Hagevandring på Kapp

Stjerneskjerm, geranium, pion og riddersporer med Helgøya som vakker kulisse.

23. juni, St. Hansaften og midtsommer.

Hagelagets studiering 'Late Hager' hadde hagevandring i en vakker, frodig og lat hage på Kapp. Mens grillene så smått tentes opp i nabolaget, samlet vi oss i hagen til Janne Bang.

Hennes filosofi er å gjøre hagen så praktisk som mulig, slik at det blir minimalt med arbeid å utføre. Stauder og andre planter får frøså seg og fylle bedene tett i tett. De støtter hverandre dermed opp og undertrykker ugresset. 

En lukesjau på våren og ferdig! 

Plantene får stå der forholdene er best for dem. Det er stier å gå på og benker til å sitte på. Alt hageavfall blir kuttet opp og/eller kompostert, og hagen blir en dermed en innsektsvennlig oase, summende av liv og rik på dufter og opplevelser.

I de romslige bedene vevet kaskader av geranium i forskjellige farger seg inn mellom akeleier, stjerneskjerm, dagliljer, pioner og roser. Med stier gjennom bedene kunne de utforskes fra alle hold, innsiden også. Her og der dukket det opp små og store smykker av spennende og vakre planter.

Rosen Martin Frobisher henger ut over stien og sender velduft etter alle forbipasserende.

Hagevandringer er spennende og inspirerende. Nesten alltid... Her i Jannes hage, var det mengder av gode idéer og inspirasjon å hente.

Eplerose med humlepynt

Vi kikket, spurte og fotograferte. Duftene og insektsurret fulgte oss hele veien.
En eplerose fylte hagerommet sitt med duften av friske, grønne epler. De glinsende grønne bladene sto for parfymeringen.

Rett over fjorden, på Hamar, er det gamle nedtegnelser i Hamarkrøniken (skrevet på 1500-talllet) som omtaler eplerosen. Den ble beskrevet som et slags tre som ble kalt Engeltorn, og som ga en herlig lukt fra seg.

Kanskje var det en av etterkommerne etter disse eplerosene som duftet så godt for oss denne midtsommerkvelden...

Kanadisk buskrose. Martin Frobisher.

Gallicarosa 'Aimable Amie'

Portlandsrosen Rose de Rescht

Hagen hadde et sjarmerende drivhus med en kjøkkenhage utenfor. Med bark som bunndekke mellom pallekarmene, ble denne hagen også lettstelt. De høye kassene gjorde arbeidshøyden komfortabel. Jeg har merkelig nok ikke fått med meg bilder av disse, men drivhuset kan jeg vise. Laget av gamle vinduer og med teglstensgulv.

Utenfor drivhuset lente en vindrue seg på en hjemmesnekret stige inn mot veggen. En oppstammet stikkelsbær, bugnende full av kart, hadde fått fin plassering ved et pilegjerde. Slike små og store installasjoner skaper atmosfære og vakre motiver for en ivrig hageentusiast med medbrakt fotoapparat.

Selv om hagen ikke var veldig stor, hadde den både to dammer og en bekk. I den øverste dammen

pyntet en fontene opp, i den nederste vrimlet det av store rompetroll med begynnende bakben. Riktig så spennende.

Oppe ved den øverste dammen var det et skogsparti. Egentlig var det kun et eneste tre i skogen, men det var til gjengjeld så stort at det laget tak over et stort område og skapte riktig woodlandstemning. Med en koselig sti inn under lauvtaket, ble vi ledet inn og kunne titte opp i den flotte trekronen. Treet var en Skjørpil. Fantastisk rund og lekker i formen, og som skapt for nettopp dette hagerommet. Den fylte det akkurat fra husveggen til nabohekken og til pergolaen. I skyggen under, vokste en mengde stauder og stien inn var kantet med Marikåpe. En asalea som riktignok ikke vil blomstre mer på grunn av skyggen, fylte frodig ut plassen sin med bladverk. 

Vegger og tak er viktige for å skape stemninger i hagen. Men også gulvet er viktig - og da kommer bunndekkerne inn. 

Den største fordelen med bunndekkere er at de nettopp dekker. De stenger for lys og hindrer frøugress i å spire. Bladmassene som skygger hindrer fordampning, og jorden holder bedre på fuktigheten. De jobber rett og slett på lag med gartneren.

Hasselurt, diverse Hosta og Skyggesildre vevet sammen i et vakkert teppe.

Og mens biene fortsatt summet rundt i blomstene, avsluttet vi vandringen vår. Fornøyde og fulle av inspirasjon og gode idéer. Gutta til Janne dro fram grillen, og vi overlot hagen i fred til vertsfolket denne milde, fine midtsommerkvelden. Tenk at en lat hage kan være så innholdsrik og full av opplevelser.

Tusen takk for titten :)

Inspirert av Late Hager

I skikkelig april-ånd tenkte nok værgudene at det må ruskes litt opp i vårstemning og hagesysler. Regn, sludd og snø gjør gjerne susen. Ingenting er som å rake om ettermiddagen, fyre opp i ovnen om kvelden, hutre seg til jobb i regn og tåke neste morgen, for så å komme hjem til ren og hvit hage. Blanke ark. Ikke et lauvblad i syne, bare noen gjenknepne krokuser med hvite sjal. Rent og ryddig.
Uæhh...
Heldigvis var det møte i hagelaget med foredrag og oppstart av studiering om Late Hager. Jeg tror kanskje jeg skal være forsiktig med å definere min egen hage som lat - eller meg selv for den del - noen får sikkert inntrykk av at hagen min er høyintensivt arbeidskrevende. Men nope... Ikke så!

