Hageprosjekter 2019 - Klatrebuer i kjøkkenhagen

Noen prosjekter er enklere å gjennomføre enn andre. Nye klatrebuer i kjøkkenhagen er et eksempel på et relativt raskt prosjekt som gjør mye ut av seg - og er til både pryd og nytte. Det eneste jeg trengte for å lage buene var armeringsnett, vinkelsliper, noen kramper, litt ståltråd og 4 ungtrær til kanting og stabilisering.

Buene ble satt opp mellom to og to kasser i kjøkkenhagen, så kassene i seg selv ble også viktige for å ha noe å feste buene i.

Idéen til disse buene kom til fordi jeg ble så fornøyd med bønnetunnelen jeg laget i fjor. Den eneste forskjellen på buene og tunnelen er at buene er laget fra kortside til kortside på kassene, mens tunnelen går i kassenes hele lengde.

Fra innsiden av bønnetunnelen

Bønnetunnelen er like høy som buene, men mye smalere.

Årsaken til at jeg falt helt for tunnelen var at vi kunne plukke bønner fra taket. Det ga en helt fantastisk følelse av frodighet!

Det vanskeligste med de nye buene var egentlig å overbevise faren min om at det ikke er noe problem å frakte to armeringsnett á 5 ganger 2 meter i en vanlig bilhenger. Hans bilhenger..
Heldigvis var selgeren hos byggevarehandelen enig med meg, og ved hjelp av jekkestropper rullet vi nettene sammen og løftet hele rullen opp i hengeren.

Jeg delte armeringsnettene på langs med vinkelsliper og skjøtet sammen en hel lengde på 5 meter, med en del av den andre lengden slik at jeg fikk tilpasset høyden på buen til den allerede eksisterende buen som danner inngang til kjøkkenhagen.

Nettene slo jeg fast til kjøkkenhagekassene med kramper. Skjøten ble sikret med ståltråd. Enkelt og greit. Jeg laget to slike buer. For å stabilisere dem sagde jeg ned 8 ungtrær og bøyde dem slik at de passet til ytterkantene av buene. Disse ble også festet med ståltråd til nettet, samt en skrue nederst.

Nå står det tre buer på rad som en slags åpen klatretunnel inn i kjøkkenhagen.
Ingen av buene er helt like og symmetriske, men så er de heller ikke fabrikkproduserte. Det er akkurat det jeg liker så godt med å lage slikt selv.

Juni ble brukt til å bytte ut gresset mellom kassene med heller. Hele kjøkkenhagen har med det endret preg og jeg slipper å manøvrere gressklipperen rundt alle kassene.

Innvendig er buene flankert av krukker med klatreplanter. Disse får klatre i buene sammen med bønner som er plantet i kortenden av hver kasse.

Armeringsnettet er ganske usynlig på avstand. Det er først når plantene dekker buene at de blir ordentlig synlige. Det synes jeg er bra, for det er i overkant mye som er klemt inn i kjøkkenhagen og urtehagen. Men slik må det bli. Jeg ønsker å dyrke mest mulig på den plassen jeg har, samtidig som jeg vil bevege meg fritt og føle at jeg omsluttes av hagen. Da er det fint å dyrke i høyden. Og plassen mellom kassene er jo ledig - hvis bare plantene beveger seg et par meter opp i luften før de hilser på plantene i nabokassen.
Jeg har altså plantet bønner og blomster sammen i år. Det har jeg ingen erfaring med fra før. Det blir spennende å se om de klarer å sameksistere.

Den ene buen skal dekkes av klokkeranker og bønner. Den andre buen av praktvindel og bønner.
Foreløpig ser klokkerankene ut til å lede, med vindelen som en noe blek og frossen nabo på buen ved siden av. Men nede fra bakken begynner bønnene å skyte fart. De ser hverken bleke eller frosne ut. Niks, de har blikket rettet oppover er neppe innstilt på å la seg hindre på ferden til topps i armeringsbuene.

Den smale buen er nesten usynlig på bildet, men etterhvert vil den også dekkes av blomster

Den smale buen som sto der fra, før har en William Baffin rose på hver side - i tillegg til en krukke med blodbeger som skal få overta i høyden. Godeste William har ikke vist tegn til å bli særlig høy, men slik er det når man bor i en litt tøff herdighetssone. Da kan blodbeger være fint å ty til.

Vel, i kjøkkenhagen skjer det altså mye. Her dyrkes det tredimensjonalt og det er alltid plass til litt til. Jeg behøver ikke bøye meg for å kunne gå innunder plantene, men ønsker jeg å sette meg nedpå litt, står det både en benk og to stoler klare.  Det er alltid spennende å ta en runde i kjøkkenhagen. Jeg prøvesmaker og småspiser. Jeg plukker inn til middag og jeg måler hvor langt opp i klatrestativene blomster og bønner har kommet siden forrige inspeksjon. Her vokser det ikke bare grønnsaker, men også glede og ikke minst; forventninger!


Jeg linker til TrädgårdFägring. En samlingsplass for alle Nordiske hagebloggere.

Hageprosjekter i et nytt år

Nå er 2014 her med en uendelighet av nye ønsker og planer for hagen. Det viser seg som vanlig at en lang høst og vinter gir rom for masse-utklekking av både realistiske og ganske håpløse prosjekter. - Og enda skal hodet mitt få surre på høygir i 3-4 måneder til uten å bli distrahert av ordentlig hagearbeid. Jeg kan sitte å lese i en hagebok for så å bli oppmerksom på at jeg har lukket øynene og egentlig bare ser min egen hage fylles av det jeg nettopp leste om.  Eller jeg må spole hagefilmen tilbake på grunn av at jeg ikke har fått med meg de siste fem minuttene... fordi jeg så for meg en hagedam som flyttet seg rundt i hagen min, endret fasong og tilslutt ble til en bekk som sildret ned skråningen og forsvant i dammen utenfor gjerdet.

