Krydder fra hagen

Krydder er en viktig ingrediens i husholdningen min. Krydder er både duft og smak. Smak er viktig når mat skal tilberedes, men duften spiller nesten like stor stor rolle. Duften gir et hint om krydderet vil passe i retten og ikke minst; duft er en snarvei til både minner og matlyst.
Når vi trekker inn en duft, vil straks hukommelsen koble seg på å vekke gamle minner eller følelser. Også smaksansen vår er tett knyttet sammen med luktesansen. Derfor kan tennene begynne å løpe i vann - for eksempel når timianblader treffer glohet ertesuppe, fordi aromaene blander seg og stiger opp til nesen vår med bud om at dette kommer til å smake veldig godt.

I butikken finnes det meste, men ikke alt. Dyrker man urter og annet spiselig er det ingen grenser for hva man kan  lage selv av krydderblandinger. Det kan gjøres så enkelt eller komplisert som man bare ønsker.

Basilikum

Urter kan fint krydre maten i frisk tilstand. Da kan man være raus med målene. De kan også tørkes eller dypfryses. Man kan legge urter i olje eller eddik, lage pesto eller urtesalt. Mulighetene er tallrike og finnes enkelt både i bøker, magasiner og ikke minst på nettet. Jeg bruker friske urter fra de første spirer fram om våren. Det er først på sensommeren og høsten jeg begynner å tenke på vinterens forråd og gjør en innsats for å bevare smakene fra hagen.

Glattbladet persille

Noe av det enkleste jeg gjør, er å hakke persille og lage små kuler pakket i plastfolie som jeg putter i fryseren. Disse er det bare å hente fra fryseren, slippe rett ut av folien og ned i lapskaus, gryteretter og sauser som man ønsker å krydre med persille. Da er fargen fortsatt intens grønn og smaken frisk og god.

Parmesan og pinjekjerner finner veien hjem fra matbutikken og basilikum blir til mengder av irrgrønn pesto. Fordelt i passe store porsjoner i fryseren, har jeg pesto i måneder framover. Både farge, smak og duft er til å bli hoppende glad av. Nå man står der med pestoen sin kan man jo lure på hvorfor man i det hele tatt har kjøpt fabrikkprodusert pesto tidligere. Men slik er det med det meste. Selve tilfredsstillelsen av å lage noe av råvarer man har dyrket selv, gjør noe med hvordan man setter pris på smaken, duften, ja selve opplevelsen og renheten til det endelige produktet.  Pesto bruker jeg til mye, men spesielt godt er det på pizza som alternativ til tomatsaus. Med litt Cottage cheese i tillegg, blir det både saftig og smakfullt. Så kan dette toppes med skinke, ost og hva man enn måtte like på pizzaen. Og strør man litt urtesalt på idet pizzaen tas ut av ovnen, gjør det garantert lykke.

Løpstikke

Urtesalt kan man lage av alle slags urter og grønt. Om man blander flere typer eller lager urtesalt av bare ett slag, blir helt opp til en selv. Man kan gjerne bruke grønt fra selleri, persille, gressløk og løpstikke for å få buljongpreg på smaken, eller blande timian, oregano, sar, rosmarin o.l. for å få et middelhavs-sus over saltet.
Når det gjelder løpstikke er den kanskje aller mest anvendelig når den er tørket. I frisk tilstand kan den lett dominere maten, men som tørket gir den en deilig og mye mer behersket smak.

Til fisk er det er det spesielt én blanding jeg er veldig glad i å bruke. Når jeg lager den, dufter hele huset som innsiden av et sitrondrops. Da er det ikke mulig å gå inn døren uten å snuse begjærlig og undre seg over hvor mye duft det er plass til i et hus. Jeg blir like glad hver gang. Egentlig må jeg bare gå ut av huset noen ganger for å få anledning til å åpne ytterdøren på nytt og puste inn sitronaromaen flere ganger.

Sitronverbena. Den trives best i drivhuset.

