Viser innlegg med etiketten Skadedyr. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Skadedyr. Vis alle innlegg

søndag 30. juni 2019

Hageprosjekter 2019 - Nettingrammer for å beskytte kålplanter og gulrøtter


 Jeg har dyrket kålvekster både med og uten beskyttelse tidligere. Noen år går det helt fint. Et år rakk jeg å høste all broccolien før angrepet kom. Et år ble bare kjøkkenhagen angrepet, mens all svartkålen som sto i stauderabatten bak huset ble oversett. Jeg satte selvfølgelig kål i blomsterbedene året etterpå også, men da hadde nok de glupske larvene skjønt at de hadde blitt lurt året før, så de knasket i seg alt som fantes av kålplanter uavhengig av hvor de vokste. Jeg har forsøkt å sette stiklinger av Abrodd i kålkassene også. Abrodd skal visstnok skremme kålmøll og kålsommerfugler med duften sin, men den gang ei...

Fiberduk over kassene er det eneste jeg har god erfaring med, men jeg synes det er så stygt! I år har jeg derfor gjort et forsøk med nettingkasser rundt kålplantene.
Og ikke bare over kålen, men også over gulrøttene. Høye nettingrammer over kålen og litt lavere rammer over gulrøttene. Gulrøttene har jeg aldri pleid å beskytte, men de ble angrepet av gulrotflue i fjor - for aller første gang -  og resultatet var kjempesørgelig. Store og lange, men akk så markspiste gulrøtter var ikke noe alternativ til middagen.



Nettingkassene er laget av fire løse vegger kledd med sort myggnetting, samt et tak av myggnetting som holdes på plass av en list i hver ende og borrelås.

Veggene tres ned på kassen ved hjelp av påskrudde beslag nederst, og låses deretter sammen øverst.

Nettingen som er stiftet stramt på rammen henger litt nedenfor kassekanten. Det hele er enkelt å sette sammen og ta fra hverandre.



Her står blomkål og knutekål med gressklipp rundt føttene og venter på at alle veggene skal settes sammen.

















Og her venter gulrøttene på at taket skal komme på plass.



Taket laget jeg ved å stifte nettingen til en list som bikkes over kanten i hver kortende av nettingkassen og festes med en stripe borrelås.

Jeg stiftet den delen av borrelåsen som har kroker/mothaker til rammeverket og sydde den myke delen fast til nettingen.

For lettere å kunne sy fast i nettingen la jeg en kort bit av borrelås med kroker/mothaker under nettet og klemte en lengre bit av den myke delen fast til denne gjennom nettet før jeg sydde det hele sammen.
Tanken var å bruke symaskin, men tråden jeg brukte var for grov og symaskinen for gammel og sliten til å la seg tukte gjennom to lag borrelås. Det ble derfor håndsøm med skinn-nål.

I tillegg til borrelås i hver kortende for å stramme taket på plass, sydde og stiftet jeg borrelås på tre steder langs langveggen også. På den måten ligger taket flatt mot rammen uten åpninger som det går an å krype inn gjennom.

Jeg kunne ha laget rammene med hvit myggnetting, men valgte sort fordi det ikke lyser opp så mye. Hvis det viser seg at sort skygger for mye for solen, kan det hende jeg må skifte til hvitt nett. Det finner jeg nok ut av etter hvert.

Dessverre har kålmøllen dukket opp ekstra tidlig og i spesielt rikt monn i år. Det ble observert kålmøllsverming over hele landet allerede rett etter 17. mai!
Vindbårne møll fra Russland, Baltikum og Ukraina. (Se link.)



Jeg kom litt sent i gang med å lage nettingrammene, slik at kålmøllen rakk å besøke plantene mine først.
Det betyr at jeg må gå over alle plantene å sjekke for små, grønne larver. De larvene jeg finner klemmer jeg enkelt og greit i hjel med to fingre. Dette er uproblematisk når det gjelder kålmøllen. Kålsommerfugllarver er en annen sak, men de håper jeg å slippe og se noe til i år :)

Kanskje bør jeg også lage en lang, smal stripe med nett som dekker den minimale sprekken der rammene møtes, samt feste borrelås til nettet helt nederst på veggene også.

