mandag 4. august 2014

Fagertun - 1000 åpne hager


På søndag skal Fagertun være med på 1000 åpne hager. Fra klokken 12 står hageporten åpen :)

Det er ingen ferdig hage jeg åpner for besøk, men den kan kanskje spre litt hageglede og inspirere til blomsterglede.

Hagen er foreløpig en miks av prosjekter i alle stadier. Drømmen om en rekke med praktiske kompostbinger er fortsatt en påtrengende brenneslehaug. Et eldorado for diverse insekter, om ikke akkurat noe å vise fram. Skråningen ned mot dammen lever sitt eget liv. Der kappes kveke, geitrams og brennesle om de fineste plassene. Planen er et bakholdsangrep en tidlig vår. Ut med lange ugressrøtter og inn med en eller annen type 'tam' beplantning som vet å oppføre seg.
Dessverre synes ikke drømmer og planer i en åpen hage, så de som stikker innom må nok nøye seg med virkeligheten...


Hagens beplantning er på det eldste 5 år gammel. Hvert år siden da har det kommet til noe nytt. I fjor satte jeg opp pergolaen og gravde meg et langt flammebed. I år ble kjøkkenhagen utvidet. Kanskje klarer jeg å lempe vekk brenneslehaugen og erstatte den med binger til neste år. Eller året etter...

Det jeg helt sikkert ikke klarer å gjøre ferdig før søndag, er innsiden av pergolaen. Der er jeg i gang med å grave meg ned i bakken. Jeg ønsker nemlig et forholdsvis jevnt underlag, med samme høyde opp til dragerne i 'taket' hele veien.
Det graveprosjektet har stått mye på stedet hvil denne varme, deilige sommeren. Ferien har blitt benyttet til bading og kos - hvert tilløp til graving har rent bort i svette og et desperat behov for avkjøling. Heldigvis har vi en badeplass i umiddelbar nærhet.


En presentasjon av Fagertunhagen


Oldemorhagen


Dette er den hageflekken jeg gjorde i stand aller først. Her fjernet jeg all plen, laget meg en sti og plantet til. Oldemorhagen endrer preg utover i sesongen. Den er nok på sitt fineste i juli når geranium og pioner står i fullt flor. Nå på sensommeren er mye avblomstret, men enkelte georginer, endel sommerblomster og blodtopp holder liv i hagen - til sedum og høstormedrue finner det for godt å blomstre en gang i september/oktober.  Om ikke nattefrosten kommer dem i forkjøpet... Det skjer dessverre oftere enn motsatt.

Den store stauderabatten og Kvisthulen





Det er selvfølgelig bare jug å kalle dette en stauderabatt... Men et navn må jo bedet ha! Her vokser en salig blanding av stauder, busker, roser, sommerblomster og hemningsløse, toårige selvsåere. Stiene er delvis tildekket av entusiastiske bunndekkere, og det som ikke får plass i bredden tar seg opp i høyden. Dette er ikke et bed for de med utpreget ordenssans, men heller for romantiske blomsterelskere, fugler og insekter av alle slag. Her er det plass til alt og alle. Fuglene sår solsikker og kattene ruller i kattemynten.

Kvisthulen er i ferd med å bli favoritten min i hagen. Den mangler et eksemplar av polsjärnen langs den ene siden, og så vil den bli helt dekket av roser og grønt etterhvert. Takhøyden er stor, men samtidig føles plassen på benken der inne skjermet, enten jeg sitter der med selskap eller alene med tekoppen. 


Haugen og Mellomrommet






Haugen ble til ettersom siste del av stauderabatten ble gravd ut. All gresstorven ble stablet i en haug, dekket med aviser, jord og gressklipp - og siden tilplantet. Her er det i hovedsak bladplanter som vokser. Forglem-meg-ei-søster under skyer av små, blå blomster om våren, senker pulsen i hagen nå. Lungeurt, bispelue og geranium skaper tepper av variasjon over temaet grønt. At fuglene også her har sørget for solsikker, passer ikke direkte inn, men tas med et smil. Hagen min er levende og jeg tar ikke kontroll over alt. Noen overraskelser er det alltid rom for.



Mellomrommet er en smal tarm som forbinder Stauderabatten, Haugen og Oldemorhagen.
Dette er ganske enkelt en kviststi med lav beplantning på hver side. Foreløpig er det glissent i bedene, men planen er at hasselurten skal spre seg og danne et tykt, grønt teppe med tuer av hosta i.
Sølvarven skal også få spre sine kjølige grå blader utover og dekke bakken under kjellervinduene. Tre alperips skal med tiden leke buksbom og klippes til kuler over et bunndekke av Jonsokkoll og Tvetann.
Skal, skal, skal... med tiden...
Foreløpig er bare moderplantene i bakken og familieforøkelsen såvidt i gang.