Jeg blander rett og slett sitronverbena, sitronmynte

Fersk og ferdig tørket urtesalt i stekeovnen

og sitrontimian til en knallgrønn urtemos sammen med sjøsalt. Dette kjevler jeg tynt utover mellom to flak bakepapir, og tørker i stekeovnen på maks 40 grader med døren på gløtt.
(Jeg tar av det øverste papiret før
jeg tørker blandingen. Det er kun et hjelpemiddel for å klemme mosen tynt utover uten å grise til kjevlen.)
Vel inne i stekeovnen får brettet med urtemos stå til det irrgrønne har tørket inn til en knusktørr matt grønnfarge som hurtigmikseren kjører til pulver så sitrontåken står ut av den minste sprekk i lokket.
Og vips er urtesaltet klart til bruk og kan strøs på maten. Det er spesielt godt til fisk, men passer til alle retter hvor man kan tenke seg å bruke sitron.

Forskjellige krydderurter til tørk

På sensommeren og høsten er det ikke bare hurtigmikser og stekeovnen som bærer preg av at det er innhøstningstider. Noen større kurvfat flyttes stadig mellom kjøkkenbordet og benken. Alt ettersom hvor vi trenger mest plass. Det er hele tiden nye urter til tørking. Oregano, mynte, salvie, kamille...
I nettingbrettet som henger over vedovnen dingler buketter med vinterens te til tørk.
Jeg synes det er trivelig med urter til tørk på kjøkkenet. Når de er ferdig tørket, havner de i krydderglass, tebokser eller teposer

Selv kakene i fryseren er krydret fra hagen. Banankake med bananmynte og sitronverbena ble populær selv om ingen klarte å gjette riktig krydder. Peppermynte i sjokoladekake er bankers, men at mine peppermynte og steviakrydrede hveteboller skulle bli populære hadde jeg ikke forutsett. Det blir definitivt ny porsjon.

Det er artig å leke litt med maten. Jeg har ikke så dårlig samvittighet om jeg må kaste noe heller, for alt jeg kaster av matavfall går rett i bokashibøtta. Deretter blir det til jord som jeg dyrker ny mat i. Absolutt alt kommer til nytte rett og slett. Det føles veldig riktig. Jeg kjenner at urtehagen gjør meg rik. Rik på lykke og gode følelser, rik på gode smaksopplevelser og rik på god te og godt krydder gjennom hele vinteren.

Urtene i hagen

Tagetes tenuifolia 'Tangerine Gem'

Signetfløyelsblomst

Ny i urtehagen min denne sesongen var signetfløyelsblomsten 'Tangerine Gem'. 

Den ble en umiddelbar suksess med sitt sitrusduftende bladverk og varmt gule blomster. Duften gikk mot appelsinskall, syns jeg. Litt skarp og spennende.

Det er en ekstra bonus når man kan forene pryd og nytte. Jeg hadde 'Tangerine Gem' både i urtehagen og i andre blomsterbed.
Flere omganger med blader ble tørket til te. Jeg bruker dem både sammen med sitronverbena og lakrisfløyelsblomst, og sammen med peppermynte.
I sommer brukte jeg friske blader og blomster i salaten. Kombinert med blå agurkurt og rød meldestokk ble salaten fargerik og spennende, både i smak og utseende.

Signetfløyelsblomst er ettårig og må sås hvert år. Jeg har lest at den selvsår seg lett, men vet ikke om det gjelder i mitt hageklima. Det gjenstår å se. Uansett har jeg samlet frø fra den.

Lakrisfløyelsblomst

En annen nykommer hos meg i år var Anisillo/ lakrisfløyelsblomst.

Tagetes lucida

Kjært barn har mange navn. Denne kalles Anisillo, Lakrisfløyelsblomst og Mexican Tarragon. Den smaker av anis og blir brukt som et substitutt for Fransk Estragon. Smaken er ganske lik, kanskje litt sterkere og med mer anissmak hos Lakrisfløyelsblomsten.
Den er god i te. Jeg drikker den slik den er, eller blander den med sitronverbena og Tagetes Tangerine Gem (øverst).

Tagetes lucida i blomst.

Anisillo kan brukes frisk i salater og som krydder i supper og sauser hvor en ellers ville brukt fransk estragon. Den passer spesielt godt til kyllingretter, i Bearnaisesaus, remulade og fransk dressing.
Den blomstrer vakkert i varmgul farge slik som signetfløyelsblomsten, men med mye mindre blomster.
Blomstene, som er samlet i klaser i toppen, kan også fint brukes i salater.

Her er nok planten som ettårig å betrakte, men den er egentlig flerårig der klimaet tillater det.

