 |
| Tulipa 'Dreaming Maid' med duppesoleie og Judaspenge. |
Det er juni og fortsatt henger tulipanene med. Noen av dem. De blander seg med de tidligste staudene og gir meg en forsmak på sommerens kommende fargeprakt. Snart er det duket for sceneskifte i hagen. Vårblomstene sier takk for seg, og sommerblomster og stauder stimler sammen i garderoben for siste finish før de entrer scenen. I pausen er det stille i hagen. Hvert år tenker jeg at nå, akkurat nå, må jeg sjekke hva som er i blomst, og skaffe mer av nettopp disse plantene.
Noen planter som jeg har delt og spredd utover, nettopp av denne grunn, er duppesoleie, løytnantshjerte, allium og en tidlig helenium. Nå blomstrer alle unntatt heleniumen. Den overtar når de andre gir seg. Du kan se bilde av den her.
Over blomstrer gullkorg, duppesoleie, tulipaner (Dreaming Maid) og Judaspenge. Jeg håper at duppesoleien vil holde stand en god stund til. Den lyser så fint opp.
Jeg har noen bunndekkere i hagen. Et par av dem er på sitt fineste akkurat nå. Rød Jonsokkoll og Tvetann er begge bestrødd med blomster. Tvetannen med yndige rosa som du ser under til venstre.
Småhjertene blomstrer vakkert i rosa, men gjør ikke så mye ut av seg. Zinniaen som ble sådd inne, begynner så smått å blomstre. Trilliumen, mitt eneste eksemplar (!) toner over mot rosa i det den takker for seg. Syrinen har akkurat startet blomstringen og jeg nyter duften så lenge det varer. En lungeurt av ukjent herkomst, byr på både rosa og blå blomster. Senere skal bladverket få være pryd nok.
 |
| Tvetann, Dicentra formosa (Småhjerte), Zinnia 'Art Deco', Trillium, Vanlig Syrin og Lungeurt. |
Alle bildene i dette innlegget ble tatt tidlig om morgenen 1. juni. Derfor er det lange skygger og mye motlys, men også vidunderlig lyst og friskt ute. Senere på dagen ble det sommervarmt og vi tilbrakte dagen i konfirmasjon med gode venner.
På bildene over kan man såvidt se litt av bladverket til den røde bjørka mi. Den springer ut med lysegrønne blader som etterhvert blir røde. Stammen er hvit. Til høyre for bjørka står det en sak rett til værs. Det er bjørkeris jeg har surret sammen på en jernstang. Foreløpig står den slik på prøve. Stukket ned i bedet. Om jeg finner ut at den skal få bli, så bør jeg nok lage en klump om foten på den med litt sement...
Søtmispelen står rett i sola og sprer skygge over plenen om morgenen. Den har en god del døde greiner i toppen. Jeg mistenker hakkespettene for å stå bak. De har brukt hele vinteren på å hakke barken i filler oppover spesielt en av stammene. Jeg er ikke sikker på om jeg bør ta fram sagen eller ikke. Kanskje det er greit at de har en død stamme å herje med? Ellers tar de sikkert for seg en annen bare...
Nå blomstrer den med lette, hvite blomster og lever virkelig opp til navnet sitt.
Den er en yndig og svært villig plante som jeg er glad i. Her på Haugen hvor den er løftet litt nærmere øyenhøyde, kommer den virkelig til sin rett.
På bildet til høyre over, ser vi Valurt 'Goldsmith'. Den har lyseblå og rosa blomster. Ingen slående blomstring akkurat, men et vakkert brokete bladverk. Den blir ikke så høy og virker og være lett å dele. Blir det for mye av den er den ypperlig til gjødselvann også.
På østsiden av huset, i 'Oldemorhagen' min, er det beskjeden blomstring foreløpig.
Det er her Løytnantshjerte og Duppesoleie har fordelt seg videre fra og utover i hagen.
Løytnantshjertet kan skimtes lengst bak, Duppesoleie midt på til høyre.
Når jeg ser bildet herfra nå, tenker jeg at jeg burde ha latt flere tuer spre seg her også.
Det må jeg huske til høsten. Stauder som blomstrer nå skal få stå i fred til da...
Flammebedet mitt har vist første antydning til spredte flammer med sin vårblomstring. Tulipaner og narcisser har gjort en god jobb. Nå har valmuer og Humleblomst (Geum) dukket opp som avløsere i påvente av neste akt.
 |
| Tulipa 'Gavota', valmuer, narcisser og gullkorg |
Jeg håper at jeg skal klare å krympe perioden mellom vårblomstring og sommerblomstring mer og mer for hvert år. Selvfølgelig finnes det noe som blomstrer til enhver tid. Jeg må bare finne ut hva og skaffe meg mer av nettopp dette.
Og så dukker det jo alltids opp noen overraskelser her og der. Frøplanter som sniker seg inn akkurat der de selv vil. Noen blir luket bort. Andre blir tatt vel i mot.
