Sommerpinse

Etter en lang og kald vår slo plutselig pinsen til med knallvær og sommervarme. Selv om yr på forhånd meldte sprutregn fra 17. mai og ut pinsen, så ble alt ombestemt i siste liten. Noen ganger slår alt til på en gang!

Vier i vakker blomstring

Med temperaturer langt over tyve grader eksploderte vårblomstene fram. Plutselig foldet alle narcissene ut kronbladene sine og viste fram den ene trompeten vakrere enn den andre.

Utplanting 

Jeg passet på å starte utplantingen av ferdig herdede  planter. Endelig kunne valmuer, riddersporer, veronica og georginer finne sine endelige plasser ute i det fri.
De var de heldige første som rakk å flytte i løpet av en ganske hektisk utplantningshelg.

Det er noen planter jeg vet akkurat hvor skal stå, og så er det alle de andre
som jeg ikke aner hvor vil passe best. Det er litt rart hvor vanskelig det er å huske hva som står hvor i
bedet når plantene ikke synes enda.
Jeg skal skjerpe meg i år og notere flittigere hva som vokser hvor, hva plantene heter og hva som bør tilføres eller flyttes.
Haha... som om jeg ikke har sagt dette før!

Poteter

Jeg spadde opp en plass til mine Blå Kongo-poteter som jeg kjøpte på hagemessen.
De fikk flytte ut bak kjøkkenhagekassene. Nærmere bestemt mellom kassene og gjerdet. Der får vi se hvordan de vil trives. På
utsiden av gjerdet er det et jorde, og inntil gjerdet vokser det masse brennesle, kveke og bringebærkratt. Jeg vil tro at de gjerne vil holde potetene med selskap. Jeg burde egentlig prøve å finne på noe lurt for å holde ugresset på utsiden nettopp der.

Kjøkkenhagen

Lørdagen ble viet kjøkkenhagen spesielt og jeg fikk sådd til alle tre kassene. Nå er diverse salat-, gulrot- og rødbetfrø i jorda.
Jeg sådde bønner også, men tar det som en bonus om de kommer helskinnet opp i lyset. I helgen var ikke temperaturen noe hinder, men i og med at de liker varm jord så kan det vel hende at de protesterer litt om været snur. Dessverre er sneglene veldig glad i bønnespirer, så glad i dem faktisk, at jeg har funnet ut bønner bør såes inne og først plantes ut når de er store nok til å takle både snegler, vind og vær.
(Jeg har faktisk sådd noen bønner inne da... men de skal opp ved pergolaen og den er ikke ferdig enda...)

Ellers så satte jeg ut rød meldestokk sammen med salatsådden min.
Den lyser opp som den eneste planten i bedet. Rød og fin. Jeg tror jeg må ha den i flammebedet mitt også. Det skal bli spennende å se hvordan den  blir som "voksen" plante. Lurer på om den blir større enn vanlig meldestokk og om den frør seg like iherdig.

Jeg sådde agurkurt, tagetes og reddiker, samt plantet ut to av tre broccoliplanter. (De sådde jeg egentlig som spisespirer for lenge siden, men i og med at de overlevde massakren på kjøkkenet så får de få en sjanse til...) Den tredje broccoliplanten oppdaget jeg selvfølgelig på den andre verandaen min etter at jeg hadde dekket til bedet med fiberduk! Typisk!
Orket jeg å løfte på fiberduken og plante stakkaren? Niks...! Vi får se senere. (Hvis den ser veeldig bedende ut...)

Urtehagen

I urtehagen satte jeg persille, gresk oregano og fransk estragon.
Jeg fant en gammel kasse i uthuset som jeg satte oppå noen murstein, fylte med stein, markduk, jord og plantet til med sitrontimian. Plantene hentet jeg fra et blomsterbed.
I fjor tørket jeg en del sitrontimian og den er veldig god å bruke på fisk som jeg baker i ovnen. Jeg skal være flink å høste enda mer i år!

Dessverre har all salvien min dødd ut i løpet av vinteren. Det rare er at suppetimianen har overlevd! Helt klok på overvintringen til disse plantene blir jeg visst aldri. Myntene lever i beste velgående, men de orker knapt å vise seg over jorden enda.
All månedsjordbæren som jeg sådde i fjor har forresten dødd. Kjedelig! I fjor rakk nemlig ikke bærene å bli modne før frosten tok dem. Så mye for den jobben!