Pergolaen og Flammebedet



Dette er et ganske nytt og ikke avsluttet prosjekt, som nevnt i innledningen.. Pergolaen er ca 18 meter lang og gjenreist her på Fagertun etter mange år i min forrige hage. Den skal med tiden bli en tunnel med benk i enden. Bak benken skal jeg ha armeringsjern med klatreplanter i og et stort speil. Dette vil skjerme for utsikten til klesvasken min, og samtidig skape en illusjon av mer rom. Tanken er at speilet skal få pergolaen til å virke enda lenger. Faren er at fuglene kan finne på å fly i speilet. 
Flammebedet mitt er såpass nytt at ingen stauder har rukket å vokse seg til enda. Med tiden skal alle planter bli større og inntrykket litt roligere. Fargene går i gult, orange, rødt og purpur. Dette er farger jeg tidligere har hatt litt vanskelig for å finne plass til. Nå koser jeg meg med skarpe farger og store kontraster. Jo sterkere jo bedre. Haging skal være morsomt :)

Kjøkkenhagen


Kjøkkenhagen består av opphøyde bed i kasser. Tre gamle og seks nye. Her dyrker jeg salat, erter, bønner, gulrøtter, jordskokk, poteter, mangold, rødbeter og endel krydder m.m. 
De nyeste kassene ble fylt med hestemøkk og halm i våres, men selv om jeg var redd det ikke hadde rukket å brenne ut, så ser grønnsakene ut til å klare seg aldeles fint. 



Urtehagen



Urtehagen er vel ikke så mye til pryd som til nytte. I år har jeg ikke spandert plass på så mange blomstrende planter her. Til tross for dette, er det denne hagen jeg besøker mest. Her henter jeg meg te hver eneste dag -og nesten like ofte krydder til maten. Jeg steker aldri fisk uten sitrontimian og hva skulle jeg gjort uten kamille og peppermynte..?

Selv om ingenting er helt ferdig i hagen, så er det en hage jeg blir glad av å oppholde meg i. Jeg håper at noen får lyst til å komme en tur og kjenne på hagegleden bak hageporten min på søndag.


Her finner du hagen:


Fagertun ligger på Reinsvoll (Bruflat i Vestre Toten)

Det er avkjøring fra Rv 4 ca tre km sør for Reinsvoll - rett før gjennomsnitts-fartsmålingen begynner (evt etter, om du kommer fra Eina). Det er skiltet mot Fall og også mot et Hest- og Friluftssenter.

Adressen er Vestbakkveien 12.
Det er første avkjøring opp til høyre etter at man har kommet inn på Vestbakkveien (grusvei). Deretter er det over en liten bakketopp og rundt en sving, så hilser blomstene velkommen :)

Ønsker du å kontakte meg, treffes jeg på nr: 415 36 840.

Gratis entré.
Det vil være mulig å kjøpe seg kaffe, saft og sveler om det er oppholdsvær.


Flere hager å besøke på søndag, finner du på sidene til Det Norske Hageselskap. Der kan du søke blant fylker og hagetyper.



Hjertelig velkommen!

fredag 25. juli 2014

Juliregn



Det ble en kveld med bulder og brak i går. Tordenværet skrallet seg forbi med lynglimt i sikksakk. Strømmen gikk, vannkranen på kjøkkenet lyste opp og vi telte sekunder mellom lyn og torden. Det var ikke mange på det nærmeste.
Temperaturen var deilig og regnet frisket opp luften. Hagens kveldsdufter smøg seg opp på verandaen. Der satt vi med bøker, pc'er, katter og levende lys. Alle opptatt med sitt i sommerkvelden. Jeg var omsider inne på bloggen igjen etter en lang sommer uten nevneverdig aktivitet. Litt dårlig samvittighet, men ikke så mye. Det er tross alt nå sommeren er her og hagen er tilgjengelig døgnet rundt. Til vinteren får jeg nok bedre tid til å skrive og sortere bilder.
























Sommeren til nå har vært vidunderlig deilig.
Den gode vårvarmen fikk ikke nok og ble til het sommervarme.
Solen smiler og dagene har vært som barndommens minner om hvordan sommeren skal være. Det er om å gjøre og være tilstede for å lukte, smake, føle og nyte.

Når regnet kommer silende fra oven etter en varm dag, kan det knapt bli bedre.
I den tørre jorden, ligger lag på lag av tørste røtter og venter på at fuktigheten skal trenge ned. Varmen de siste dagene har tatt på enkelte planter, men det er utrolig hva litt vann kan gjøre.

I de store bedene, hvor jeg har plantet tett, ser det ikke ut til at tørken merkes. Der sørger plantene selv for å hindre fordampning. Sammen med et dekke av gressklipp, er tett planting det mest arbeidsbesparende trikset jeg vet for hagen min.





