Fagertunhagen 2020

    

Som hvert eneste år tidligere, var det også i 2020 nye hageprosjekter som okkupert gartneren og assistenten i Fagertunhagen. 

Det blir aldri tomt for idéer til nye prosjekter, og det er heldigvis slik at når våren smelter fram fra snøen så er jorden både naken og så porøs at det er lett å kaste seg i gang med spaden. 

I 2020 ble det flere nye bed og ikke minst; det ble endelig vann i hagen! 

Vi laget også en potetåker av gresstorv, transplanterte plen og bygget en veranda ut i løse luften. Det var mye som skjedde på en gang. Akkurat slik liker jeg å ha det. Da kan jeg veksle på hvilket prosjekt jeg jobber med og blir ikke så lei som om jeg skulle gjort én og én ting ferdig av gangen. Ved å ha flere baller i luften kan jeg leke med den som solen skinner på til enhver tid. Eller den som ligger i skyggen hvis det er uutholdelig varmt. Veldig praktisk!

Før hadde jeg en større plenflate foran flammebedet. 

Det ga et rolig inntrykk foran et ganske dramatisk bed.

Men forandring fryder, og i mangel på annet areal ble denne plenen spadd opp våren 2020.

Nå har jeg i stedet en sitteplass på heller og grus, flere nye bed og en vanninstallasjon. 

Plenen ble redusert til gangstier mellom bedene.

Det er spennende med stier å gå på, og hagen har plutselig fått flere rom. 

Spesielt sitteplassen ble koselig å sitte ved.

Det ble ganske umiddelbart høyde i flere av de nye bedene fordi jeg laget et stort klatrestativ av armeringsnett gjennom det ene bedet, og satte opp en obelisk i et av de andre. 

Armeringsjern er nesten usynlig og helt vedlikeholdsfritt. 

Den klatrende squashen i kjøkkenhagen fikk glede av alt avkapp som ble en superstødig wigwam på lange ben. Så kunne squashen få sveve over bedet med all sin tyngde og jeg kunne underplante og utnytte plassen maksimalt.

Det er forunderlig hvor mye man kan få ut av et gitt areal. Selv om all den flate tomten nå er opparbeidet, er det heldigvis mer tomt igjen. Bak drivhuset og pergolaen er det en stupbratt skråning full av brennesle, geitrams og villbringebær. Der var det en fyllplass hvor jeg kunne tippe trillebårlass med stein og brask tidligere. Da 2020-sesongen var over, var fyllplassen dekket av en svær veranda på lange bein - nærmest hengende ut over skråningen. Plutselig hadde hagen min vokst med 40 kvadratmeter, og jeg hadde fått en annen vei å gå for å komme meg bak uthuset. 

I 2020 ble det altså flere nye bed og en dam med fontene i et betongrør. Røret hadde ligget bak uthuset siden jeg flyttet hit. Fylt av skitt og lort, maling, metall, glass og glava. Ja, og en velvoksen bjørk... Men den sagde vi ned for noen år siden.

Det meste av fortidens synder dukker opp når jeg iherdig ommøblerer de øverste jordlagene i hagen. Det er rart og trist å finne så mye søppel i bakken, men neppe unikt. Det er kanskje først med min generasjon at det har blitt fokus på miljø - og nå også mikroplast.

Det siste har jeg massevis av. Nedgravd, sprø og grønn plastikk har blitt silt ut av jorden bak uthuset, men de minste bitene er umulige å plukke vekk. Makroplast i dag, mikroplast i morgen.

Jordbærveggen som vi satte opp i 2019 fikk nytt bur i 2020. Vekk med grønt bærnett og på med blankt metallnett. Det ble mye mer diskret. Med dør på plass ble hele buret mer solid også.

Jeg måtte dessverre skifte ut to tredeler av jordbærplantene etter vinteren 2019. De tålte (naturlig nok) ikke at det la seg et tykt lag med blåis oppi hver hylle...

Denne vinteren har de fått et lag med fleeceduk i hver hylle og i tillegg er det en snømengde av de store som dekker hele hagen, inkludert jordbærveggen.

Noe jeg hadde planlagt å gjøre i 2020, men som jeg ikke rakk, var å forsterke kvisthulen med friske greiner. Det kan man si jeg angret på her om dagen da jeg kikket ut en morgen og så at hulen hadde gitt etter for snøen i løpet av natten. Temperaturen hadde gått fra tosifret minus til plussgrader og det sluddet i vei. Snøen ble blytung - og knas -  så var kvisthulen klar for å bli neste vårprosjekt her i hagen.

Helt alene som prosjekt for 2021, bir nok ikke kvisthulen. Bak uthuset har jeg lyst til å lage et lite woodland og/eller stumpery. Det som var potetåker i 2020, kan bli med i woodlandhagen til sommeren.  