Det ble tid til både soling, grillbesøk og rydding bak uthuset denne helgen.
Pergolaen kom jeg riktignok ikke videre med, men gresset fikk til gjengjeld årets første stuss!
Det gjorde virkelig susen. Da luktet det sommer og du verden så ryddig og fint det ble etterpå.
Jeg fikk også kuttet opp en diger haug med kvist som jeg la i gangstiene i bedene. Det blir ekstra mye avklipp etter strenge vintre som den vi har hatt i år. Til og med Hurdalsrosene mine har fryst endel!

Enda er det mange planter som venter på å få komme ut i bedene. De må nok vente litt til, er jeg redd. Nå er det en ny uke med full jobb, kjøring av unger og diverse konfirmasjonsforberedelser som står for tur.
Men når jeg drar til jobben i morgen tidlig, så skal jeg ha med meg en stor bukett med narcisser.
Da regnet kom i ettermiddag, så var det flere stakkarer som ble slått til bakken. Store fylte trompeter blir enda tyngre når de fylles med vann i tillegg...

Ha en fin ny uke :)

Hurra for 17.mai!

Ønsker alle en fin nasjonaldag, enten det er solskinn, regn eller snø der du er. (Håper alle slipper unna snø, da...)

Selv om våren kom sent i år så er den her nå med løkplanter i rødt, hvitt og blått. Bjørka har fått et lysegrønt slør og snart er det trygt å plante ut. 

Gratulerer med dagen alle sammen!

Prosjekt Pergola - del 2

Grave, grave, grave, banke, vatre, rette opp, vatre, banke, vatre og endelig skruuuu....

Jeg er igang med å sette sammen pergolaen, men det går ikke veldig fort. Foreløpig har jeg gravd ned 12 av 18 stolper på jordspyd.

Ja, gravd ned... ikke banket...

I og med at stolpene sitter fast i jordspydene så må jeg stå på toppen av gardintrappen for å slå med slegga. Det er så upraktisk at det bare er de siste 10 - 15 cm jeg banker ned med slegge.

Først graver jeg altså et hull så langt ned som jeg kommer med armene. Når nesa subber gress og jord, da stikker jeg spydet nedi, måler til, vatrer og klatrer opp gardintrappa med en eldgammel slegge jeg fant i uthuset. Den er litt løs fra skaftet så jeg må slå nøyaktig og ikke slenge rundt meg. Jeg vil absolutt ikke ha den på tærne eller i knærne. 

Nå i helgen, etter å ha stått ute i regnet, var den litt bedre å bruke. Tror kanskje at skaftet har sugd vann så det sitter litt bedre.

Jeg klarer ikke å spa hullene med spade heller. Da streiker ryggen, og det er det ikke verdt. Nei, jeg sitter på kne ved hullet og bender løs jord, stein og skrot som dukker opp med stikkepinnen min (et orange og blått urgressjern egentlig...) og skuffer alt opp med nevene.

Tungvint? Hmm. Kommer an på hva en sammenligner med.
Jeg har ikke mannemuskler og hadde jeg vært en arkeolog så ville jeg sikkert syntes at dette var veldig effektivt. Jeg bruker jo ikke akkurat teskje og pensel...

Når jeg innimellom møter på rustne takrenner, gummislanger eller store steiner, så tyr jeg til spettet. (Og hvis jeg kan henge på spettet uten at noe skjer så graver jeg hullet større rundt hindringen...)

Her blir det pergola! Smått om senn...

Jeg trodde at jeg skulle få større problemer enn jeg faktisk fikk med alle skruene uten gjenger, men etter å ha ringt pappaen min for å låne en baufil så fikk jeg beskjed om å banke dem fram og tilbake til de brekker av - og det fungerer strålende! 

Egentlig hadde jeg tenkt å spyle alle deler og beise dem før jeg setter dem sammen igjen, men det har jeg ikke hatt tid til. Jeg kan vel gjøre det etterpå heller, tenker jeg nå. Det er så tungvint å ha alt liggende på bakken når gresset snart blir grønt og etterhvert trenger en gressklipp. Jeg spyler over det som skal høyt med høytrykkspyleren, resten kan jeg ta tilslutt. Den gamle beisen flasser av her og der. På toppen av tverrdragerne er det nesten ikke noe igjen. Beisen er byttet ut med grønske...
Bare jeg får opp alt så skal det få et nytt strøk og bli så godt som nytt, tenker jeg!