I Mexico blir te av Tagetes lucida tradisjonelt brukt for å roe nerver og mage - og for å lette fyllesyke...  

Mynter             

Bananmynte

Myntene mine har fått et nytt tilskudd til familien i år.
Jeg kom over bananmynte på Plantasjen og den måtte prøves. Smaken minner litt om sjokolade-skum-bananer og ble litt spesiell ...

Den har ikke blitt noen te-favoritt, men egner seg fint som dryss over iskremen. Det gjenstår å se hvor herdig den er.

Krusemynte

Peppermynte

 Jeg har nok funnet ut at jeg bruker mest av den rene Peppermynten. Jeg liker den skarpe, friske smaken både i te, salater, kaker og desserter.
Her til høyre, viser den sine røde stilker og bladundersider.

Sitronmynte

Gullmynte

Eplemynte

Eget innlegg om mynter finner du her.

Salvie

All salvien min fra i fjor døde i vinter. Jeg har derfor altfor lite salvie i år sammenlignet med tidligere. Til neste år skal jeg passe på å så mye mer. 

Gulbroket salvie

Salvie bruker jeg både i maten som krydder og til te. Salviete med litt honning og sitron er nydelig, men den kan gjerne drikkes slik den er også.

I England har de et ordtak som sier:

'Sage in May keeps age away.'

Så ønsker man å holde seg ung, er det bare å finne fram salvieteen i mai :)

Purpursalvie

Salvia officinalis

Nå har jeg en gulbroket salvie og noen purpursalvier, men jeg liker smaken til den vanlige salvien best.
Vil du lese mer om salvie så har jeg skrevet et eget innlegg om den her.

Timian

Thymus vulgaris - Vanlig timian

Timian er et av mine mest brukte matkrydder. Den vanlige hagetimianen som også kalles kryddertimian eller suppetimian passer til de fleste kjøttretter, til pasta, i lapskaus, supper og gryter.
Det er sjelden at den overvintrer hos meg, men det hender. Faktisk så klarte den årets vanskelige vinter og vår, tro det eller ei...

Til fisk spesielt, men også til kylling, bruker jeg helst sitrontimian. Den er et supert krydder!

Thymus x citriodorus - Sitrontimian

Jeg har sitrontimian både i urtehagen og i blomsterbedene. Den overvintrer lettere enn kryddertimianen.
Når den blomstrer blir den helt overstrødd av lilla blomstertopper.
Det er ikke den letteste planten å høste, men den har mye smak og aroma så det er vel verdt strevet.
Jeg bruker den frisk hele sommeren, men tørker også en del til vinterens forbruk. Det gjelder begge typer timian.

Gulbroket variant

Jeg har en gulbroket sitrontimian også. Den har overvintret greit, men ikke spredd seg noe særlig. 

Den er fin å se på i bladverket, smaker og dufter deilig sitron, men blomstringen er blekere.

Sitrontimian er veldig fin i urtete med sin smak av sitrus.

Oregano

I gamlehagen min hadde jeg vanlig oregano, den som også heter Bergmynte. Den er herdig, tøff og villig på alle måter. Her har jeg bare hatt den 'edlere typen' gresk oregano. Den er veldig pinglete til sammenligning. Selv om smaken muligens er sterkere, så har jeg jo ingen middelhavssol å tilby.

Origanum vulgare - Oregano

Til neste år skal jeg nok ha tilbake Bergkungen. Vakre blomster har den jo også.

Oregano er en selvfølge til pizza, pastaretter, tomatretter og egentlig det meste.

Sommersar

Satureja hortensis - Sar

Sommersar har jeg brukt sammen med timian, oregano og persille i maten.

Det sies at denne urten kan erstatte både salt og pepper.

Den har flere norske navn, blant annet fattigmannspepper og pepperurt.

Den tåler tørking godt, men kan også fryses.

Fransk estragon

Artemisia dracunculus - Fransk estragon

Fransk estragon overvintrer innimellom hos meg. I år satte jeg den i en potte, men jeg vil helst ha den tilbake i urtekassene. Det ble nok litt tørt i potten så den fikk meldugg utpå sommeren.

Fransk estragon smaker deilig av anis og er det typiske Bearnaisekrydderet.

Isop

Hyssopus officinalis - Isop

Isop har jeg ikke hatt siden jeg flyttet. I sommer ble det nye planter på meg, men de rakk ikke å blomstre.