Bortsett fra det evinnelige graveprosjektet under pergolaen, går det fort i hagen.
Plantene blomstrer om kapp, men varmen gjør at de også visner fortere. Det er litt synd, men vidunderlig vakkert mens det står på. Min hovedaktivitet om dagen - i den grad det er noen aktivitet - er å klippe. Jeg klipper og klipper. Plantene vokser og vokser.

Kamille
















Kjøkkenbordet er dekket av brett med urter til tørk. Spise kan vi gjøre ute. Anisisop i gult og grønt sender sin deilige aroma opp til nesen min hver gang jeg vender på bladene. Kamillen har krympet og jeg rister forsiktig på brettet så den ikke skal gå fra hverandre. Sitronverbena tørker fort, mens oregano og sar henger på stilkene sine og bruker lengre tid. Den lodne eplemynten begynner endelig å bli sprø i kantene. Det skal bli mye god te og godt krydder til vinteren.


Ute blir visne stauder stusset og busker klippet i fasong igjen. Mye er avblomstret, men det dukker hele tiden opp noe nytt. Nå blomstrer liljer, roser, valmuer og ridderspore.
Samtidig begynner sensommerens blomster å vise farge. På solbrudens sorte knapper vokser tykke gule kronblader sakte ut. Solsikkene som fuglene har sådd, har kraftige knopper sprengfulle av gul livskraft. De vokser nesten utelukkende på feil steder, men jeg klarer ikke å slå meg så hard at jeg rykker dem opp...

Blodbeger og rosen William Baffin vokser ved buen inn til kjøkkenhagen. 

Louise Odier ønsker velkommen inn i urtehagen.

Tre navnløse riddersporer nyter sommer og sol.




















I kjøkkenhagen er de første spede potetene klare til å smakes. Squash høstes nesten daglig og salaten strutter.
Jeg må så nye omganger, men kvier meg litt i denne varmen. Ruccolaen er ferdig og rykket opp. Der må det i allefall nye frø i jorden. Gulrøtter, rødbeter og jordskokk skal få stå en god stund til. Sukkerertene har fått pinner å klatre i, og bønnene har endelig funnet raskeste vei til himmels. De ble sådd rett ut i år. Veldig sent, men med god spiring og null snegleangrep! Hipp hurra!





Hagen klarer seg fint selv i lange perioder. Det er det beste av alt. Jeg kan ha late dager hvor det meste jeg gjør er å snuse på hagens forskjellige parfymer og tygge på litt av det som er spiselig. Vårens hagejobbe-rus har stilnet. Nå er det tid for å høste og nyte. Knipe litt her og rufse litt der. Sette seg ned og la insektene jobbe i fred.

Kongeskjerm


Kvisthulen begynner å vokse seg til ekte hulefølelse.























Fortsatt god sommer :)

torsdag 26. juni 2014

Hagevandring på Kapp

Stjerneskjerm, geranium, pion og riddersporer med Helgøya som vakker kulisse.
23. juni, St. Hansaften og midtsommer.
Hagelagets studiering 'Late Hager' hadde hagevandring i en vakker, frodig og lat hage på Kapp. Mens grillene så smått tentes opp i nabolaget, samlet vi oss i hagen til Janne Bang.

Hennes filosofi er å gjøre hagen så praktisk som mulig, slik at det blir minimalt med arbeid å utføre. Stauder og andre planter får frøså seg og fylle bedene tett i tett. De støtter hverandre dermed opp og undertrykker ugresset. 
En lukesjau på våren og ferdig! 
Plantene får stå der forholdene er best for dem. Det er stier å gå på og benker til å sitte på. Alt hageavfall blir kuttet opp og/eller kompostert, og hagen blir en dermed en innsektsvennlig oase, summende av liv og rik på dufter og opplevelser.


I de romslige bedene vevet kaskader av geranium i forskjellige farger seg inn mellom akeleier, stjerneskjerm, dagliljer, pioner og roser. Med stier gjennom bedene kunne de utforskes fra alle hold, innsiden også. Her og der dukket det opp små og store smykker av spennende og vakre planter.





Rosen Martin Frobisher henger ut over stien og sender velduft etter alle forbipasserende.

Hagevandringer er spennende og inspirerende. Nesten alltid... Her i Jannes hage, var det mengder av gode idéer og inspirasjon å hente.

Eplerose med humlepynt
Vi kikket, spurte og fotograferte. Duftene og insektsurret fulgte oss hele veien.
En eplerose fylte hagerommet sitt med duften av friske, grønne epler. De glinsende grønne bladene sto for parfymeringen.