I dag er jeg helt mør i skrotten etter helgens graving. Det verker overalt i grunnen, og jeg synes det er helt perfekt å sitte her i sofaen med bloggen og planlegge videre. Ute regner det så det siler.

Sofaplanlegging

En pergola i hagen krever selvfølgelig litt planlegging! Den må jo ha en funksjon og gjøre noe for hagen. Det jeg tenker er at den skal bli bakgrunn for et langt bed, den skal bli en romdeler mellom hagen og naturhagen (skråningen ned mot dammen), den skal lage den første veggen mot klesstativet (som jeg gjerne vil gjemme litt) og den skal bli en fin tunnel å rusle i med utsikt mot dammen på den ene siden og blomster/bed på den andre (og oppover vegger og tak). Puh... Jeg setter jo litt krav til den...
Inngangen blir på langsiden, rett vis á vis verandaen min, i rett siktelinje fra verandadøren. Etterhvert vil jeg gjerne lage en sti fra verandaen, tvers over plenen og bort til pergolaen. 

Vel inne i pergolaen kan man da enten gå til høyre eller venstre. Til høyre ender pergolaen bak uthuset. Der skulle jeg gjerne hatt en dør. Der er nemlig naturtomten min. Det har potensiale til å bli et fremtidig woodland. Et helt eget preg med andre ord, og en fin overraskelse bak en dør på gløtt. Hvis man går til venstre i pergolaen så er det et lenger strekk enn til høyre. Der tenker jeg å lage en endevegg med en benk tvers over. Jeg tror jeg planter til enden for det vil skjule klesstativet. Eventuelt kan jeg henge opp et speil i tillegg. Det hadde vært helt ypperlig for å lure øyet til å tro at pergolaen er lengre enn den er. Det eneste som bekymrer meg er om fuglene vil bli lurt også. Jeg vil nødig lage en fuglefelle i enden av tunnelen min.
I og med at jeg stenger pergolaen i denne enden, vil jeg ha en åpning ut på siden. En sti gjennom blomsterbedet jeg planlegger på langsiden. Det ville vært for tungvint om en måtte snu og gå tilbake samme vei.
Hvis jeg ser bort fra den tunge jobben med å grave dette langsgående blomsterbedet, så gleder jeg meg veldig til å plante til langs pergolaen. Jeg har nemlig en idé om hva slags bed jeg vil lage. 

Flammebed

Det er noen planter som jeg alltid strever litt med å finne plass til. Det er de røde, oransje og gule. Nå har jeg tenkt at jeg skal samle slike planter og lage et flammefarget bed langs pergolaen. En såkalt "Hot border". Jeg er litt spent på hvordan det vil bli, men jeg har så mye kalde farger og pasteller ellers, så det er litt gøy å finne på noe nytt. 

Nå tenker jeg at pergolaen min med tiden
skal bli min egen "Firewalk" eller kanskje "Flammegang".
Hmm... Det høres kanskje litt voldsomt ut, men på høsten er det nettopp det jeg håper det skal bli. Knallfarger og høstfarger som et fyrverkeri mot den mørke pergolaen. En spennende utsikt fra stuevinduet også.

Jeg regner med at høsten blir den enkleste årstiden å plante for. Georginer og liljer, rudbeckia, helenium, ringblomster og blomkarse med mer. Det er mange å velge i for sensommeren. Jeg er mer spent på vår og forsommer, om jeg klarer å gjennomføre fargetemaet da også. 

Rødbladete planter, noe hvitt, noe gress og kanskje litt lilla som kontrast...  Jeg gleder meg!

Jeg skal ha armeringsnett på pergolaveggen mot bedet. Der kan jeg plante røde prydbønner (de kan spises), røde blomstererter, blomkarse og villvin. Kanskje en klatrerose eller tre også?
Jeg lurer på om Flammentanz ville klare seg så utsatt til? Polstjärnen er bankers og litt hvitt er nok helt greit mellom alle de intense flammefargene. Det kan være greit med noe som demper og gjør det mykere. Det grønne vil uansett binde alt sammen - tror jeg.. :)

Jeg er spent på hvor mye jeg rekker i sommer. Det tar alltid litt tid å skape nye bed.
Plantene må finne den rette plassen sin og vokse seg til.
Men først og fremst må pergolaen bli ferdig og bedet gravd opp!



Grave, grave, grave, banke, vatre, rette opp, vatre, banke, vatre og endelig skruuuu....

