Nå er det tiden mellom vår og sommerblomstring her på Fagertun. De siste vårblomstene blomstrer fortsatt, men kronbladene daler for hver dag og for hvert regnskyll.
Noen tulipaner står fortsatt, enkelte narscisser blomstrer som bare det, men det blir mer og mer grønt i bedene etter den fargesprakende vårprakten.I bedet til yngstejenta mi, blomstrer det fortsatt noen fylte perleblomster.
Ellers i hagen er disse forlengst avblomstret.
Etter hagemessen på Lillestrøm fikk jeg noen knoller av moren min. Jeg spurte på bloggen hva det var og fikk til svar at det sannsynligvis var Incarvillea delavayi.
Nå blomstrer disse i rosa med gult svelg. Jeg vet ikke om de har noe norsk navn? Kanskje noen andre vet?
Det blir kanskje slik som med georginer?
Uansett er det en velkommen blomstring i hagen de presterer akkurat nå. De ser ut til å trives bra og er fine å se på.
Jeg kan bare tenke meg hvor fristende det gule svelget må være for alle nektarsugne, flygende skapninger.
Lurer på hvordan det er å sitte der inne i det gule rommet med rosa striper og høre regne tromme på kronbladene...
De må jo bli salige av mindre.
Løytnantshjertene blomstrer også nå. Jeg delte en stor plante i fjor høst, så nå har jeg mange mindre tuer spredt rundt i hagen.
Jeg brukte av disse til borddekorasjonene i konfirmasjonen på søndag, så det er litt uttynnet i rekkene her. Jeg gleder meg til alle småplantene vokser seg til. De er utrolig fine på denne tiden når det er mangel på andre planter i blomst.
Det er en plante som jeg egentlig burde hatt i urtehagen. Den kalles også karriplante og har en deilig aroma. Bladene er fine å drysse over nykokte poteter eller i suppe.
Den er best å bruke mens den er ung og myk i bladene.
I vår kjøpte jeg en Anemone fra Zimtrade. Anemone leveillei.
Nå blomstrer den vakkert i hvitt med et dryss av blått pudder på baksiden og med de nydeligste blå pollenknapper inni.
Kanskje de ble forbyttet, eller kanskje de egentlig er ganske like.
Uansett er den nydelig og litt annerledes. Ca 30 cm høy og forløpig ganske så spinkel. Jeg håper den vil trives og legge på seg.
Ellers i hagen er det duppesoleier som synger på siste verset og allium som akkurat er i ferd med å slå ut i blomst. Jeg setter noen allium hver høst og venter på at de skal øke i antall. Jeg er veldig glad i disse løkene, selv om bladverket gulner allerede før blomsten er fullt utsprunget.
Her er en knopp som er i ferd med å åpne seg. Hver enkelt blomst blir som en liten stjerne i et rundt fyrverkeri av en kuleformet blomst.
I gamlehagen min så sådde de seg uhemmet og det ble stadig flere og flere. Jeg håper de vil gjøre det her også.
Denne som det er bilde av her heter Allium 'Purple Sensation'.
Alle bildene er tatt i ettermiddag, så disse plantene blomstrer akkurat nå.
Det er jo noen tilsammen, men det er ikke slik at helhetsinntrykket er mye blomster.
Det er snarere grønt.
Jeg må oppsøke hver enkelt blomstrende plante for å beundre blomstringen.
Nå er de enkeltindivider. Senere på sommeren blir bedene mer som en stor organisme som fungerer som en enhet fra avstand.
Solbruden min som jeg hadde med i x-faktor finalen til Moseplassen, har masse knopper, men er enda ikke i blomst.
Den røde bjørken har skiftet farge fra lysegrønt til mørk rødt. Den er veldig fin syns jeg, og bidrar med farge når det trengs. (Den bidrar i grunnen hele tiden.)
I et mørkt hjørne skinner en gul vortemelk. Den må jeg prøve å dele. Det hadde vært veldig fint med flere.
En lett sky av hvit saxifraga lyser også opp. Den kunne forresten trengt et mer egnet bed...
Jeg har ikke noe ordentlig steinbed.
Men det får bli senere... Nå har jeg nok prosjekter på gang ;)
Ha en riktig god kveld:)
Right now my garden is in the gap between spring and summer. Fading springflowers are greeting perennials in their early bloom. It is more green than other colours on the gardenpalette, and I am eagerly anticipating all the buds to burst into bloom.
