Viser innlegg med etiketten Summende hager. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Summende hager. Vis alle innlegg

søndag 11. mai 2014

For et humleliv vi har...

Jeg ble utfordret av Bille på Skyggebalkongen til å skrive et innlegg om humler på bloggen min. Det gjør jeg mer enn gjerne!



Humleaksjonen er nå forlengst i full gang med Summende hager både på facebook og i det virkelige liv, og med humlestafett på Moseplassen.

(Kikk gjerne innom et par tidligere innlegg jeg har laget på dette temaet: Buzz og Bier i tilbakegang.)

Humler

De pelskledde og varmblodige humlene våre er tilpasset et liv i nordlige strøk. De er på farten både i sludd og gråvær. Vi treffer på dem overalt fra kyst til høyfjell.
Humlene har en svært viktig rolle som bestøvere av nytteplanter. Nå er humlebestanden i nedgang og vi må alle gjøre en innsats for å hjelpe dem.
Dette kan vi som privatpersoner enklest gjøre ved å boikotte gift i hagen, spre informasjon og plante massevis av nektar- og pollenrike blomster og trær. Selje og krokus om våren er finfin frokost. Enkeltblomstrende blomster om sommeren (med synlig gul knapp i midten), sørger for jevn tilgang av nektar og pollen gjennom resten av sesongen. Har vi også høstblomstrende planter, har vi sikret humledronningene kveldsmat før den lange vinterdvalen.
Det er lurt å ha en stor variasjon av planter. Noen humler har nemlig lange tunger, mens andre har korte. En kort-tunget humle når ikke ned til nektaren i en blomst som er formet som et langt rør, så de spiser derfor av forskjellige blomster.

En vårblomstrende Mahonia er som et bugnende matfat for humlene.

La meg presentere de sosiale humlene:


Hennes høyhet Humledronningen
Hun er stor, drektig, sulten og trøtt etter vinterdvalen, men dronningen vet hva hun har å gjøre. Med en gang hun våkner om våren legger hun ut på jakt etter et egnet sted for å anlegge et bol. Hun suser rundt og utforsker alle små, mørke hull. Finner hun et gammelt smågnagerbol eller fuglereir, slår hun fornøyd leir. Hun fórer bolet sitt med tørt gress, mose, musehår eller lignende, og summer lykkelig av sted for å spise frokost.
Når dronningen har samlet inn pollen og nektar, og spist seg mett, krabber hun inn i sitt nylagde bol. Hun skiller ut voks og bygger en krukke som fylles med nektar. Deretter lager hun en plattform av voks og pollen hvor hun legger de første eggene.  Tilslutt legger hun seg til å ruge. I denne rugeperioden tar hun kun nødvendige turer ut når været er bra for å etterfylle nektar og pollen.

Spebarn-humlene
Ut av eggene klekkes larvene hurtig. Hennes høyhet humlemamma oppnår gjerne en kroppstemperatur på 37-39 grader så det er godt og varmt i bolet. Humlelarvene lever i store felles larvekamre.
Der vokser de fort. Larvene gjennomgår fire stadier før de spinner en silkekokong og forpupper seg. Avhengig av temperatur og mattilgang tar det ikke mer enn 3-4 uker fra egg til voksen humle. Her er det best å nyte barndommen mens man kan…

Unghumlene
Alle de unge humlene som utvikles utover forsommeren er sterile hunner eller arbeidere. De hjelper til med oppfostringen av de følgende generasjonene. Det første kullet med arbeiderhumler er gjerne veldig små.  Arbeiderne (og dronningene) samler pollen i pollenkurvene sine på bakbeina. 

Voksne humler
På sensommeren utvikles hannhumler og kjønnsmodne hunner. Hunnene er blivende dronninger. En summende gjeng med lodne kronprinsesser. De må bare sørge for å parre seg og overvintre. Hannene og arbeiderne dør etter parringen. Det er harde bud i humlebolet… Til å forsvare seg i løpet av sine korte liv har arbeiderne og dronningene stikkebrodd. De kan som vepsen stikke flere ganger, for brodden er glatt og helt uten mothaker. 
Hannhumlene har lengre antenner og er mer langstrakte i kroppen. De deltar ikke på matsankingen til kolonien. Adferdsmessig virker hannene ganske dorske der de sitter på en blomst og vifter med beina om vi berører dem. De har ikke stikkebrodd heller. De lever et avslappet og behagelig liv fram til vel overstått parring, men så er det slutt også...

Arbeidsfordelingen i bolet er er varierte. Det er stort sett bare hunnene som gjør arbeidsoppgaver inne. Noen humler er utearbeidende og samler inn nektar og pollen. Andre steller egg og yngel. Det er humler som har som oppgave å forsvare bolet og det er humler som sørger for frisk luft ved å vifte med vingene. De er et godt organisert lite samfunn.