Hva slags blomst er dette?

Inspirert av forrige innlegg hvor jeg fikk navn på min ukjente knoll, så prøver jeg meg en gang til.

Denne gule planten har jeg hatt i mange år, men jeg vet enda ikke hva det er! (Flaut, i grunnen...)

Den har kraftige, stive stilker og blir minst halvannen meter høy. Den legger på seg for hvert år, men sprer seg ikke utover det. Jeg har vel fått én frøplante fra den i årenes løp.

Den kan legge seg over i kraftig regn under blomstringen, men med litt støtte klarer den seg helt fint selv.

Den er en super snittblomst. (En stilk er nesten en bukett i seg selv.)

Den er en insektsmagnet - og i disse humlemate-tider er det en stor fordel :)

Den blomstrer på ettersommeren og den blomstrer lenge. Her ser vi en avblomstret ridderspore ved siden av den ukjente, gule.

Det er sikkert mange som kjenner den, så jeg blir veldig glad om noen kan gi meg et tips om hva den heter. Jeg har lett på nettet, men har ikke hatt hellet med meg enda.

Ha en fin ny uke i hagen:)

Hva er dette?

Hva slags planter har jeg her?

Jeg fikk noen knoller av moren min for en tid siden.  Hun hadde kjøpt dem billig helt på tampen av hagemessa. Dessverre husket hun ikke hva det var. Kanskje noe blått?

Nå spirer de, men jeg kjenner dem ikke.

Er det noen som kan hjelpe meg med hva dette er for plante/blomst?

De ser jo litt karakteristiske ut med lange smale blader i en rosett rundt vanlige blader i midten. Det er ganske mye rødt i både skuddene og bladene.

Jeg blir glad om noen kjenner dem igjen. Det hadde jo vært fint og visst hva jeg kan vente meg av blomster og farger. 

Ellers får jeg bare smøre meg med tålmodighet :)

Maisnø med fuglekvitter

Det var et annet lys fra vinduet da jeg våknet i dag. Jeg dro fra gardinene og skjønte hvorfor. Vinteren var tilbake. Skuffelsen var umiddelbar. Jeg hadde regnet med nedbør, men regn kan tolereres innimellom... Og med regn kan det også bli opphold og turer ut for å fikse litt hist og her.
Snøen kvalte alle tanker om å gjøre noe ute.
Ikke bare lavet det ned, men det hadde lagt seg tett på bakken også. Det var bare såvidt at krokus og scilla klarte å holde toppen av blomsten over det hvite havet. Sørgelig syn. Vakkert egentlig, men det er det vanskelig å se i mai.

To Bjørkefinkgutter i snøvær.

Ute sang i hvertfall fuglene. Det myldret av dem. De hadde helt klart ikke mistet virketrangen av snøværet.
Jeg åpnet døren ut på balkongen og luften ble fylt av et sus av vinger i flukt.
Fuglematerne henger i snorer ned fra balkongrekkverket mitt. Der dingler de fritt i passe høyde for å betraktes fra sofagruppen ved stuevinduene.
Da jeg skulle heise dem opp for påfyll skremte jeg vekk en sky til av fugler. Det er merkelig, men de som sitter på brettet eller på bakken under, har litt vanskelig for å få med seg fellesflukten.

En Bjørkefinkfrue

De er vel for opptatt av maten, tenker jeg. Litt skummelt igrunnen, for Nelly-kattepus liker jo å lure bak buskene ved foringsplassen.
Nå er buskene Duftbjørnebær (Rubus Odoratus) og derfor ganske så glisne akkurat nå, men allikevel da...

En sulten og kald Bokfink

Om sommeren får disse plantene store, håndflikete, duftende blader som er litt lodne, og rosa blomster.
De står langs nordveggen min. Der er det bare de ytterste som får et glimt med sol, men det ser ikke ut til å affisere dem. De er frodige som bare det. Jeg vil jo tro at de blomstrer litt mindre enn de hadde gjort i solen, men de fyller plassen sin supert der de står.
De skulle egentlig hatt et bunndekke av krokus, men om det er skyggen som blir for heftig for krokusen, eller om det er det vannvittig tykke laget av solsikkefrø-skall på bakken, skal være usagt.
Krokusen er på tilbakegang. Det er helt sikkert. Men det er greit. Det er jo veldig pent med småfugler i bedet også. Selv om de flyr om jeg ikke sniker meg lydløst innpå dem.

