Spiselig i forsommerhagen

Det er endelig sommer. I år var våren normal. Det var kaldt, varmt og vått om hverandre. Litt hagl, litt snø og litt bæring av småplanter ut og inn om natta. Selv om jeg knapt er ferdig med årets våronn i hagen, er spisesesongen godt igang. Utvalget er mindre enn det blir på sensommeren og høsten, men det er likevel mange spennende smaker å oppleve i forsommerhagen.

Ved kvisthulen vokser det Ramsløk. Ikke veldig mye, men nå ser det i hvert fall ut som den har bestemt seg for å bli på plassen. Den har til og med begynt å frø seg selv - og det er godt nytt!

Foreløpig er Ramsløk en luksusplante i hagen som høstes forsiktig for at den skal få sjansen til å etablere seg skikkelig.

Ramsløk er en skogplante, så det er ikke gitt at den vil danne teppe i Fagertunhagen, men så lenge det er liv er det håp!

Ramsløk har en mild hvitløkssmak og kan brukes til alle retter hvor det passer med løksmak.

Jeg har Seiersløk også et par steder i hagen.
Den var jeg så heldig å få tak i på et plantemarked i fjor.

Seiersløk er Nord-Norges svar på Ramsløk.
Den er litt grovere i teksturen i forhold til Ramsløk, men har en fin smak.

Jeg kjenner at Ramsløk fort blir førstevalget mitt, men om jeg snitter Seiersløken fint så er den nydelig i maten.

Selve planten er større enn Ramsløken og blomstrer fint med sin Alliumskule av en blomst.


Mens vi er inne på løk, er det selvfølgelig gressløk som briljerer med sin frodighet nå om dagen. Den strutter av livskraft og er snart klar til å eksplodere i lilla.

Gressløken har selskap av litt luftløk i urtekassen sin, men det er gressløken som eier kassen.

I en av kjøkkenhagekassene troner en rabarbra som egentlig skal flytte. Den skulle bare stå på vent i kassen til jeg fant et permanent sted, men plutselig har tiden gått, og nå truer rabarbraen med å ta over hele kassen.

Rabarbrasuppe og rabarbragrøt hører forsommeren til.
Rabarbra minner meg om dagen da jeg fikk mitt tredje barn.
Jeg hadde laget rabarbrasuppe til dessert og sto og stekte pannekaker da hun brått varslet sin ankomst. Og vipps, etter tre timer var jeg plutselig blitt trebarnsmamma.

Det ble hverken rabarbrasuppe eller pannekaker på meg den dagen, men i stedet fikk jeg nok en gang verdens nydeligste baby i armene. Livet er både fantastisk og uforutsigbart!




I den bratte skråningen min stortrives brennesle. Det er ikke noe rart, for der får den stå helt i fred. Det er verre med brenneslen utenfor hagegjerdet. Den slår jeg ned. Det vil si, i år har jeg gjort en vri.

Da jeg gjorde i stand stripen på min side av gjerdet for å så erter, kom jeg på det geniale (hrm.. vil
tiden vise) trikset å spa en lang grøft på langs i bedet som jeg dyttet maisrestene fra i fjor ned i, før jeg tok med meg saks og vandret ut på utsiden av gjerdet hvor jeg klippet ned brenneslen. Avklippet kastet jeg over gjerdet og ned på maisrestene. Da jeg hadde klippet ned alt som kantet gjerdet,
foldet jeg jorden over neslegrøfta og gjorde klart til såing.

Jeg får nok ikke vite før senere på sommeren om dette var lurt eller ikke, men jeg har en god følelse 😊
Forøvrig er det ikke bare mikrolivet i jorda som skal få nyte godt av brenneslen. Både insektene og
jeg går på slang i skråningen. Neslesuppen har stått på bordet flere ganger allerede. Noen ganger sper jeg på med spinat også, bare for fargens skyld. Ja, og så putter jeg gjerne litt av det jeg har av løk-grønt i suppen.

I blomsterbedene står Bjørnerot som frodige tuer av hårfint bladverk. Den er god som dryss på
potetene. Jeg har også brukt den i suppe. Den er aller best nå mens den er ung. Deretter får
den blomstre i fred. I gamledager ble denne planten brukt som karrierstatning, men først og fremt er den en nydelig staude når den blomstrer.

Sitrontimian, som er vintergrønn, er alltid høsteklar såfremt den ikke er dekket av snø. Den koser
seg både i bed og urtehage hos meg. Den er gjerne med i krydderblandingene mine til fisk. Jeg pleier ikke å putte den i munnen når jeg luker, men jeg nyter duften som frigjøres når jeg rufser i den, eller setter meg ned på den. I urtehagen har den fått lov til å spre seg mellom kassene. Den er så tøff at den tåler litt tråkk.

