Viser innlegg med etiketten Liljer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Liljer. Vis alle innlegg

søndag 27. august 2017

Gylne tider

 

Det har skjedd en forandring. Den samme som skjer hvert år. Det er høst i luften både morgen og kveld. Midt på dagen kan det fortsatt være sommer, men klesvasken som tørker i solen må plukkes inn før ettermiddagens lange skygger strekker seg over plenen. Ellers slår den seg i den fuktige luften.
Den asiatiske liljen 'Grand Cru' ton i ton med en ryllikplante. 
Hjemturen fra jobb går langs bølgene åkre gjennom gjennom et blidt Totenlandskap. Kornaksene har begynt å bøye hodene sine. Frøene i enden av hvert snerp søker mot jorden. Åkrene begynner å bli gyldne. Enkelte trær har fått sine første gule blader. Om morgenen ligger disen våt og sløret over landskapet og edderkoppspinn trer fram overalt med sine glitrende duggperler. Plenen er våt og (de små) sneglene i kjøkkenhagen har plutselig satt verdensrekord i formering og invitert hele storfamilien på fest. Spisskål og salat står på menyen. Desserten inntok de aller først i jordbærkassen, men det ser ikke ut til å ha påvirket matlysten nevneverdig. Eventuelt er den bare skjerpet. Når jeg tenker på alle de som har brunsnegler i hagen, skal jeg ikke si et pip for å klage på slektstreffet her. Det er mer enn nok mat til både meg og sneglene. De spiser hullene og jeg spiser det rundt. Vi kan sameksistere tross alt.

Flammebedet vokser seg nesten i høyde med pergolaen ettersom sommeren går mot høst.











Tette tuer med gullgul kransøye


Langs pergolaen justerer flammebedet temperaturen omvendt proposjonalt med gradestokken.
Det blir kjøligere i lufta og varmere i bedet.
Det spraker i gule, røde og oransje nyanser. Plantene vokser seg store og frodige. De lokker fram bier, humler, sommerfugler og fluer i hopetall. Det summer intenst og pollen fraktes fra blomst til blomst. Her er det prangende, stort og robust som gjelder. Alle vil ha full oppmerksomhet og de roper gjerne i munnen på hverandre. Det er helt greit. Jeg bare fryder meg.

Etasjeblomst 'Cambridge Scarlet,' nøkketunge 'Desdemona' i knopp og en daglilje jeg ikke husker navnet på...
En bie går inn for landing i en vakker Solbrud. 

Det er de gule fargene som dominerer. Aksnøkketunge, prydsvineblom, solsikker og marikåpe.

Solbrud, Telekia og Tagetes er alle attraktive for små flygende skapninger.

Det er tid for overflod og rikdom nå. Både blomster og grønnsaker byr seg frem og det er bare å høste i vei. Fargerikt og saftig. Nok for alle sanser, hus og mage. Det er ikke verdt å skjenke været framover en tanke. Her er det bare å leve i nuet. Nyte gleden som sildrer gjennom kroppen hver gang jeg kommer hjem og går inn gjennom hageporten. Det er så mye å se på, smake på og være en del av.



fredag 25. juli 2014

Juliregn



Det ble en kveld med bulder og brak i går. Tordenværet skrallet seg forbi med lynglimt i sikksakk. Strømmen gikk, vannkranen på kjøkkenet lyste opp og vi telte sekunder mellom lyn og torden. Det var ikke mange på det nærmeste.
Temperaturen var deilig og regnet frisket opp luften. Hagens kveldsdufter smøg seg opp på verandaen. Der satt vi med bøker, pc'er, katter og levende lys. Alle opptatt med sitt i sommerkvelden. Jeg var omsider inne på bloggen igjen etter en lang sommer uten nevneverdig aktivitet. Litt dårlig samvittighet, men ikke så mye. Det er tross alt nå sommeren er her og hagen er tilgjengelig døgnet rundt. Til vinteren får jeg nok bedre tid til å skrive og sortere bilder.
