Men det største prosjektet for 2021 blir nok å redde uthuset mitt. Det siger mer og mer over mot den ene siden. Håper jeg er tidsnok ute her, så vi ikke får en ny kvisthuleerfaring i større målestokk. Det ville vært kjedelig!

Hageprosjekter 2019 - Jordbærvegg

Jeg har vel neppe hatt noen hagesesong uten ett eller flere hageprosjekter. Det er bare slik det blir. Jeg får stadig nye ideer som jeg setter ut i live. Våren og forsommeren i år gikk med til diverse prosjekter, blant annet en jordbærvegg.

Årsaken til at jeg ville snekre en jordbærvegg, var at jeg ønsket å benytte den gamle jordbærkassen i kjøkkenhagen til grønnsaker. Jordbærene trengte derfor et nytt sted å vokse. Og, etter hvert som plassen i hagen blir mer og mer begrenset, prøver jeg å tenke praktisk for å utnytte arealet best mulig.

Dermed kom tanken på å plante jordbær i høyden. Jeg satt og tegnet forskjellige utgaver av jordbærkasser på papir, før jeg bestemte meg for en vegg med plantekasser i fem høyder. Hver plantekasse skulle skrå ut over den nedenfor slik at selve veggen ikke ble dypere enn nødvendig. Plasseringen ble ytterst mot skråningen foran drivhuset. Så langt ut som det var mulig å få feste.

Så fort telen gikk i bakken begynte jeg å snekre. Kjæresten min slo ned jordspydene og hjalp til med løfting i høyden. Jeg brukte ikke impregnerte materialer, men satser på at planteveggen skal holde noen år likevel. Det tok tid før veggen lot seg beise, for våren ble veldig fuktig, men tilslutt tok vi sjansen og yngstejenta mi klatret opp i veggen med beisekosten.

Veggen fikk to strøk i første omgang. Kjæresten min beiset strøk nr to akkurat i tide til at jeg kunne rekke å plante til veggen før jeg skulle ha åpen hage den 22. juni. Selv om veggen da hadde stått ferdig i ukesvis, var det rett og slett været som hindret meg i å plante den til. Plante først og beise etterpå, virket nemlig ikke som en særlig god ide.

Jeg kjøpte fuktsperre som jeg dekket innsiden av  alle fem etasjene med. Før jeg la i plasten, boret jeg dreneringshull litt opp fra bunnen, på bakveggen i alle etasjene.
Når plasten var vel på plass, stakk jeg hull til drenering og tredde litt tykke sugerør gjennom hullene.

Jeg regner ikke med at sugerørene kommer til å vare evig, men jeg er nysgjerrig på om jeg klarer å få vannet som dreneres vekk til å renne ut fra veggen, slik at treverket blir spart mest mulig.

Skulle løsningen virke, burde jeg sikkert bytte sugerørene med små slangebiter og tette rundt med silikon.

                                I og med at det regnet natten etter at plasten ble lagt, var det ganske mye vann i alle etasjene da jeg skulle åpne for drenering og fylle på med sand og jord. Jeg stakk altså hull i plasten og tredde i sugerør før jeg la et tykt lag med sand nederst i hver etasje.
Det tok ikke lang tid før det begynte å sildre og renne på baksiden av veggen. Artig!

Her renner det sølevann ut av sugerørene etter hvert som vannstanden når opp til dreneringshullene. 

Den opprinnelige planen var å fylle jordbærveggen med bokashi-jord og kompost. Dette skar seg fordi det tok så lang tid før veggen var klar for å plantes til. Bokashi-jorden var for lengst brukt andre steder i hagen, da veggen omsider var beiset, plasttrukket og klar.

Jeg spanderte derfor et lag kompost oppå sanden før jeg måtte nøye meg med kjøpejord for å toppe opp kassene. Tilslutt plantet jeg til veggen med jordbæravleggere fra den gamle jordbærkassen min.

Nå gjenstår det bare å se om jordbærene vil trives i høyden. Jeg har dekket alle etasjene med gressklipp som holder på fuktighet og hindrer ugress. Men forøvrig er det enkelt å klatre i veggen for å vanne, luke eller plukke jordbær. Og er du riktig høy, er det faktisk mulig å nå til topps selv med beina i bakken. Kjæresten min fikser det. Jeg gjør det ikke.