The end…  
Humlene har ettårige samfunn. Det er bare den (de) befruktede dronningene som overvintrer. Alle de andre dør.

Denne måten å fungere sosialt på gjelder for 26 av våre 34 humlearter. De sosiale humlene. 



Andre arter

Det finnes også 8 andre arter.

Det er gjøkhumler pluss tundrahumla (bombus hyperboreus).
Humledronningene til disse 8 artene er av det mer hardhudede slaget. Hadde de vært mennesker så hadde de nok gått inn i historien som nådeløse diktatorer og tyranner.

Disse barske dronningene tar seg inn i bolene til sosiale humledronninger etter at de har produsert arbeidere. Deretter drepes den stakkars dronningen av bolet og arbeiderne holdes som slaver og må hjelpe gjøkhumledronningen til å oppfostre nye dronninger og hanner.

Ikke noe Disney-aktig søtt over denne måten å skaffe seg bol på, men slik er naturen. -Og vi trenger alle disse pollinerende humlene.




Jeg vil gjerne utfordre Hagen i VestHageidyll i Sponvika og Annes Hus og Hage til å skrive et innlegg hver seg om humler eller bier og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem. Håper dere tar utfordringen :)



Kilder:

lørdag 11. januar 2014

Bier i tilbakegang



I fjor sommer hadde jeg nesten ikke bier på besøk i hagen. Det var merkelig!
Det var massevis av humler og blomsterfluer, en god del veps, veldig få sommerfugler, men kanskje ikke mer enn en håndfull bier tilsammen.  (Da regner jeg selvfølgelig bare de jeg var så heldig å få øye på gjennom en lang sommersesong.)
Nå lå jeg ikke på jakt med penn og papir i blomsterbedene for å telle bier, men vanligvis så er de bare der. De pleier å jobbe seg fra blomst til blomst og få meg til å se like effektiv ut som en snegle.



Samtidig som jeg undret meg over fraværet, dukket den ene overskriften fram i avisen etter den andre. De pratet om det på radioen og på TV.
Den store biedøden! 
Uten bier ingen pollinering, uten pollinering ingen mat.
Nå er det jo ikke slik at det bare er bier som pollinerer (noen avlinger blir vindpollinert), og at all mat stammer fra noe som først har blitt pollinert, men omfanget av denne biedøden er ufattelig dramatisk!
De fleste av oss har neppe tenkt så nøye over hvor avhengige vi er av de pollinerende insektene som finnes. Både de ville og de tamme.
Hvis vi må overta pollineringen selv, blir maten dyr og eksklusiv. Hele verdensøkonomien blir rammet. Hagenes summing stilner og fuglenes sang blir kanskje borte. Det blir ikke like mange fugler igjen heller, om det meste av bær, frukt og frø forsvinner. Et dramatisk scenario. -Spesielt med tanke på vår økende etterspørsel etter insektspollinerte avlinger, som f.eks oljevekster (soyabønner, solsikker, raps o.l.) til fornybart biodrivstoff .

Og problemet ligger ikke bare i hagen på Fagertun, eller i Norge for den saks skyld. Dette er et globalt problem som har fått forskerne til å jobbe på spreng, birøkterne til å klø seg i hodet og forbrukerne til å undre seg på om honningen kommer til å bli dyrere.

Colony Collapse Disorder

Dette er et bilde fra en frisk kube.
CCD  (kolonikollaps-syndromet på norsk) er et fenomen som betegnes av at arbeiderbiene plutselig forsvinner fra kolonien/kuben.
De flyr ut for å sanke mat for så aldri å returnere. Konsekvensene av dette er at det blir for få arbeidere til å stelle og passe på yngelen.
En bikube rammet av CCD kan som regel kjennes igjen på at det er forlatte celler med yngel (egg, larver, pupper) i den. Dette er unormalt fordi bier vanligvis ikke vil forlate kuben før all yngel er klekket. Det vil også være et intakt matlager med både honning og pollen der. Noen ganger er dronningen, noen larver og et fåtall unge bier de eneste som er igjen. Og selv om det er mange andre, f.eks. biller, møll og andre bier som mer enn gjerne overtar forlatte kuber fulle av mat, så venter de allikevel noen dager før de kaster seg over en CCD-rammet kube.
Men hva er det som gjør at alle disse biene flyr ut og aldri kommer tilbake?

Mulige årsaker til CCD

Det har vært forsket grundig på CCD de siste årene uten at man har klart å komme fram til et entyding svar på årsaken til at dette skjer.

Sannsynligvis er det flere faktorer som spiller inn.



