onsdag 20. mars 2013

Mynte

Blant favorittene mine i urtehagen er det ikke mange som slår Myntene. Spesielt Peppermynten. Den bruker jeg nok aller mest. Peppermynte-te er godt året rundt og sjokoladekaker blir rene after-eight-kaker med en raus neve finhakkede blader i røren. Jeg drysser gjerne peppermynte på iskrem og fruktsalat også.
Egentlig er det vel Grønnmynten som er best egnet til matlaging. Bladene kan spises både rå og kokte.
I England er det den mynten som blir mest dyrket. Der lager de mintsauce som fast tilbehør til lam. Det har jeg ikke forsøkt - enda.

Her er en stor tue Peppermynte (bak tønnen) og en lav tue sitronmynte (bak til venstre).

Alle mynter bør formeres ved rotdeling. Dette fordi de har en tendens til å krysse seg med hverandre og gi frøplanter av dårligere kvalitet. -Og det vil vi jo ikke ha.
Mynte har imidlertid krypende jordstengler og underjordiske utløpere så deling er null stress. Det er i grunnen mer stress å holde myntene på plass der en ønsker dem. De eier ikke hemninger og baner seg fram med røtter som slynger seg både over og under jorden. De tar ikkke fem øre for å presse ut større naboer eller kvele de små. Vil de vandre ut i hagen så gjør de det. Eller mellom hellene ut på parkeringsplassen kanskje? No problem...
Fysiske sperrer er nok den beste løsningen.( Da puster i hvertfall alle naboplanter lettet ut!)
Kassene mine duger greit, og om man dyrker i bed er det ofte anbefalt å plante dem i nedgravde bøtter uten bunn. Bare husk å la kanten stikke litt over jorden, ellers stikker det straks en blekksprutarm eller fem over kanten for å teste terrenget på utsiden.

Grønnmynte

Bilde av grønnmynte lånt fra nettet.
Mentha spicata tilhører Leppeblomstfamilien. Den er en buskaktig flerårig urt som har sin opprinnelse i Middelhavsområdet. Den er imidlertid så hardfør at den kan dyrkes over det meste av Norge. Grønnmynte trives best i fuktig og næringsrik jord, i sol eller halvskygge. Fordi den bruker opp næringen i jorden der den står, bør den flyttes til ny jord minst hvert fjerde år for å opprettholde frodigheten.

Grønnmynte har grønne eller rødbrune opprette stengler og blankgrønne blader uten bladskaft. (I motsetning til Peppermynte.) Bladene er tannete i kanten og har kraftige bladnerver. Den blomstrer på sensommeren med rosa eller lilla små blomster i 3 til 10 cm lange aks. Hele planten kan bli opptil 1 meter høy. Hos meg blir den vel ca 50 - 60 cm. 

I England kalles den for Spearmint. Det gir meg assosiasjoner til tyggegummien som den sikkert er med på å smaksette.


Krusmynte

Bilde av Krusmynte fra nettet.
Mentha spicata var. crispa er en variant av grønnmynte.
Den har som navnet sier, krusete blader og blir ca 50 cm høy.
Ellers har den de samme egenskapene som grønnmynte. De er begge mildere enn Peppermynte, og derfor å foretrekke til urte-te og medisinsk behandling av barn.

De karakteristiske krusete bladene er morsomme, men også litt upraktiske i og med at det fort fester seg litt mer rusk i alle rynkene.

Selv har jeg en til tider dryssende bjørk hengende over urtehagen min, og det er alltid mer bjørkefrø gjemt i krusemyntebladene enn i de andre.

Bladene bør høstes når blomsterknoppene såvidt begynner å bli synlige.
Noen ganger høster jeg hele stilker og henger til tørk, men jeg plukker også av blader og tørker løst. Da kan plantene få blomstre også - til stor glede for både meg og biene.


Og skulle du ha forlagt nøkkelen til medisinskapet, så fortvil ikke!
De medisinske virkningene av grønnmynte og krusemynte er mange:

  • behandling av diaré, kolikk og fordøyelsesplager
  • behandling av feber, betennelsessykdommer og hodepine
  • behandling av hikke
  • behandling av halsbetennelse, forkjølelse og hoste
  • den virker kvalmedempende
  • den virker krampeløsende
  • den virker tarmgassdempende
  • den virker magestyrkende
Ikke så verst hva?!


I tillegg kan det å tygge grønnmynteblader virke effektivt mot dårlig ånde (smaker sterkt av tannkrem, så det virker jo logisk), samtidig som det skal gjøre tennene hvitere og virke lindrende på munnsår.