Jeg er kjempefornøyd med veggen så langt, men jeg vet at jeg har et par utfordringer igjen. Den første som dukker opp er fuglene. Der har jeg en plan, men den kommer jeg tilbake til senere. Deretter er det overvintring av jordbær i høyden som blir spennende. Jeg lar det stå til i vinter, tenker jeg. Neste år vil jeg ha fasiten på om jordbærene klarte seg. I år skal jeg konsentrere meg om å finne ut hvordan det blir å høste jordbær stående. Jeg tipper det blir ganske all right :)

1. mai og våren er her

I påsken kom våren til Fagertunhagen. Snøsmeltingen satte i gang for fullt og de første krokusene tittet frem. I skråningen bak garasjen ble det blått i blått av blåveis, og svarttrost og rødstrupe overtok matfatet på verandaen. Kattene som hadde sovet seg bedagelig gjennom vinteren på hver sin sofarygg, fikk smaken på utelivet igjen. Etter å ha jaktet fugl på fuglebrettet fra innsiden av vinduet, kunne de nå storme opp på verandaen og skremme vekk alt som kunne fly. Ut fra resultatet hittil, kan det virke som de trenger å finpusse jaktferdighetene, og jobbe litt med sommerkroppen disse pelskledde også.

Påsken ble innledet med potting av georginer. Sola varmet, og selv om det var mye snø i hagen så kjentes det vårlig.
Jeg har nok pleid å gjøre dette tidligere før, men fordelen denne gangen var at jeg kunne gjøre jobben utendørs.
Jeg overvintrer georginene med jord rundt knollene. Min erfaring er at de da holder seg bedre i forhold til å tørke ut. 

Etter å ha renset alle knollene for jord, var det bare å lete fram alt jeg hadde av store potter.
Den brukte jorda ble spart for å bruke til bokashi.

I påvente av at bedene skulle smelte fram fra snøen, ble påsken benyttet til å lage to nye buer til kjøkkenhagen og en jordbærvegg.

Det blir mye på en gang i kjøkkenhagen, men buene er praktiske for å dyrke i høyden. Jeg har rett og slett bøyd armeringsnett fra kasse til kasse og kantet med ungtrær. For å få buene like høye som den som sto der fra før måtte jeg skjøte nettet, men det var ikke noe problem.

Jordbærveggen snekret Morten og jeg sammen. Dit skal jordbærplantene få flytte, slik at jeg kan bruke kassen de står i nå til grønnsaker i stedet. Ved å bygge smalt og høyt fikk vi utnyttet plassen maksimalt. Nå står jordbærveggen helt ut på kanten av den bratte skråningen uten å ta noe plass fra kompostområdet. Solforholdene er ikke helt ideelle, for den peker mot øst, men det er verdt et forsøk.

Kassen skal beises sotgrå. I prisippet vil den da se svart ut, og gjøre minst mulig ut av seg.
Den øverste hyllen ble så høy at jeg ikke når opp, så jeg tenker det blir timian der oppe. Da behøver jeg ikke streve så med vanningen.
Jeg håper jordbærveggen kommer til å fungere som jeg har tenkt. Og så håper jeg at jeg klarer å fylle den med sneglefri jord selv om jeg ikke vil bruke kjøpejord. Det kan bli en utfordring.

Fra påsken og til i dag, har våren virkelig festet grepet i hagen. I går, på den siste dagen i april, slo de første påskeliljene ut i blomst og den aller siste flekken av snø smeltet bort.
Snart har alle blomsterbed hatt en gjennomgang med saks og ugressjern. Kvist og kvast fra i fjor er delt i småbiter og ligger nå som et lunt dekke rundt bena på alt som spirer fram. Og spirer gjør det! Over alt dukker det opp løkblomster. Staudene presser opp blader, og frø spirer alle mulige og umulige steder. Det er en fryd å følge med på alt som skjer.

I to av kjøkkenhagekassene testet jeg høstplanting av hvitløk og såing av gulrot i oktober. Nå strutter det av hvitløksspyd på rekke og rad i den ene kassen og når jeg kikker veldig godt etter, kan jeg se ørsmå gulrotspirer på rekke i den andre kassen. O fryd og glede!

Jeg må stadig opp med telefonen for å ta bilder når jeg driver på ute i hagen. Det er så mye vakkert som dukker opp.

Vårpryd og snøklokker

Lungeurt

Perleblomst og hvitveis

Påskeliljer

Og ikke nok med det, men i drivhuset har jeg høstet reddiker og salat i hele april. Dette ble sådd i vinter på bokashi og gammel, brukt krukkejord i krukker som skal ut til sommeren. På toppen la jeg snø og nå strutter det av grønt i alle krukkene.

Jeg elsker våren med fuglekvitter, humlesurr og vind som rasler i gammelt løv. For hver gang jeg går en ny runde i hagen er det mer som har dukket opp. Overraskelser og gjensynsglede.
Hodet er fullt av idéer for sommeren, og hele hagesesongen ligger foran meg. Kan det bli bedre?