Hageprosjekter 2019 - Klatrebuer i kjøkkenhagen

Noen prosjekter er enklere å gjennomføre enn andre. Nye klatrebuer i kjøkkenhagen er et eksempel på et relativt raskt prosjekt som gjør mye ut av seg - og er til både pryd og nytte. Det eneste jeg trengte for å lage buene var armeringsnett, vinkelsliper, noen kramper, litt ståltråd og 4 ungtrær til kanting og stabilisering.

Buene ble satt opp mellom to og to kasser i kjøkkenhagen, så kassene i seg selv ble også viktige for å ha noe å feste buene i.

Idéen til disse buene kom til fordi jeg ble så fornøyd med bønnetunnelen jeg laget i fjor. Den eneste forskjellen på buene og tunnelen er at buene er laget fra kortside til kortside på kassene, mens tunnelen går i kassenes hele lengde.

Fra innsiden av bønnetunnelen

Bønnetunnelen er like høy som buene, men mye smalere.

Årsaken til at jeg falt helt for tunnelen var at vi kunne plukke bønner fra taket. Det ga en helt fantastisk følelse av frodighet!

Det vanskeligste med de nye buene var egentlig å overbevise faren min om at det ikke er noe problem å frakte to armeringsnett á 5 ganger 2 meter i en vanlig bilhenger. Hans bilhenger..
Heldigvis var selgeren hos byggevarehandelen enig med meg, og ved hjelp av jekkestropper rullet vi nettene sammen og løftet hele rullen opp i hengeren.

Jeg delte armeringsnettene på langs med vinkelsliper og skjøtet sammen en hel lengde på 5 meter, med en del av den andre lengden slik at jeg fikk tilpasset høyden på buen til den allerede eksisterende buen som danner inngang til kjøkkenhagen.

Nettene slo jeg fast til kjøkkenhagekassene med kramper. Skjøten ble sikret med ståltråd. Enkelt og greit. Jeg laget to slike buer. For å stabilisere dem sagde jeg ned 8 ungtrær og bøyde dem slik at de passet til ytterkantene av buene. Disse ble også festet med ståltråd til nettet, samt en skrue nederst.

Nå står det tre buer på rad som en slags åpen klatretunnel inn i kjøkkenhagen.
Ingen av buene er helt like og symmetriske, men så er de heller ikke fabrikkproduserte. Det er akkurat det jeg liker så godt med å lage slikt selv.

Juni ble brukt til å bytte ut gresset mellom kassene med heller. Hele kjøkkenhagen har med det endret preg og jeg slipper å manøvrere gressklipperen rundt alle kassene.

Innvendig er buene flankert av krukker med klatreplanter. Disse får klatre i buene sammen med bønner som er plantet i kortenden av hver kasse.

Armeringsnettet er ganske usynlig på avstand. Det er først når plantene dekker buene at de blir ordentlig synlige. Det synes jeg er bra, for det er i overkant mye som er klemt inn i kjøkkenhagen og urtehagen. Men slik må det bli. Jeg ønsker å dyrke mest mulig på den plassen jeg har, samtidig som jeg vil bevege meg fritt og føle at jeg omsluttes av hagen. Da er det fint å dyrke i høyden. Og plassen mellom kassene er jo ledig - hvis bare plantene beveger seg et par meter opp i luften før de hilser på plantene i nabokassen.
Jeg har altså plantet bønner og blomster sammen i år. Det har jeg ingen erfaring med fra før. Det blir spennende å se om de klarer å sameksistere.

Den ene buen skal dekkes av klokkeranker og bønner. Den andre buen av praktvindel og bønner.
Foreløpig ser klokkerankene ut til å lede, med vindelen som en noe blek og frossen nabo på buen ved siden av. Men nede fra bakken begynner bønnene å skyte fart. De ser hverken bleke eller frosne ut. Niks, de har blikket rettet oppover er neppe innstilt på å la seg hindre på ferden til topps i armeringsbuene.

Den smale buen er nesten usynlig på bildet, men etterhvert vil den også dekkes av blomster

Den smale buen som sto der fra, før har en William Baffin rose på hver side - i tillegg til en krukke med blodbeger som skal få overta i høyden. Godeste William har ikke vist tegn til å bli særlig høy, men slik er det når man bor i en litt tøff herdighetssone. Da kan blodbeger være fint å ty til.

Vel, i kjøkkenhagen skjer det altså mye. Her dyrkes det tredimensjonalt og det er alltid plass til litt til. Jeg behøver ikke bøye meg for å kunne gå innunder plantene, men ønsker jeg å sette meg nedpå litt, står det både en benk og to stoler klare.  Det er alltid spennende å ta en runde i kjøkkenhagen. Jeg prøvesmaker og småspiser. Jeg plukker inn til middag og jeg måler hvor langt opp i klatrestativene blomster og bønner har kommet siden forrige inspeksjon. Her vokser det ikke bare grønnsaker, men også glede og ikke minst; forventninger!


Jeg linker til TrädgårdFägring. En samlingsplass for alle Nordiske hagebloggere.