Jeg fikk med en god venninne som psykisk støtte og troppet opp. Jeg trodde jeg skulle få høre om enkle, innholdsløse, kjedelige hager - med lite annet å foreta seg enn å ligge i solstolen og late seg. Heldigvis tok jeg helt feil!

Livlig og inspirerende morsomt tok Janne Bang oss med på en rundtur rundt i noen herlig late hager. Plutselig kjente jeg at yes, dette er slik jeg hager. Hagen min er en lat hage selv om jeg gjør så mye jeg lyster i den og elsker å drive med noe.
Det jeg gjør er vel egentlig å bygge ut flere late soner i min allerede late hage.

Hva er det som gjør en hage lat, lurer du kanskje? Smarte løsninger på vanlige problemer, er kanskje svaret.

I følge Janne er det mye man kan gjøre for å lage en hage som passer seg selv mest mulig. Her er en liten oppsummering slik jeg oppfattet henne.

Uteplasser
Den største solstekte, nakne veranda er ikke nødvendigvis den som blir mest populær. Lag gjerne flere små uteplasser unna huset. Så enkelt som en liten sirkel av subbus kan være nok til å skape en plass for en stol eller to.

Husveggen
Ikke lurt med bed her. Dette er området for drenering og tørke.
Smale bed med roser er en klassiker som krever vanning og gjerne forårsaker vann i kjellere når roserøttene får gravd seg dypt nok ned.

Kanter
Legg kanter i flukt med plenen. På den måten kan man kjøre gressklipperen over og glemme kantklipping.

Gulv
Bruk ikke de aller laveste staudene som bunndekkere. Slike vokser det gjerne ugress opp i. De litt større tuedannende plantene som blodstorkenebb, hosta og marikåpe holder ugresset unna langt bedre. Stier kan lages av steiner, bark, treverk, heller, grus eller kombinasjoner av disse og andre materialer.

Vegger
Gjør hagen spennende med enkle vegger både i ytterkant og som romdeling inni. Det kan være hekker eller byggverk av mange slag. Frittvoksende busker er minst arbeidskrevende. Foreta kun litt foryngelsesbeskjæring år om annet. (Fjern greiner helt nedenfra.)

Tak
Trær over hodet gir en lun følelse av tak. Dette er spesielt hyggelig i tilknytning til sitteplasser.

Bed
Lag dem store nok og la plantene få bre seg ut. Jo tettere, dess mindre rom for ugress. Ta en rufs om våren og napp evt litt utover sommeren.

Plen
Ikke inntil husveggen. Ikke mer enn du trenger. Plen er arbeid.

Som enslig dame skjønte jeg forresten at jeg går glipp av det mest arbeidsbesparende av alt man kan ha i en hage. Nemlig en mann!
Det finnes visstnok enkelte mannfolk med turbo. Slike er perfekte. De har masse mannekrefter som gjør tunge jobber lette (man trenger bare å peke og forklare) de liker å legge stein, snekre portaler, bygge plattinger og grave. De får ting gjort i en fei.
Det gjelder bare å velge sin mann med omhu ;)

Nåja, enn så lenge nøyer jeg meg med egne damekrefter og synes jeg kommer langt med det. Jeg har jo god tid. Hagen må for all del ikke bli ferdig. Da blir det kjedelig!

I forhold til latskap i hagen så satses det på minst mulig kanter i kombinasjon med dårlig kantsyn.
Det vil si at jeg rett og slett klarer å se langt gress under gjerdet, rundt kjøkkenhagekassene og mange andre steder, uten å miste nattesøvnen. I det hele tatt er jeg flink til å se utvalgte områder/planter/blomster i hagen, framfor å ergre meg over at helheten er bustete og uferdig. Det kan være mye nytelse i de små detaljer og da bør fokus ligge der og ikke på det som ikke er så vellykket.
Noe av det lureste jeg gjør, er at jeg dekker bedene med gressklipp. Dette holder på fuktighet (sparer vanning), hindrer frøugress i å spire (sparer luking) og gir næring til plantene (sparer penger på gjødsel) og sparer tilslutt meg for en omgang med riva over plenen. Hvis jeg hadde kommet til å gjort det da.. Det er jo en annen sak!
Jeg har bark mellom kassene i urtehagen og planlegger noe slags fast dekke rundt kjøkkenhagen også. Null plenklipping rundt kasser er kjekt. I fjor gravde jeg alle trær i plenen inn i nærmeste bed. (Jeg utvidet bedene til de slukte med seg trærne.) Nå er det ingen trær å passe gressklipperen for. Det er ekte latskap det!
Jeg har forsåvidt gravd meg inn fra alle ytterkanter i hagen. Bedene er tette av planter og ugresset må virkelig sloss for plassen sin. Stiene som løper gjennom bedene er av stein eller oppkuttet kvist. Spesielt det siste er enkelt så lenge jeg har en kompostkvern. Aviser på bakken, så duk med kvistkutt oppå og voilà..! Etter fem-seks år, når kvisten begynner å bli omdannet og det dukker opp småplanter i den, er det bare å skuffe alt sammen ut i bedet som en mulch og fylle på ny kvist på stien. Enkelt, greit og praktisk talt gratis :)

Janne Bang har en egen hjemmeside, Late Hager, som du kan besøke. Du kan også finne siden hennes på facebook. I løpet av studieringen skal vi besøke hennes egne late hage. Jeg gleder meg allerede :D

Og hvis du synes at bildeutvalget mitt er litt rart til temaet denne gangen, har du aldeles rett. Jeg var bare litt lat og tok det jeg hadde for hånden fra forrige helg :)

Fortsatt fin uke !