Når jeg driver på ute i hagen med utplanting, luking og hagearbeid generelt, vandrer jeg nokså usystematisk fram og tilbake i alle retninger - som en annen robotklipper. Jeg kan starte med et brett planter i hendene som skal plantes ut, for så å oppdage at jeg trenger å flytte en annen plante for at de nye skal passe inn. Men hvor er greipet? Eller spaden, eller stikkepinnen min?
Noen ganger er det helt ufattelig hvor vanskelig det kan være å finne et hageredskap som er i kontinuerlig bruk hver eneste dag. Det virker som om hagen har det moro med å kamuflere alt jeg setter fra meg.
Vel, hva er vel da mer naturlig enn å knipe av litt spiselig når man traver hagen rundt på let etter akkurat det redskapet man trenger for å avslutte det man har påbegynt.

Selv om det er litt tidlig for myntene mine, har jeg både timian, sar, fransk estragon, gul oregano og kamille klare til å høstes allerede.
Tekoppen fylles med friske smaker nå. Det er deilig etter en vinter med tørkede urter.

Når jeg passerer urtene mine må jeg stadig ned med hendene og stryke fram dufter eller putte en topp eller et blad i munnen. Og dette gjør jeg selvfølgelig andre steder i hagen også. Det er alltid noe spiselig å finne. Anisisop finnes både i urtehagen og i staudebedene. Den både dufter og smaker godt! Matrem smaker ikke godt, men jeg kan godt finne på å smake på den likevel. Selv uten at jeg er plaget av migrene eller føler meg premenstruell. Etasjeblomst kan jeg tygge på, men det er egentlig først når den begynner å blomstre at den blir virkelig spennende å putte i munnen. Det er ikke så mange planter å spise i prydbedene, men derimot kan det være rikelig med ugress. Når jeg fjerner midtnerven i løvetannbladene, blir de spennende i smaken. Vassarv er rett og slett godt. Den kan minne om rå mais. Meldestokk er også verdt å smake på og passerer jeg en fin rød hagemelde napper jeg selvfølgelig et blad. Det er alltid de spedeste toppskuddene som er best. Det gjelder for de fleste planter.
I kjøkkenhagen kan jeg nå plukke små salatblader, beteblader og erteskudd fra sukkerertene. Også toppskuddene på bondebønnene kan spises. I drivhuset er basilikum kommet i jorda og i ferd med å strekke på seg.

Alle disse smakene i hagen er som en skattekiste. Det endrer seg dag for dag. Planter spirer, vokser og dør. Jeg nyter det som finnes når det er der, samtidig som jeg planlegger for neste sesong.

Og noen ganger får jeg meg en skikkelig overraskelse. I forrige uke fant jeg morkler i hagen. Det var morsomt!

Jeg har aldri opplevd å kunne høste sopp i egen hage tidligere. Ei heller har jeg høstet sopp om våren. Nå håper jeg veldig at det skal dukke opp flere eksemplarer.
De jeg fant vokste i staudebedet på nordsiden mellom nedklippet kvist og brask.
Etterpå fant jeg en morkel i barkdekket i urtehagen også, men den klarte jeg å tråkke på mens jeg flyttet om på noen krukker. Veldig ergerlig altså.

Det ble ikke noen stor sopphøst, kun fire eksemplarer, men nok til å hente fram stekepannen og nyte egne morkler - rett fra hagen.

Snakk om luksus!

Urtene i hagen

Tagetes tenuifolia 'Tangerine Gem'

Signetfløyelsblomst

Ny i urtehagen min denne sesongen var signetfløyelsblomsten 'Tangerine Gem'. 

Den ble en umiddelbar suksess med sitt sitrusduftende bladverk og varmt gule blomster. Duften gikk mot appelsinskall, syns jeg. Litt skarp og spennende.

Det er en ekstra bonus når man kan forene pryd og nytte. Jeg hadde 'Tangerine Gem' både i urtehagen og i andre blomsterbed.
Flere omganger med blader ble tørket til te. Jeg bruker dem både sammen med sitronverbena og lakrisfløyelsblomst, og sammen med peppermynte.
I sommer brukte jeg friske blader og blomster i salaten. Kombinert med blå agurkurt og rød meldestokk ble salaten fargerik og spennende, både i smak og utseende.

Signetfløyelsblomst er ettårig og må sås hvert år. Jeg har lest at den selvsår seg lett, men vet ikke om det gjelder i mitt hageklima. Det gjenstår å se. Uansett har jeg samlet frø fra den.

Lakrisfløyelsblomst

En annen nykommer hos meg i år var Anisillo/ lakrisfløyelsblomst.