Sommeren til nå har vært vidunderlig deilig.
Den gode vårvarmen fikk ikke nok og ble til het sommervarme.
Solen smiler og dagene har vært som barndommens minner om hvordan sommeren skal være. Det er om å gjøre og være tilstede for å lukte, smake, føle og nyte.

Når regnet kommer silende fra oven etter en varm dag, kan det knapt bli bedre.
I den tørre jorden, ligger lag på lag av tørste røtter og venter på at fuktigheten skal trenge ned. Varmen de siste dagene har tatt på enkelte planter, men det er utrolig hva litt vann kan gjøre.

I de store bedene, hvor jeg har plantet tett, ser det ikke ut til at tørken merkes. Der sørger plantene selv for å hindre fordampning. Sammen med et dekke av gressklipp, er tett planting det mest arbeidsbesparende trikset jeg vet for hagen min.





Bortsett fra det evinnelige graveprosjektet under pergolaen, går det fort i hagen.
Plantene blomstrer om kapp, men varmen gjør at de også visner fortere. Det er litt synd, men vidunderlig vakkert mens det står på. Min hovedaktivitet om dagen - i den grad det er noen aktivitet - er å klippe. Jeg klipper og klipper. Plantene vokser og vokser.

Kamille
















Kjøkkenbordet er dekket av brett med urter til tørk. Spise kan vi gjøre ute. Anisisop i gult og grønt sender sin deilige aroma opp til nesen min hver gang jeg vender på bladene. Kamillen har krympet og jeg rister forsiktig på brettet så den ikke skal gå fra hverandre. Sitronverbena tørker fort, mens oregano og sar henger på stilkene sine og bruker lengre tid. Den lodne eplemynten begynner endelig å bli sprø i kantene. Det skal bli mye god te og godt krydder til vinteren.


Ute blir visne stauder stusset og busker klippet i fasong igjen. Mye er avblomstret, men det dukker hele tiden opp noe nytt. Nå blomstrer liljer, roser, valmuer og ridderspore.
Samtidig begynner sensommerens blomster å vise farge. På solbrudens sorte knapper vokser tykke gule kronblader sakte ut. Solsikkene som fuglene har sådd, har kraftige knopper sprengfulle av gul livskraft. De vokser nesten utelukkende på feil steder, men jeg klarer ikke å slå meg så hard at jeg rykker dem opp...

Blodbeger og rosen William Baffin vokser ved buen inn til kjøkkenhagen. 

Louise Odier ønsker velkommen inn i urtehagen.

Tre navnløse riddersporer nyter sommer og sol.




















I kjøkkenhagen er de første spede potetene klare til å smakes. Squash høstes nesten daglig og salaten strutter.
Jeg må så nye omganger, men kvier meg litt i denne varmen. Ruccolaen er ferdig og rykket opp. Der må det i allefall nye frø i jorden. Gulrøtter, rødbeter og jordskokk skal få stå en god stund til. Sukkerertene har fått pinner å klatre i, og bønnene har endelig funnet raskeste vei til himmels. De ble sådd rett ut i år. Veldig sent, men med god spiring og null snegleangrep! Hipp hurra!





Hagen klarer seg fint selv i lange perioder. Det er det beste av alt. Jeg kan ha late dager hvor det meste jeg gjør er å snuse på hagens forskjellige parfymer og tygge på litt av det som er spiselig. Vårens hagejobbe-rus har stilnet. Nå er det tid for å høste og nyte. Knipe litt her og rufse litt der. Sette seg ned og la insektene jobbe i fred.

Kongeskjerm


Kvisthulen begynner å vokse seg til ekte hulefølelse.























Fortsatt god sommer :)

søndag 8. desember 2013

Navneløse liljer

Jeg har en letejobb foran meg i vinter... Jeg vil så gjerne vite hvilke liljer jeg har i hagen. Før hadde jeg full oversikt, men nå...