Rett over fjorden, på Hamar, er det gamle nedtegnelser i Hamarkrøniken (skrevet på 1500-talllet) som omtaler eplerosen. Den ble beskrevet som et slags tre som ble kalt Engeltorn, og som ga en herlig lukt fra seg.

Kanskje var det en av etterkommerne etter disse eplerosene som duftet så godt for oss denne midtsommerkvelden...

Kanadisk buskrose. Martin Frobisher.


Gallicarosa 'Aimable Amie'

Portlandsrosen Rose de Rescht
Hagen hadde et sjarmerende drivhus med en kjøkkenhage utenfor. Med bark som bunndekke mellom pallekarmene, ble denne hagen også lettstelt. De høye kassene gjorde arbeidshøyden komfortabel. Jeg har merkelig nok ikke fått med meg bilder av disse, men drivhuset kan jeg vise. Laget av gamle vinduer og med teglstensgulv.


Utenfor drivhuset lente en vindrue seg på en hjemmesnekret stige inn mot veggen. En oppstammet stikkelsbær, bugnende full av kart, hadde fått fin plassering ved et pilegjerde. Slike små og store installasjoner skaper atmosfære og vakre motiver for en ivrig hageentusiast med medbrakt fotoapparat.


Selv om hagen ikke var veldig stor, hadde den både to dammer og en bekk. I den øverste dammen
pyntet en fontene opp, i den nederste vrimlet det av store rompetroll med begynnende bakben. Riktig så spennende.



Oppe ved den øverste dammen var det et skogsparti. Egentlig var det kun et eneste tre i skogen, men det var til gjengjeld så stort at det laget tak over et stort område og skapte riktig woodlandstemning. Med en koselig sti inn under lauvtaket, ble vi ledet inn og kunne titte opp i den flotte trekronen. Treet var en Skjørpil. Fantastisk rund og lekker i formen, og som skapt for nettopp dette hagerommet. Den fylte det akkurat fra husveggen til nabohekken og til pergolaen. I skyggen under, vokste en mengde stauder og stien inn var kantet med Marikåpe. En asalea som riktignok ikke vil blomstre mer på grunn av skyggen, fylte frodig ut plassen sin med bladverk. 




Vegger og tak er viktige for å skape stemninger i hagen. Men også gulvet er viktig - og da kommer bunndekkerne inn. 
Den største fordelen med bunndekkere er at de nettopp dekker. De stenger for lys og hindrer frøugress i å spire. Bladmassene som skygger hindrer fordampning, og jorden holder bedre på fuktigheten. De jobber rett og slett på lag med gartneren.

Hasselurt, diverse Hosta og Skyggesildre vevet sammen i et vakkert teppe.


Og mens biene fortsatt summet rundt i blomstene, avsluttet vi vandringen vår. Fornøyde og fulle av inspirasjon og gode idéer. Gutta til Janne dro fram grillen, og vi overlot hagen i fred til vertsfolket denne milde, fine midtsommerkvelden. Tenk at en lat hage kan være så innholdsrik og full av opplevelser.

Tusen takk for titten :)






søndag 22. juni 2014

Ekstatiske katter med kattemynte


Jeg har to egne katter og en innflyttet nabokatt. De ser ut til å stortrives alle tre. De jakter på fugler og mus, soler seg når de vil, og døser i skyggen. De fyker etter hverandre, leker, koser og hopper etter dansende døgnfluer. Et riktig slaraffenliv. Det gode katteliv rett og slett.
Nå har nabo'n oppdaget at det finnes godsaker i blomsterbedet også. Der har det nemlig dukket opp noen uimotståelige blå blomster som dufter så fantastisk at han blir yr og vill.
Det er kattemynte i bedet! O, salighet og fryd!


For høflighets skyld viser jeg bare fram snusebildene av nabo'n. Litt hensyn må jeg jo ta til en nabokatts anstendighetsfølelser... Men ekstatisk og opphisset rulling hører også med til gledene man kan få ut av denne lille blå blomsten - med de aromatiske, grågrønne, små bladene. Om man er katt vel og merke!


Her er en liten og passelig nedrullet plante som strekker blomsteraksene sine opp mellom naboplantene. Den er vakker med sin nydelig blåfarge. Det er nesten så den kan erstatte lavendel i områder hvor lavendel ikke kan dyrkes. Flere planter sammen er nok å anbefale. Da kan de støtte hverandre til værs. Gjerne sammen med roser. Nydelig, romantisk og passelig cottagegarden-aktig.



Det som gjør kattemynte så spesiell, er at den trigger kattenes feromoner og gir dem en slags parrings- eller lystfølelse. Dette gir seg utslag i en noe unormal oppførsel med ekstatisk snusing, rulling, slikking, gnikking og opphisset maling av rent velbehag. 
Sikkert litt pinlig å få lagt ut på nettet, selv for en firbent...