Tagetes lucida

Kjært barn har mange navn. Denne kalles Anisillo, Lakrisfløyelsblomst og Mexican Tarragon. Den smaker av anis og blir brukt som et substitutt for Fransk Estragon. Smaken er ganske lik, kanskje litt sterkere og med mer anissmak hos Lakrisfløyelsblomsten.
Den er god i te. Jeg drikker den slik den er, eller blander den med sitronverbena og Tagetes Tangerine Gem (øverst).

Tagetes lucida i blomst.

Anisillo kan brukes frisk i salater og som krydder i supper og sauser hvor en ellers ville brukt fransk estragon. Den passer spesielt godt til kyllingretter, i Bearnaisesaus, remulade og fransk dressing.
Den blomstrer vakkert i varmgul farge slik som signetfløyelsblomsten, men med mye mindre blomster.
Blomstene, som er samlet i klaser i toppen, kan også fint brukes i salater.

Her er nok planten som ettårig å betrakte, men den er egentlig flerårig der klimaet tillater det.

I Mexico blir te av Tagetes lucida tradisjonelt brukt for å roe nerver og mage - og for å lette fyllesyke...  

Mynter             

Bananmynte

Myntene mine har fått et nytt tilskudd til familien i år.
Jeg kom over bananmynte på Plantasjen og den måtte prøves. Smaken minner litt om sjokolade-skum-bananer og ble litt spesiell ...

Den har ikke blitt noen te-favoritt, men egner seg fint som dryss over iskremen. Det gjenstår å se hvor herdig den er.

Krusemynte

Peppermynte

 Jeg har nok funnet ut at jeg bruker mest av den rene Peppermynten. Jeg liker den skarpe, friske smaken både i te, salater, kaker og desserter.
Her til høyre, viser den sine røde stilker og bladundersider.

Sitronmynte

Gullmynte

Eplemynte

Eget innlegg om mynter finner du her.

Salvie

All salvien min fra i fjor døde i vinter. Jeg har derfor altfor lite salvie i år sammenlignet med tidligere. Til neste år skal jeg passe på å så mye mer. 

Gulbroket salvie

Salvie bruker jeg både i maten som krydder og til te. Salviete med litt honning og sitron er nydelig, men den kan gjerne drikkes slik den er også.

I England har de et ordtak som sier:

'Sage in May keeps age away.'

Så ønsker man å holde seg ung, er det bare å finne fram salvieteen i mai :)

Purpursalvie

Salvia officinalis

Nå har jeg en gulbroket salvie og noen purpursalvier, men jeg liker smaken til den vanlige salvien best.
Vil du lese mer om salvie så har jeg skrevet et eget innlegg om den her.

Timian

Thymus vulgaris - Vanlig timian

Timian er et av mine mest brukte matkrydder. Den vanlige hagetimianen som også kalles kryddertimian eller suppetimian passer til de fleste kjøttretter, til pasta, i lapskaus, supper og gryter.
Det er sjelden at den overvintrer hos meg, men det hender. Faktisk så klarte den årets vanskelige vinter og vår, tro det eller ei...

Til fisk spesielt, men også til kylling, bruker jeg helst sitrontimian. Den er et supert krydder!

Thymus x citriodorus - Sitrontimian

Jeg har sitrontimian både i urtehagen og i blomsterbedene. Den overvintrer lettere enn kryddertimianen.
Når den blomstrer blir den helt overstrødd av lilla blomstertopper.
Det er ikke den letteste planten å høste, men den har mye smak og aroma så det er vel verdt strevet.
Jeg bruker den frisk hele sommeren, men tørker også en del til vinterens forbruk. Det gjelder begge typer timian.

Gulbroket variant

Jeg har en gulbroket sitrontimian også. Den har overvintret greit, men ikke spredd seg noe særlig. 

Den er fin å se på i bladverket, smaker og dufter deilig sitron, men blomstringen er blekere.

Sitrontimian er veldig fin i urtete med sin smak av sitrus.

Oregano

I gamlehagen min hadde jeg vanlig oregano, den som også heter Bergmynte. Den er herdig, tøff og villig på alle måter. Her har jeg bare hatt den 'edlere typen' gresk oregano. Den er veldig pinglete til sammenligning. Selv om smaken muligens er sterkere, så har jeg jo ingen middelhavssol å tilby.

Origanum vulgare - Oregano

Til neste år skal jeg nok ha tilbake Bergkungen. Vakre blomster har den jo også.

Oregano er en selvfølge til pizza, pastaretter, tomatretter og egentlig det meste.

Sommersar

Satureja hortensis - Sar

Sommersar har jeg brukt sammen med timian, oregano og persille i maten.

Det sies at denne urten kan erstatte både salt og pepper.

Den har flere norske navn, blant annet fattigmannspepper og pepperurt.

Den tåler tørking godt, men kan også fryses.

