene plutselig forsvinner fra kolonien/kuben.
De flyr ut for å sanke mat for så aldri å returnere. Konsekvensene av dette er at det blir for få arbeidere til å stelle og passe på yngelen.

En bikube rammet av CCD kan som regel kjennes igjen på at det er forlatte celler med yngel (egg, larver, pupper) i den. Dette er unormalt fordi bier vanligvis ikke vil forlate kuben før all yngel er klekket. Det vil også være et intakt matlager med både honning og pollen der. Noen ganger er dronningen, noen larver og et fåtall unge bier de eneste som er igjen. Og selv om det er mange andre, f.eks. biller, møll og andre bier som mer enn gjerne overtar forlatte kuber fulle av mat, så venter de allikevel noen dager før de kaster seg over en CCD-rammet kube.

Men hva er det som gjør at alle disse biene flyr ut og aldri kommer tilbake?

Mulige årsaker til CCD

Det har vært forsket grundig på CCD de siste årene uten at man har klart å komme fram til et entyding svar på årsaken til at dette skjer.

Sannsynligvis er det flere faktorer som spiller inn.

Noen av årsakene kan være: 

• Et virus (IAPV) som forårsaker skjelvinger, lammelser og død for biene.
• Neonicotinoid pesticides:  Her er det tre gifter det er snakk om: Clothianidin, Imidakloprid og Thiametoxam. Disse hører alle til en gruppe plantevernmidler/insektgifter som kalles neonikotinoider. De påvirker sentralnervesystemet til biene og gir dem hukommelses-, lærings- og orienteringsproblemer. De finner rett og slett ikke veien tilbake til kuben.
• Stress. Mange birøktere rundt i verden tøyer pollineringsesongen så biene får for kort tid til å komme seg mellom hver sesong.
• Varroa-midd. Dette er en blodsugende parasitt som etterlater seg åpne sår som kan infiseres.

Det er også noen som mener at genmodifiserte avlinger kan være synderne, selv om dette ikke kommer høyt opp på listen over sannsynlige årsaker.

At mobiltelefoner og mobilsignalsendere forstyrrer biene skal visstnok være sjekket ut. Allikevel er det forskere som mener å ha funnet ut at nettopp denne strålingen forstyrrer bienes retningssans.

I en artikkel publisert 30.11.2013, leste jeg at kolonikollaps-syndromet CCD ikke har angrepet biene i Norge (enda). Jeg håper inderlig at det stemmer.
USA er spesielt hardt rammet. CCD har drept over 10 millioner bikuber i Nord-Amerika siden 2007. Men problemet er dessverre verdensomspennende.

Bier er biologiske indikatorer. Det vil si at helsen til biene reflekterer den generelle helsen til miljøet. Når biene viser tilbakegang kan det være et tegn på at vi har et stort miljømessig problem!

Biemangelen i hagen min skyldes kanskje en kombinasjon av alt dette, eller bare noe, men en ting er sikkert; og det er at sommeren 2012 var våt og kald. Det ble en dårlig høst etterfulgt av en veldig kald, lang vinter og kald, sen vår. Stakkars bier, sier jeg...
Når høsten blir dårlig og biene ikke klarer å produsere så mange egg, blir det få bier i kuben om vinteren. Da blir det igjen vanskelig for dem å produsere nok varme til at kuben overlever. Spesielt når vinteren blir så kald og lang som i fjor.

I tillegg blir det uvergelig færre blomsterenger, mer monokultur og mer asfalt i landet vårt og verden forøvrig. Dette gjør sitt til at også villbier, humler og andre pollinerende insekter er på tilbakegang. De naturlige habitatene forsvinner.

Og villbier er faktisk de aller viktigste pollinererne vi har. De er enda mer effektive enn tambiene og størstedelen av bestøvingen faller på dem. For hundre år siden fantes det dobbelt så mange arter villbier her i verden. Nå er det viktig at vi legger alt til rette for at resten skal klare seg. De jobber for oss alle sammen. Og vi bør gi dem gode betingelser.

Tiltak

1.desember 2013 innførte EU et forbud (med noen unntak) mot bruk av de tre plantevernmidlene nevnt ovenfor. Dette forbudet skal gjelde i to år. Hipp hurra!

I mars 2013 trakk Mattilsynet tilbake godkjenningen av plantevernmiddelet imidakloprid for oljevekster som raps, fordi det viste seg at middelet/giften var påvisbar i pollen og nektar.
Fra 1. januar 2014 blir disse stoffene (nevnt over) forbudt i Norge også. (Jfr Trønder-Avisa)

For oss som har mulighet til å dyrke i hage eller på balkong, så kan og bør vi selvfølgelig bidra ved å unngå sprøytemidler og å dyrke flest mulig pollen- og nektarrike blomster.
Kanskje noen til og med føler seg inspirert til å starte med bier.



Det er uansett bedre å gjøre noe enn ingenting i det hele tatt . -Og husk... Biene og alle de andre pollinerende vennene våre liker enkle blomster fulle av pollen og nektar. Det er det beste vi kan tilby :)

Gjenoppfrisk gjerne kampanjen som Hageselskapet og Miljøverndepartementet satte igang i fjor. Der forkuserte de på humler, men det samme gjelder for bier. Sjekk ut summende hager!

Bli med å la hagene våre blomstre til sommeren!

Kilder:
pesticides linked to honeybee decline
bee-harming-pesticides-banned-europe
wildlife-risk-ban-pesticide-bee-death-neonicotinoids
colony-collapse-disorder.htm
nyheter/bier/utenriks/forskning/honning/31188697/
bier og mobiltelefonstråling
bee-colony-collapses-are-more-complex-than-we-thought

Denne gangen har jeg både egne og lånte bilder. Jeg hadde rett og slett ikke så mange bie-bilder. Jeg håper jeg får mulighet til å rette opp i det til sommeren.