Noen av årsakene kan være: 
  • Et virus (IAPV) som forårsaker skjelvinger, lammelser og død for biene.
  • Neonicotinoid pesticides:  Her er det tre gifter det er snakk om: Clothianidin, Imidakloprid og Thiametoxam. Disse hører alle til en gruppe plantevernmidler/insektgifter som kalles neonikotinoider. De påvirker sentralnervesystemet til biene og gir dem hukommelses-, lærings- og orienteringsproblemer. De finner rett og slett ikke veien tilbake til kuben.
  • Stress. Mange birøktere rundt i verden tøyer pollineringsesongen så biene får for kort tid til å komme seg mellom hver sesong.
  • Varroa-midd. Dette er en blodsugende parasitt som etterlater seg åpne sår som kan infiseres.

Det er også noen som mener at genmodifiserte avlinger kan være synderne, selv om dette ikke kommer høyt opp på listen over sannsynlige årsaker.

At mobiltelefoner og mobilsignalsendere forstyrrer biene skal visstnok være sjekket ut. Allikevel er det forskere som mener å ha funnet ut at nettopp denne strålingen forstyrrer bienes retningssans.






I en artikkel publisert 30.11.2013, leste jeg at kolonikollaps-syndromet CCD ikke har angrepet biene i Norge (enda). Jeg håper inderlig at det stemmer.
USA er spesielt hardt rammet. CCD har drept over 10 millioner bikuber i Nord-Amerika siden 2007. Men problemet er dessverre verdensomspennende.

Bier er biologiske indikatorer. Det vil si at helsen til biene reflekterer den generelle helsen til miljøet. Når biene viser tilbakegang kan det være et tegn på at vi har et stort miljømessig problem!


Biemangelen i hagen min skyldes kanskje en kombinasjon av alt dette, eller bare noe, men en ting er sikkert; og det er at sommeren 2012 var våt og kald. Det ble en dårlig høst etterfulgt av en veldig kald, lang vinter og kald, sen vår. Stakkars bier, sier jeg...
Når høsten blir dårlig og biene ikke klarer å produsere så mange egg, blir det få bier i kuben om vinteren. Da blir det igjen vanskelig for dem å produsere nok varme til at kuben overlever. Spesielt når vinteren blir så kald og lang som i fjor.

I tillegg blir det uvergelig færre blomsterenger, mer monokultur og mer asfalt i landet vårt og verden forøvrig. Dette gjør sitt til at også villbier, humler og andre pollinerende insekter er på tilbakegang. De naturlige habitatene forsvinner.

Og villbier er faktisk de aller viktigste pollinererne vi har. De er enda mer effektive enn tambiene og størstedelen av bestøvingen faller på dem. For hundre år siden fantes det dobbelt så mange arter villbier her i verden. Nå er det viktig at vi legger alt til rette for at resten skal klare seg. De jobber for oss alle sammen. Og vi bør gi dem gode betingelser.


Tiltak

1.desember 2013 innførte EU et forbud (med noen unntak) mot bruk av de tre plantevernmidlene nevnt ovenfor. Dette forbudet skal gjelde i to år. Hipp hurra!

I mars 2013 trakk Mattilsynet tilbake godkjenningen av plantevernmiddelet imidakloprid for oljevekster som raps, fordi det viste seg at middelet/giften var påvisbar i pollen og nektar.
Fra 1. januar 2014 blir disse stoffene (nevnt over) forbudt i Norge også. (Jfr Trønder-Avisa)

For oss som har mulighet til å dyrke i hage eller på balkong, så kan og bør vi selvfølgelig bidra ved å unngå sprøytemidler og å dyrke flest mulig pollen- og nektarrike blomster.
Kanskje noen til og med føler seg inspirert til å starte med bier.



Det er uansett bedre å gjøre noe enn ingenting i det hele tatt . -Og husk... Biene og alle de andre pollinerende vennene våre liker enkle blomster fulle av pollen og nektar. Det er det beste vi kan tilby :)

Gjenoppfrisk gjerne kampanjen som Hageselskapet og Miljøverndepartementet satte igang i fjor. Der forkuserte de på humler, men det samme gjelder for bier. Sjekk ut summende hager!



Bli med å la hagene våre blomstre til sommeren!






Kilder:
pesticides linked to honeybee decline
bee-harming-pesticides-banned-europe
wildlife-risk-ban-pesticide-bee-death-neonicotinoids
colony-collapse-disorder.htm
nyheter/bier/utenriks/forskning/honning/31188697/
bier og mobiltelefonstråling
bee-colony-collapses-are-more-complex-than-we-thought

Denne gangen har jeg både egne og lånte bilder. Jeg hadde rett og slett ikke så mange bie-bilder. Jeg håper jeg får mulighet til å rette opp i det til sommeren.