En liten morgenrunde

Tulipa 'Dreaming Maid' med duppesoleie og Judaspenge.

Det er juni og fortsatt henger tulipanene med. Noen av dem. De blander seg med de tidligste staudene og gir meg en forsmak på sommerens kommende fargeprakt. Snart er det duket for sceneskifte i hagen. Vårblomstene sier takk for seg, og sommerblomster og stauder stimler sammen i garderoben for siste finish før de entrer scenen. I pausen  er det stille i hagen. Hvert år tenker jeg at nå, akkurat nå, må jeg sjekke hva som er i blomst, og skaffe mer av nettopp disse plantene.
Noen planter som jeg har delt og spredd utover, nettopp av denne grunn, er duppesoleie, løytnantshjerte, allium og en tidlig helenium. Nå blomstrer alle unntatt heleniumen. Den overtar når de andre gir seg. Du kan se bilde av den her.

Over blomstrer gullkorg, duppesoleie, tulipaner (Dreaming Maid) og Judaspenge. Jeg håper at duppesoleien vil holde stand en god stund til. Den lyser så fint opp.

Jeg har noen bunndekkere i hagen. Et par av dem er på sitt fineste akkurat nå. Rød Jonsokkoll og Tvetann er begge bestrødd med blomster. Tvetannen med yndige rosa som du ser under til venstre.
Småhjertene blomstrer vakkert i rosa, men gjør ikke så mye ut av seg. Zinniaen som ble sådd inne, begynner så smått å blomstre. Trilliumen, mitt eneste eksemplar (!) toner over mot rosa i det den takker for seg. Syrinen har akkurat startet blomstringen og jeg nyter duften så lenge det varer. En lungeurt av ukjent herkomst, byr på både rosa og blå blomster. Senere skal bladverket få være pryd nok.

Tvetann, Dicentra formosa (Småhjerte), Zinnia 'Art Deco', Trillium, Vanlig Syrin og Lungeurt.

Alle bildene i dette innlegget ble tatt tidlig om morgenen 1. juni. Derfor er det lange skygger og mye motlys, men også vidunderlig lyst og friskt ute. Senere på dagen ble det sommervarmt og vi tilbrakte dagen i konfirmasjon med gode venner.

På bildene over kan man såvidt se litt av bladverket til den røde bjørka mi. Den springer ut med lysegrønne blader som etterhvert blir røde. Stammen er hvit. Til høyre for bjørka står det en sak rett til værs. Det er bjørkeris jeg har surret sammen på en jernstang. Foreløpig står den slik på prøve. Stukket ned i bedet. Om jeg finner ut at den skal få bli, så bør jeg nok lage en klump om foten på den med litt sement...
Søtmispelen står rett i sola og sprer skygge over plenen om morgenen. Den har en god del døde greiner i toppen. Jeg mistenker hakkespettene for å stå bak.  De har brukt hele vinteren på å hakke barken i filler oppover spesielt en av stammene. Jeg er ikke sikker på om jeg bør ta fram sagen eller ikke. Kanskje det er greit at de har en død stamme å herje med? Ellers tar de sikkert for seg en annen bare...

På baksiden av 'Haugen' smyger skumblomsten (Tiarelle cordifolia) seg mellom bregner og stubber. Den henger seg gjerne utover kanten og fyller alle sprekker.
Nå blomstrer den med lette, hvite blomster og lever virkelig opp til navnet sitt.
Den er en yndig og svært villig plante som jeg er glad i. Her på Haugen hvor den er løftet litt nærmere øyenhøyde, kommer den virkelig til sin rett.

På bildet til høyre over, ser vi Valurt 'Goldsmith'. Den har lyseblå og rosa blomster. Ingen slående blomstring akkurat, men et vakkert brokete bladverk. Den blir ikke så høy og virker og være lett å dele. Blir det for mye av den er den ypperlig til gjødselvann også.

På østsiden av huset, i 'Oldemorhagen' min, er det beskjeden blomstring foreløpig.
Det er her Løytnantshjerte og Duppesoleie har fordelt seg videre fra og utover i hagen.
Løytnantshjertet kan skimtes lengst bak, Duppesoleie midt på til høyre.
Når jeg ser bildet herfra nå, tenker jeg at jeg burde ha latt flere tuer spre seg her også.
Det må jeg huske til høsten. Stauder som blomstrer nå skal få stå i fred til da...


Flammebedet mitt har vist første antydning til spredte flammer med sin vårblomstring. Tulipaner og narcisser har gjort en god jobb. Nå har valmuer og Humleblomst (Geum) dukket opp som avløsere i påvente av neste akt.

Tulipa 'Gavota', valmuer, narcisser og gullkorg

Jeg håper at jeg skal klare å krympe perioden mellom vårblomstring og sommerblomstring mer og mer for hvert år. Selvfølgelig finnes det noe som blomstrer til enhver tid. Jeg må bare finne ut hva og skaffe meg mer av nettopp dette.