Vi snakker virkelig om en superurt! 

Og du, for sikkerhetsskyld; det er ingen bivirkninger knyttet til normal bruk av Grønnmynte.


Peppermynte

Mentha x piperita er en hybrid i mynteslekten. Den er en steril krysning mellom Grønnmynte og Vassmynte og kan dermed ikke såes fra frø.

Bilde av Peppermynte fra nettet.
Men hvor mange ganger har jeg vel ikke sett frøpakker merket med Peppermynte..?
Mest sannsynlig er det Grønnmyntefrø, men helt sikkert er det i allefall at det ikke er Peppermynte som spirer om du sår dem...

Peppermynte har firkantete røde stengler og mørkgrønne blader. Den dufter fantastisk, berusende, deilig peppermynte, og oljen som utvinnes fra den brukes som smakstilsetning i konfekt, kaker og desserter. Den blir inntil 60 cm høy og blomstrer nydelig i rosa-lilla aks.








Peppermynte kan også brukes for å oppnå medisinsk virkning:

Fordøyelsesplager:

  • Flere kliniske studier utført i Danmark og England har vist at peppermynteolje kan dempe symptomene på irritabel tykktarm, en lidelse som det finnes få andre virksomme midler mot. 
  • Peppermyntete er kanskje et av de beste midlene vi har ved kolikksmerter og kramper i magen hos både barn og voksne.
  • Peppermynten har en mildt bedøvende virkning på mageslimhinnene og virker på den måten som et antibrekkmiddel.
  • Det finnes mange gallesteinspasienter som har hatt gode erfaringer med peppermyntete.
  • Peppermyntete kan ellers anbefales ved kvalme og oppkast.

Smertestillende og kløedempende effekt:


  • Preparater som Mentolatum, Japansk peppermynteolje og Tigerbalsam, som alle inneholder mentol, blir brukt i stort omfang til smertelindring ved hodepine, migrene og lidelser i muskler og skjelett. 

Luftveislidelser:


  • En urtete med peppermynte kan være nyttig ved vanlig forkjølelse, da urten har vist seg å ha virushemmende egenskaper og samtidig virke svettedrivende. 


Bivirkninger:
Det er verdt å merke seg at personer som lett får halsbrann bør unngå Peppermynte, da den kan forverre plagene. Den muskelavslappende virkningen av Peppermynte kan nemlig  gjøre at lukkemuskelen mellom spiserøret og magen også blir avslappet, noe som fører til at magesyre kommer opp i spiserøret og forårsaker halsbrann.

Ellers regnes Peppermynte som en trygg urt å bruke i te, men på grunn av relativt høyt innhold av garvesyre bør langvarig og sammenhengende bruk unngås.

Ref. Urtekildens planteleksikon

Eplemynte

Bilde av Eplemynte fra nettet.
Mentha Suaveolens har en mildere smak enn Peppermynte. Den har dunete, runde blader og en frisk epleaktig smak. Den egner seg godt i matretter hvor en ønsker et mer dempet myntepreg.

Den trives best i full sol i næringsrik og noe kalkholdig jord. 

Den dyrkes og brukes som de andre myntene. Den har litt lysere blomster, kjennes lodden ut og er rett og slett litt mildere på alle måter.

Hos meg deler den kasse med Krusmynte og Gullmynte. Det er absolutt ikke helt ideelt. De krangler innbyrdes som søsken flest og det blir vel ikke ro i kassen før jeg har splittet trioen. 

Foreløpig er ikke Eplemynten den som viser de spisseste albuene.





Gullmynte og Sitronmynte

Jeg har kjøpt min Gullmynte, men jeg har litt problemer med å finne informasjon om den. Lurer litt på om det egentlig kan være det samme som Mentha x gentilis 'Variegata', såkalt Ingefærmynte, men jeg er absolutt ikke sikker.

Uansett er den vakkert gullbroket med typisk myntesmak og duft. Kanskje litt mer krydderaktig. Den står som sagt sammen med Krusemynte og Eplemynte hos meg og er helt klart uromomentet i flokken. Den breier seg så godt den kan og vil nok klare å presse vekk de andre om jeg ikke går til aksjon.

Sitronmynten min står i egen kasse. Den er liten og lav i forhold til de andre. Bildet til venstre er ikke mitt eget og jeg er heller ikke sikker på om det er en gullmynte eller eventuelt en gullbroket sitronmynte (om det finnes). Min sitronmynte er helt grønn, men blomstene ligner på dette bildet. Sitronmynten dufter sterkt av sitron og jeg bruker den litt i te og ellers til fiskeretter.