Vel, bortsett fra den ene foringsturen ut på balkongen, har jeg tilbragt dagen inne. Jeg har jo en hel del planter i kjelleren som venter på å pottes om eller prikles ut. Kanskje er det greit med en snøværsdag i mai.

Jeg fikk jo gjort en hel del inne som helt sikkert ville blitt utsatt om jeg hadde kommet meg ut. Jeg skal ha konfirmasjon i juni for den ene datteren min og det er mye som skal forberedes. Tiden går fort og det er mye som distraherer. (Les hagen.)

Nå må jeg jo innrømme at om jeg jobbet inne så var både tankene mine og stadig vekk kameralinsen min, på søking ut i hagen. Gjennom vinduene da.
De ble pusset til påske og er ganske bra enda. Faktisk såpass rene at det innimellom dunker en fugl eller to i rutene. Jeg skvetter like mye hver gang, men det går forunderlig ofte  bra.
De er noen tøffinger disse fjærkledde.
Jeg så den første stæren i hagen min i dag. Den så litt mistilpasset ut stakkar. Den hadde sikkert ikke regnet med dette været den heller...

I morgen kommer finværet. Det sier Yr! Så får vi se om værmeldingstjenesten har rett da. Jeg håper det. Men bare for i morgen altså, for Yr har spådd regn på tordag når det er fridag... Har dere sett slikt?
Det er nok bare tull og tøys!

Nei, nå får jeg legge meg på lading for i morgen skal dagen utnyttes til fulle!


Solskinn hele dagen og hele 13 varmegrader!
Jippi!

Ha en fin søndag i sola :D

Buzz...

Humlene trenger hjelp!

En av sommerens velkjente summelyder kommer fra en liten trinn, flyvende skapning. En lubben, pelskledd og stripete klump. En humle med altfor tung kropp til at det virker mulig at den kan surrer rundt fra blomst til blomst. Men heldigvis er ikke alt helt opplagt og logisk ved første øyekast. Vi har fortsatt litt hverdagsmagi å grunne over og falle i staver for.
Den dype humlerøsten virker trygg og godslig, ikke høy, tynn og hysterisk som hos andre stikkende insekter.
Nei, humler er rolige skapninger. De må ikke forveksles med veps og bier. Humlene svermer ikke og er ikke aggressive. Det er faktisk bare jentehumler som stikker, og det gjør de kun om de føler seg veldig truet.

Har du noen gang måttet beskytte beskytte deg og maten din for innpåslitne veps?
Tenkte meg det, ja...

Men innpåslitne humler? Niks!
De er ikke interessert i maten vår, eller oss for den del. Og om de kommer bortom for å sjekke, så flyr de bare videre. Vi har jo ikke noe pollen eller nektar å by på.



Jeg synes at humler ofte virker ofte litt klumsete. De krasjer inn i hindringer og ser ikke alltid ut til å avpasse farten etter forholdene.
Men de har helt sikkert et annet syn på den saken! De er travelt opptatt med sitt og det kommer faktisk oss til nytte også.

Det antas at mer enn en tredjedel av all matvareproduksjon i verden er avhengig av bestøvende insekter. Og nå er altså humlene truet med sterk tilbakegang - og til og med utryddelse for enkelte arter. Dette skyldes endringer i landskapet. Før hadde vi slåttemark med mye ville blomster, men nå er landskapet mer ensformig på grunn av effektiviteten i landbruket. Og humlene sulter...

Det er faktisk slik at gjennom pollinering av kommersielle avlinger som tomater, erter, epler og jordbær, så er insektene beregnet å bidra med 14,2 milliarder Euro per år i EU-regnskapet. Og nå er verdens viktigste summetone i ferd med å stilne!
Det vil være ekstremt kostbart å pollinere slike avlinger uten humler, så prisene på frukt og grønnsaker vil bli mye høyere uten humler til å holde kostnadene nede.

Jeg er veldig glad i å plukke blåbær i skogen. Hver høst tar jeg med meg spannet og fyller fryseren.
Blåbær er deilig både rørt, i saft, i kaker og på yoghurt og kornblandinger.
Blåbær er blant de sunneste planteproduktene som finnes. Fulle av antioksydanter.
Vi burde egentlig spise mer blåbær, men det kan fort bli mindre i stedet.
Uten humler, ingen blåbær...