Jeg tenkte at jeg kunne vise fram de ukjente og håper at noen har forslag til hvem de kan være. Jeg starter med den vakre damen som viser fram sine knallorange pollenknapper på bildet over.
Hun ble valgt ut høsten 2012 av yngstejenta mi, og fikk plass i hennes del av bedet. 



Denne liljen havnet altså i handlekurven på en butikkrunde. Kanskje fra Plantasjen, men det kan ha vært en matbutikk for den del. Den blomstret litt sent, hadde bølgete kronblader med rosa kant ytterst, og fregner i midten. Den ble ikke veldig høy. Kanskje 60 cm om jeg husker riktig. Den sto litt i fare for å drukne i sine omgivelser.


I følge Martin (kommentarfeltet under) så kan dette være en orientalsk lilje med navn: Lilium Brasilia. Jeg har søkt opp denne liljen på nettet og den ligner fullstendig. Sannsynligvis har Martin helt rett! Tusen takk :)

Neste lilje ut, tror jeg at jeg vet hvem er. Det skulle være en helt vanlig kongelilje (som jeg har flere av), men den mangler den brunrosa fargen på utsiden av kronbladene.
Jeg mener å huske at den finnes i helt hvit utgave også, og det må jo være den som har sneket seg inn i bedet mitt. Sikkert feilmerket løk... Eller hva?



Det ser ut til at jeg kan ha rett i at liljen over er en hvit variant av Kongelilje. I følge Karsten F så er det nettopp en Lilium Regale 'alba'. Tusen takk, Karsten:)

Den neste har jeg ikke peiling på, rett og slett. Irriterende nok. Den ble også satt høsten 2012. (Hva var det jeg tenkte på den høsten..?)
Det er en ganske stram lilje. Sterk stilk og ryddige blomster. Middels høy, den også.



I følge Karsten F (kommentarfeltet under) så kan liljen over være en asiatisk lilje ved navn: Lilium 'Rosella's Dream'. Det jeg finner av bilder og omtale av denne liljen på nettet ser ut til å stemme veldig! Virkelig morsomt! Jeg tror jeg får navn på alle liljene mine, jeg :)

Da jeg flyttet hit, sto det en lilje midt inne i en spireahekk langs verandaen. Den tror jeg ganske sikkert er en tigerlilje. Den er nydelig orange, med prikker på kronbladene og bulbiller i bladhjørnene.



Jeg skal nok spre denne damen ut i flammebedet mitt! Der vil hun passe bedre enn inni den lysrosa prisessespireaen.

Etter å ha lest meg opp på Lilium lancifolium, Tigerliljen, (nok en gang Karsten F) så fant jeg ut at den er spiselig for mennesker, men giftig for katter. Selv det å slikke blomsterstøv ut av pelsen er giftig for kattene. (Forårsaker nyresvikt!) Hmm... Kanskje jeg må ut å klippe pollenknapper til sommeren da...

Den siste liljen jeg lurer på er en jeg har hatt i mange år. Den blir høy og dufter helt fantastisk. Den blomstrer ganske sent og ofte kan den bli litt stygg om det er for mye regn. Det kommer mengder av blomster på den og den blomstrer over en lang, lang periode. Jeg bare brekker av stygge blomster etterhvert. Det hender at fuglene hakker hull i de svære knoppene. Blomsten åpner seg allikevel, men blir litt fillete så klart..






Denne siste liljen kjøpte jeg antagelig fra Zimtrade. Jeg må se om jeg kan finne igjen noen gamle bestillingslister derfra. 
Jeg blir veldig glad om noen skulle kjenne igjen noe her:) 

Her fikk jeg to forskjellige alternativer. Karsten F foreslår Lilium 'Silk Road' og Mariann nevner Lilium 'Triumphator'. Begge ligner veldig, men jeg syns Triumphator lyder kjent. Jeg heller til å tro at det er nettopp den liljen jeg har. Uansett så må jeg si tusen takk for alle tips:)

Nå har endelig snøen kommet til Fagertun også. Det laver ned ute, og inne tenner vi det andre lyset i adventstaken.

Ønsker alle som er innom en god og stemningsfull 2. søndag i advent :)