Flere mynter har jeg ikke nå, men det finnes utallige fler. En munk som skrev om myntene (de var opptatt av urter, munkene) uttrykte at han heller ville telle gnistene fra en vulkan. Det finnes hundrevis av varieteter som fortsetter å lage nye hybrider...

Jeg må nok ta noen bilder av urtene mine til sommeren. Denne bloggingen var langt utenfor mine tanker da jeg fløy rundt med kameraet i fjor. 

Jeg må jo også si at jeg bruker urtene endel i buketter. Både til pynt og til praktisk bruk. På jobben pleier jeg å ha én vase med blomster fra hagen (kun til pynt) og én med urter som jeg bruker til te. - Og der er myntene selvskrevne :)













12 kommentarer:

  1. Takk, takk for nyttig og lærerikt innlegg! jeg har ikke turd å plante ut mynte i feriehagen, men hadde ett år eplemynte i en krukke. Dessverre var jeg ikke klar over at den trengte litt hjelp til å overvintre. Er den egentlig herdig? Likte den godt, kanskje jeg skal prøve igjen.

    SvarSlett
  2. Takk for et flott og nyttig innlegg! Vi har litt mynte i hagen, men har vel ikke brukt den til noe. Det kan det bli en slutt på i år, for her var det mange gode ideer og mange nyttige anvendelsesområder.

    SvarSlett
  3. Vilket fantastiskt inlägg! Jag såg din blogg hos 'Hagen Vår', mynta måste jag ha i trädgården! Till våren, om det blir vår någon gång, har jag planerat att anlägga en speciell rabatt till mina myntor! Det blir härligt! Jag är särskilt förtjust i Marockomynta till te och Ingefärsmynta som jag har i sallader.
    Tack för titten.
    Hälsningar Maria

    SvarSlett
  4. Og jeg er en av de mange som har blitt lurt til å kjøpe peppermynte frø - jaja sånn kan det gå. Men grønnmynten skal jeg da iallefall så i en bøtte . Har bodd et par år i England og mytegelè er bare blitt et must til lam. Ideen bak å så mynte var nettopp å lage selv , men så var det teori og praksis da ... :)

    SvarSlett
  5. Kjempeflott innlegg, jeg elsker mynte og har mengder av forskjellige sorter i digre terrakottapotter. De klarer også vinteren, ihvertfall de som er herdige. Kjempefin urt som kan brukes til mye, både helsemessig og ikke minst som ren nytelse :)

    SvarSlett
  6. Jeg har alltid hatt mine mynter i krukker, for som du skriver så tar de seg utrolig rskt tilrette om de far sjangsen. Flott innlegg!

    SvarSlett
  7. For en utrolig flott og informativ blogg du har. NÅ fikk jeg lyst til å gå ut i hagen NÅ! Synd det er snø. Legger deg til i blogglisten min, så jeg kan følge med på alle dine hagesysler.
    Ha en fin dag.
    Marte

    SvarSlett
  8. Heisan. Skal sei du har skrive eit informativt innlegg om mynte. Må studera myntene mine når dei kjem fram og sjå kva eg eigentleg har.... God påske helsing frå meg.

    SvarSlett
  9. Hei

    Her hadde du virkelig en flott oversikt over div mynte. Takk for at du deler den med oss!

    Ønsker deg en fortsatt fin palmesøndag.

    SvarSlett
  10. Liebe Gerd....danke für die vielen Informationen zur Minze....ich habe mir deinen Text mit dem Übersetzungsprogramm ins Deutsche übersetzt...funktioniert sehr gut..;-)
    Bei mir im Garten gibt es nur die Pfefferminze...wobei man sehr auf die Auslüfer achten muss....Sie wächst überall hin, auch da wo man es nicht will.

    Ansonsten habe ich noch die Zitronenmellisse, wir verwenden sie manchmal sogar im Grünen Salat.....
    Weitere Kräuter sind majoran...Estragon...Schnittlauch...Salbei, Zitronensalbei, Thymian, Liebstöckel, Lavendel, Rosmarin usw.

    Ich wünsche dir schöne Vorweihnachtstage.....viele liebe Grüße nach Norwegen....Erwin

    SvarSlett
  11. Det var veldig finnt ja :) jeg leter etter steder hvor jeg kan kjøpe forskjellige sorter mynte, men finner bare de vannige typer. Har du tips hvor det fås kjøpt eplemynte, sjokolademynte etc?
    Lykke til!

    SvarSlett