Fransk estragon

Artemisia dracunculus - Fransk estragon

Fransk estragon overvintrer innimellom hos meg. I år satte jeg den i en potte, men jeg vil helst ha den tilbake i urtekassene. Det ble nok litt tørt i potten så den fikk meldugg utpå sommeren.

Fransk estragon smaker deilig av anis og er det typiske Bearnaisekrydderet.

Isop

Hyssopus officinalis - Isop

Isop har jeg ikke hatt siden jeg flyttet. I sommer ble det nye planter på meg, men de rakk ikke å blomstre.

Isop brukes sammen med andre urter i maten og blomstene er fine til garnityr.

Den bør brukes med litt forsiktighet fordi den ellers kan kvele de andre smakene i maten.

Persille

Persille er uunnværlig i urtehagen min. Den bruker jeg som hovedingrediens i kryddersmør og som smakstilsetning i maten forøvrig. Jeg har hakket masse persille og fryst ned i passelige porsjoner til vinterens fiskemiddager og sauser.

Petroselinum crispum  var. neapolitanum Danert - Glattbladet persille

Jeg har både glattbladet persille og kruspersille. De er igrunnen like gode begge to. Den glattbladete er enklere å rengjøre fordi den ikke har så mange kriker og kroker hvor det kan gjemme seg bøss, men kruspersillen er mer dekorativ som pynt på maten. 

Petroselinum crispum var. crispum

Gressløk og luftløk

Allium x proliferum - Luftløk/Toppløk

Gressløk trenger vel neppe noen presentasjon. Den er en krydderurt som alle kjenner og mange bruker. 

Den blomstrer nydelig og selv blomstene kan brukes i maten. 

(Til pynt blir vel det helst.)

Luftløken er mer spesiell. Den har saftige hule stengler og kan tidlig på sommeren benyttes som gressløk og gi et deilig dryss på maten. Etterhvert blir den for grov til det bruket, men da dukker det opp små løker i klaser i toppen. Disse kan benyttes både i gryter, supper, salater og til ost. De har ganske sterk smak.

Luftløken lager gjerne løk i flere etasjer oppover. Tilslutt bøyer den seg til bakken hvor småløkene tar tak og starter sitt eget liv.

Kamille

Chamomilla recutita - kamille

Kamille bruker jeg til te hele året. Det går med mange blomster for å samle seg nok til vinterens forbruk.

Egendyrket kamille kan ikke sammenlignes med kamilleteen vi får kjøpt i butikkene. 

Smaken er mye kraftigere og den avslappende virkningen kjennes godt.

Til neste år skal jeg så enda mer Kamille. 

Vil du lese mer om Kamille så har jeg et tidligere innlegg her.

Koriander

Coriandrum sativum - Koriander

Koriander er ettårig, så den må jeg så hvert år. Den er lett å så. Dette er en matkrydderplante. De grønne bladene brukes friske. De egner seg dårlig for tørking. Frøene, derimot, er fine å tørke når de modner. De kan lagres lenge.

Sitronverbena

Aloysia triphylla

Sitronverbena er ikke vinterherdig her.

Den har flyttet inn for vinteren nå. Jeg er spent på om jeg klarer å overvintre den. Det har jeg aldri prøvd før.

De avlange bladene dufter og smaker sterkt av sitron. 

Jeg bruker dem både i te og i matretter.

I maten bør de finhakkes, for de er litt stive. 

Jeg har tørket blader til vinteren og de er fulle av smak.

Flere planter

Jeg har litt flere planter i urtehagen. 

En løpstikke står å sturer i en krukke. Den trenger mer plass og det skal den nok få også om den overlever så lenge.

Løpstikke er godt i små mengder. En riktig buljongplante av en kjærlighetsurt.

Her står den i sitt miniformat til høyre for rosen Louise Odier.

I tillegg har jeg ringblomster, agurkurt og blomkarse. Alle disse er fine i salat og som garnityr.

I et lite minidrivhus har jeg basilikum og rosmarin. Disse er ikke herdige nok til å stå ute uten beskyttelse hos meg.

I sommer sådde jeg Etasjeblomst. Det er en plante som bør få plass i urtehagen. Etasjeblomst eller hestemynte som den kalles, har aromatiske blader og er fin til te.  Den har blomster som er spiselige og som kan brukes til garnityr.

Det er ikke alltid så lett å dra en grense mellom urter/krydder og grønnsaker. Noen planter hører hjemme begge steder. Dill for eksempel. Den står innimellom grønnsakene i kjøkkenhagen.

Til våren skal jeg så anisisop. Det lette jeg forgjeves etter på hagesentrene i år. Jeg gjør nok lurest i å sette min lit til frøkatalogene. 

Nå har jeg jo god tid til å planlegge neste år i urtehagen.