Isop brukes sammen med andre urter i maten og blomstene er fine til garnityr.

Den bør brukes med litt forsiktighet fordi den ellers kan kvele de andre smakene i maten.

Persille

Persille er uunnværlig i urtehagen min. Den bruker jeg som hovedingrediens i kryddersmør og som smakstilsetning i maten forøvrig. Jeg har hakket masse persille og fryst ned i passelige porsjoner til vinterens fiskemiddager og sauser.

Petroselinum crispum  var. neapolitanum Danert - Glattbladet persille

Jeg har både glattbladet persille og kruspersille. De er igrunnen like gode begge to. Den glattbladete er enklere å rengjøre fordi den ikke har så mange kriker og kroker hvor det kan gjemme seg bøss, men kruspersillen er mer dekorativ som pynt på maten. 

Petroselinum crispum var. crispum

Gressløk og luftløk

Allium x proliferum - Luftløk/Toppløk

Gressløk trenger vel neppe noen presentasjon. Den er en krydderurt som alle kjenner og mange bruker. 

Den blomstrer nydelig og selv blomstene kan brukes i maten. 

(Til pynt blir vel det helst.)

Luftløken er mer spesiell. Den har saftige hule stengler og kan tidlig på sommeren benyttes som gressløk og gi et deilig dryss på maten. Etterhvert blir den for grov til det bruket, men da dukker det opp små løker i klaser i toppen. Disse kan benyttes både i gryter, supper, salater og til ost. De har ganske sterk smak.

Luftløken lager gjerne løk i flere etasjer oppover. Tilslutt bøyer den seg til bakken hvor småløkene tar tak og starter sitt eget liv.

Kamille

Chamomilla recutita - kamille

Kamille bruker jeg til te hele året. Det går med mange blomster for å samle seg nok til vinterens forbruk.

Egendyrket kamille kan ikke sammenlignes med kamilleteen vi får kjøpt i butikkene. 

Smaken er mye kraftigere og den avslappende virkningen kjennes godt.

Til neste år skal jeg så enda mer Kamille. 

Vil du lese mer om Kamille så har jeg et tidligere innlegg her.

Koriander

Coriandrum sativum - Koriander

Koriander er ettårig, så den må jeg så hvert år. Den er lett å så. Dette er en matkrydderplante. De grønne bladene brukes friske. De egner seg dårlig for tørking. Frøene, derimot, er fine å tørke når de modner. De kan lagres lenge.

Sitronverbena

Aloysia triphylla

Sitronverbena er ikke vinterherdig her.

Den har flyttet inn for vinteren nå. Jeg er spent på om jeg klarer å overvintre den. Det har jeg aldri prøvd før.

De avlange bladene dufter og smaker sterkt av sitron. 

Jeg bruker dem både i te og i matretter.

I maten bør de finhakkes, for de er litt stive. 

Jeg har tørket blader til vinteren og de er fulle av smak.

Flere planter

Jeg har litt flere planter i urtehagen. 

En løpstikke står å sturer i en krukke. Den trenger mer plass og det skal den nok få også om den overlever så lenge.

Løpstikke er godt i små mengder. En riktig buljongplante av en kjærlighetsurt.

Her står den i sitt miniformat til høyre for rosen Louise Odier.

I tillegg har jeg ringblomster, agurkurt og blomkarse. Alle disse er fine i salat og som garnityr.

I et lite minidrivhus har jeg basilikum og rosmarin. Disse er ikke herdige nok til å stå ute uten beskyttelse hos meg.

I sommer sådde jeg Etasjeblomst. Det er en plante som bør få plass i urtehagen. Etasjeblomst eller hestemynte som den kalles, har aromatiske blader og er fin til te.  Den har blomster som er spiselige og som kan brukes til garnityr.

Det er ikke alltid så lett å dra en grense mellom urter/krydder og grønnsaker. Noen planter hører hjemme begge steder. Dill for eksempel. Den står innimellom grønnsakene i kjøkkenhagen.

Til våren skal jeg så anisisop. Det lette jeg forgjeves etter på hagesentrene i år. Jeg gjør nok lurest i å sette min lit til frøkatalogene. 

Nå har jeg jo god tid til å planlegge neste år i urtehagen.