Blåbærlyngen blomstrer i månedskiftet mai/juni. Da kan det fortsatt være kjølig, men det går fint for pelskledde humler. De produserer sin egen kroppsvarme.

Humlene er veldig hardføre og holder seg i aktivitet selv om det regner eller temperaturen synker ned mot null grader.

Humler er noen tøffinger!




Vet du forresten hva Buzz-pollinering er?

Det er når humlen tar tak i en blomst og ved hjelp av sin store kropp og vibrerende vingemuskulatur lager en høy (summe)tone. Denne vibreringen/summingen frigjør pollen som ellers ville vært fanget inni blomsten. Bl.a. tomater, blåbær og jordbær blir pollinert på denne måten.
Du har kanskje tenkt over denne høye, intense summingen i hver enkelt blomst når humlen arbeider. Det er jo selve lyden av sommer i blomsterbedet :)

Når humlen buzzer (og det er bare humler som gjør dette), ristes samtidig pollen ned i pollenkurvene på bakbeina. Noe pollen drysser også av den hårete kroppen og lander i blomsten som da blir bestøvet.
Smart!

Humler jobber faktisk fortere enn tambier!

De legger også igjen et duftspor etter seg når de har høstet pollen og nektar fra en blomst.
Denne duften gjør at andre humler ikke behøver å kaste bort tid og energi på en blomst med veldig lite nektar og pollen igjen.

Hva kan vi gjøre for humlene?

Det viktigste vi kan gjøre er å plante blomster som humlene har nytte av i hagene våre, men vi kan også være med på å spre bevisstheten om at humlene er truet. 

Det er en bloggaksjon igang nå. Den ble startet av Anne på Moseplassen. Hun oppfordrer alle til å skrive om humlene. 

Hun viser også en filmsnutt produsert for Miljøverndepartementet og Hageselskapets kampanje 'summende hager'. 

Nå er det flere enn naturvernere og biologieksperter som roper et varsko. 

FN og nasjonale myndigheter over hele verden er i gang med arbeidet for å redde det biologiske mangfoldet. 

Store matvareprodusenter og industrielle aktører i landbruket er av de som bekymrer seg aller mest. 

Nå er bestøvningen av planter til menneskemat og dyrefôr i ferd med å svikte!   

HJELP!!!

Hva slags planter bør vi ha for humlenes skyld?

Fordi humlene har forskjellig lengde på tunga, vil ikke den samme blomsten gagne alle humler. Vi må derfor servere et så bredt utvalg av blomster på hagebuffeten vår som mulig.

Blomstene bør ha forskjellig fasong. Revebjeller, lavendel, geranium, urter og villroser er proppet med humlemat, men det er masse mer vi kan servere.

Det viktigste er å tenke at blomstene skal være enkle. 

Men...

Noen av de mest foredlede blomstene som selges, f.eks stemor og begonia, er allikevel ikke så gunstige som man kunne tro. 

Disse fargerike blomstene produserer ofte veldig lite pollen og nektar. 

Slik kan det gå når vi overtar utviklingen...

Om vi sørger for variasjon i bedene våre fra tidlig vår til sen høst, så gjør vi samtidig en god innsats for humlepopulasjonen.

En grønn plenflate og ryddig steinbelegning er vakkert og ryddig i våre øyne, men helt bortkastet sett fra humlens perspektiv. 

Om vi for hver tettfylte rose planter en enkel i tillegg blir det bra. 

Om vi ved den sirlige plenen lar det være et bed eller en krukke med blomster kommer humlene til å fryde seg.

Om humlene fryder seg så kommer det oss til gode. I hagen, i butikken og ved matbordet.


Jeg fikk denne utfordingen om å skrive et innlegg om humler fra Et nytt landsbyliv.
Jeg kikket litt rundt på nettet og det finnes massevis av informasjon om humlenes kår der. De fakta jeg har skrevet om humlene har jeg funnet hos Direktoratet for Naturforvaltning, Hageselskapet og Bumblebee Conservation Trust.

Og du, om du finner en strandet og fortvilet humle som trenger hjelp. Gi den sukkervann. Like deler sukker og varmt vann i en skål eller svamp. Plasser både humlen og energidrikken nær en blomst. Det vil gi ny energi!

Jeg sender utfordringen om å skrive et innlegg om humler, humleopplevelser eller humleinspirasjon videre til Hagen Med Tjeld, Fröpåsen og Hagejournalen.

Ønsker dere alle en øredøvende lyd av humlesurr i vårhagen!