Det er imidlertid en del prosjekter som har fulgt meg i flere år. De bør selvsagt prioriteres. Selv om det er de vanskeligste, tyngste og kjedeligste...

For eksempel komposthaugen min. 

Den skal omgjøres til store binger med lokk. Det skal se både ryddig ut og være lettvint og praktisk. Men først må haugen som er der fjernes, for de nye bingene skal jo være på samme sted. Og så må materialer kjøpes og fraktes hjem, ja og bingene snekres selvfølgelig! 

Uæh! Det er kjedelig! 

Jeg vil heller snekre nye kasser til kjøkkenhagen og plante til med en gang. 

Det er mye morsommere enn å flytte rundt på gammelt plantemateriale fullt av brennesle og annet ugress. Jordvepsebol er det sikkert i haugen også!

Men i 2014 skal jeg til pers... Det skal bli året da Fagertun skal kunne smykke seg med flotte kompostbinger. Minst fire, fem stykker! 

Et annet tungvint prosjekt er uthuset som henger som en sekk over den ujevne grunnen min. Det er ikke salrygget, tvert i mot. Det heller ned i begge ender. Som en katt som skyter rygg. Bare ikke riktig så mye. I fjor da jeg fikk tømt hele uthuset, ga det en merkelig følelse av båt å bevege seg der inne. Gulvet heller i alle retninger. Man må nesten ta attersteg på vei fra den ene enden til den andre. Og det uten å ha rørt en eneste ankerdram. 

Uthuset har tidligere rommet en utedo, et lite kufjøs, vedskjul og høyloft. Der høyloftet var, faller takbordene ned og høyet kiler en i nakken. Der kua sto er det fortsatt  igjen litt talle på gulvet, og gulvbordene er så nedslitt at kvister og årringer stikker opp som myke kuler under bena. Der utedoen var, er det et koselig lite kvadratisk vindu på høykant og ikke noe gulv. Det ligger riktignok noe mystisk brunt og gammelt der nede, med masse bøss og støv over, og jeg kan jo gjette hva det er... Selve kassen med setehullet er borte forlengst. 

Utvendig er uthuset kun malt på to sider. Forfra så ser det ut til å sige ned mot venstre. Døren er ødelagt og holdes igjen ved hjelp av en lang bambuspinne og et gammelt bord. Når det blåser som verst så fyker den opp og minner meg på at noe må gjøres.

Utenfor den ene bakveggen lå det masse skrot og søppel som jeg fjernet i fjor. Det viste seg at jord og brask hadde samlet seg langt oppover veggen og gjort bordene råtne i nederkant. Jeg må nok skifte ut bordkledningen hele veien.

Taket er tett heldigvis og derfor kan jeg bruke uthuset til oppbevaring av hagemøbler og diverse annet. Det er superpraktisk!

Til våren håper jeg å få hjelp av pappa og svogrene mine til å jekke opp uthuset i venstre forkant og bytte ut noen råtne bjelker.

De siste par årene har hekken min skrantet. Det er skikkelig trist! Det dreier seg om en gammel søtmispelhekk som var frittvoksende da jeg flyttet hit. Jeg sagde den ned til 30-40 cm og den skjøt på ny og ble en fin klippet hekk. Nå ser den imidlertid ikke frisk ut. Noen av de gamle stammestubbene ser ut til å råtne og bladverket ellers virker å være angrepet av noe som minner om meldugg. Flere og flere av plantene i hekken har blitt gråskimrende og skrantne med små blader og lite vekstkraft. 

Jeg antar at den ikke likte behandlingen min og har blitt svekket og syk. 

Sannsynligvis bør jeg fjerne den og plante en erstatning. Det blir en fryktelig jobb er jeg redd. En ting er å sage ned, men hva med røttene!?  Og hva skal jeg erstatte hekken med? Jeg tror det er greit med noen måneders tenkepause her. Det kan jo være at andre løsninger enn en ny hekk dukker opp da. 

Når det gjelder selve pergolaen, vil jeg grave ut bakken inni. Den må jevnes så det blir lik takhøyde hele veien. Om jeg sår til med gress etterpå eller får tak i heller og grus, vet jeg ikke enda. Det jeg vet, er at jeg vil bruke gresstorven jeg fjerner til å fylle i de kjøkkenhagekassene som jeg har planer om å snekre til våren. På den måten kommer alt til nytte og det blir mindre jord å skaffe til kassene. 

Utfordringen er at torven ikke kan fjernes før telen har gått, kassene kan ikke fylles med torv før de er snekret og satt på plass, og grønnsaker kan ikke sås eller plantes ut før alt dette er ferdig. 

Pussig, men jeg synes jeg dumper opp i det samme hektiske tidspresset hvert år. Plantene må stå på vent til bedet er laget...

Her skal den nye kjøkkenhagen få boltreplass!

Og helt tilslutt må jeg jo nevne skråningen og naturtomten bak uthuset. Der sagde faren min ned masse trær i sommer og jeg har store planer for området.
Men rekker jeg å begynne på dem i 2014? Se det er kanskje mer tvilsomt.
Uansett så får haugen med kvist og kvast være mitt bidrag til alle ville skapninger som kunne tenke seg å overvintre på Fagertun. Jeg lover at det ikke er nubbesjans for at jeg kommer til å fyre opp haugen, så alle skulle være trygge.