Og så dukker det jo alltids opp noen overraskelser her og der. Frøplanter som sniker seg inn akkurat der de selv vil. Noen blir luket bort. Andre blir tatt vel i mot.

I mellomrommet

Nå er det tiden mellom vår og sommerblomstring her på Fagertun. De siste vårblomstene blomstrer fortsatt, men kronbladene daler for hver dag og for hvert regnskyll.

Noen tulipaner står fortsatt, enkelte narscisser blomstrer som bare det, men det blir mer og mer grønt i bedene etter den fargesprakende vårprakten.

I bedet til yngstejenta mi, blomstrer det fortsatt noen fylte perleblomster.
Ellers i hagen er disse forlengst avblomstret.





Etter hagemessen på Lillestrøm fikk jeg noen knoller av moren min. Jeg spurte på bloggen hva det var og fikk til svar at det sannsynligvis var Incarvillea delavayi.
Nå blomstrer disse i rosa med gult svelg. Jeg vet ikke om de har noe norsk navn? Kanskje noen andre vet?

 Jeg regner med at jeg må grave dem opp til høsten og oppbevare knollene inne.
Det blir kanskje slik som med georginer?

Uansett er det en velkommen blomstring i hagen de presterer akkurat nå. De ser ut til å trives bra og er fine å se på.

Jeg kan bare tenke meg hvor fristende det gule svelget må være for alle nektarsugne, flygende skapninger.
Lurer på hvordan det er å sitte der inne i det gule rommet med rosa striper og høre regne tromme på kronbladene...
De må jo bli salige av mindre.

Løytnantshjertene blomstrer også nå. Jeg delte en stor plante i fjor høst, så nå har jeg mange mindre tuer spredt rundt i hagen.

Jeg brukte av disse til borddekorasjonene i konfirmasjonen på søndag, så det er litt uttynnet i rekkene her. Jeg gleder meg til alle småplantene vokser seg til. De er utrolig fine på denne tiden når det er mangel på andre planter i blomst.

Her blomstrer de sammen med Bjørnerot.

Det er en plante som jeg egentlig burde hatt i urtehagen. Den kalles også karriplante og har en deilig aroma. Bladene er fine å drysse over nykokte poteter eller i suppe.

Den er best å bruke mens den er ung og myk i bladene.




I vår kjøpte jeg en Anemone fra Zimtrade.   Anemone leveillei.
Nå blomstrer den vakkert i hvitt med et dryss av blått pudder på baksiden og med de nydeligste blå pollenknapper inni.

 Når jeg ser tilbake i katalogen fra i vår så ser det nesten ut som om blomsten ligner mer på en annen anemone, nemlig Anemone rivularis 'glacier'.

Kanskje de ble forbyttet, eller kanskje de egentlig er ganske like.
Uansett er den nydelig og litt annerledes. Ca 30 cm høy og forløpig ganske så spinkel. Jeg håper den vil trives og legge på seg.

Ellers i hagen er det duppesoleier som synger på siste verset og allium som akkurat er i ferd med å slå ut i blomst. Jeg setter noen allium hver høst og venter på at de skal øke i antall. Jeg er veldig glad i disse løkene, selv om bladverket gulner allerede før blomsten er fullt utsprunget.

Her er en knopp som er i ferd med å åpne seg. Hver enkelt blomst blir som en liten stjerne i et rundt fyrverkeri av en kuleformet blomst.

I gamlehagen min så sådde de seg uhemmet og det ble stadig flere og flere. Jeg håper de vil gjøre det her også.

Denne som det er bilde av her heter Allium 'Purple Sensation'.

Alle bildene er tatt i ettermiddag, så disse plantene blomstrer akkurat nå.
Det er jo noen tilsammen, men det er ikke slik at helhetsinntrykket er mye blomster.
Det er snarere grønt.
Jeg må oppsøke hver enkelt blomstrende plante for å beundre blomstringen.
Nå er de enkeltindivider. Senere på sommeren blir bedene mer som en stor organisme som fungerer som en enhet fra avstand.

Solbruden min som jeg hadde med i x-faktor finalen til Moseplassen, har masse knopper, men er enda ikke i blomst.

Den røde bjørken har skiftet farge fra lysegrønt til mørk rødt. Den er veldig fin syns jeg, og bidrar med farge når det trengs. (Den bidrar i grunnen hele tiden.)

I et mørkt hjørne skinner en gul vortemelk. Den må jeg prøve å dele. Det hadde vært veldig fint med flere.
En lett sky av hvit saxifraga lyser også opp. Den kunne forresten trengt et mer egnet bed...
Jeg har ikke noe ordentlig steinbed.
Men det får bli senere... Nå har jeg nok prosjekter på gang ;)

Ha en riktig god kveld:)

Right now my garden is in the gap between spring and summer. Fading springflowers are greeting perennials in their early bloom. It is more green than other colours on the gardenpalette, and I am eagerly anticipating all the buds to burst into bloom.