Kålmøll som kikker lengselsfullt inn i kassen min
Faren nå er selvfølgelig at jeg stenger utyskene inne sammen med kålplantene - og det høres ikke spesielt lurt ut...

Jeg vet rett og slett ikke hvor utspekulert kålmøllen er. Om den presser seg gjennom mikrosmale sprekker eller om den krasjer i nettet og bare prøver på nytt på et tilfeldig sted.

Foreløpig ser det ut som kålmøllen er ganske enkel når det gjelder å bruke fantasien. Den setter seg på veggen og kikker inn, før den flyr en liten runde og finner seg et nytt kikkehull.


For meg ser det ut som om kålmøllen burde kunne huke seg sammen, trekke til deg følehornene og presse seg gjennom nettet. Håper ikke den kommer på samme idéen.
Det er uansett best å ikke undervurdere fienden, så alle sprekker må nok tettes.
Kanskje vil jeg få best nytte av disse nettingrammene til neste år når de kan monteres på plass rett etter utplanting - før møllen kommer svinsende.

Enn så lenge har jeg stor tro på kassene mine.
Så får vi se hvem som er mest utholdende. Jeg eller møllen.

Kålsommerfuglene er jeg nesten skråsikker på at ikke har inntatt plantene på forhånd, og de er tross alt for store til å klemme seg inn gjennom nett og stengsel. Men jeg må selvfølgelig passe på at ingen planter lener seg mot nettet for å ta i mot egg gjennom stengselet...

Jeg synes nettingrammene er penere enn hvit fleeceduk. Nå må jeg bare finne ut om de gjør nytte for seg også


fredag 24. mai 2013

Sneglevær






















Det er faktisk noen som nyter været i hagen nå om dagen. Snegler! De myldrer plutselig fram i hopetall. Skjønt... at noe kan skje plutselig med snegler involvert er vel en overdrivelse.


Nå skal ikke jeg klage, for jeg har ikke brunsnegler i hagen. BANK I BORDET!
Men jeg blir litt skeptisk når jeg ser at komposthaugen er blitt et digert matfat for hundretalls av snegler både med og uten hus. Spesielt siden kjøkkenhagen kun ligger en snau meter unna.

For et par dager siden var jeg ute en tur på kvelden og plukket en halv iskremboks med snegler. Klakk, klakk, klakk ned i boksen med dem. Det var igrunnen fort gjort og renslig så lenge de hadde hus på ryggen. Mye raskere enn å plukke bær eller sopp... Men jeg kjente meg ikke like entusiastisk. Dette dreide seg ikke om matauk akkurat...

Det som gjorde det litt annerledes enn å plukke bær var at de gjorde gjentatte forsøk på å stikke av. De skle sakte men sikkert oppover mot kanten av boksen og måtte innimellom dyttes bestemt ned igjen til de andre. Isj...
Jeg måtte nesten kikke litt på dem, for de er jo litt fascinerende å se på der de stikker ut tentaklene sine med øyne på. (Joda, det sto at det heter tentakler på Wikipedia, men jeg ville vel heller ha kalt det følehorn eller antenner om jeg ikke hadde lest det...)

Egentlig fikk jeg lyst til å la hele gjengen skli sakte over kanten på boksen og heller kikke på dem mens de fant veien tilbake til matfatet, men så tenkte jeg på salatbladene som snart skal spire og kom på bedre tanker.
(Tanken på å hive dem over gjerdet streifet meg også. Det var veldig fristende, men så begynte jeg å tenke på alt jeg har lest om formering og ble litt matt da jeg prøvde å regne meg fram til hvor mange snegler en halv iskremboks ville blitt utpå sommeren da. Skrekk og gru!)


Nei, jeg nappet heller med meg boksen og marsjerte inn med dem. Etter litt overveielse og diskusjoner med min eldste som syntes jeg kunne hive dem bak garasjen, kom jeg fram til at drukning var bedre enn skålding eller saltavlivning. Det var ikke morsomt!
Jeg kunne høre at det kraslet i husene der de klatret over hverandre for å komme opp. Jeg gikk derfor ut av vaskerommet, lukket døren og holdt ut drukningen en lang stund.

Da jeg ikke klarte mer, gikk jeg inn igjen, dro på meg oppvaskhansker og fisket likene opp i boksen igjen. Æsj!!!

Det var faktisk fortsatt bevegelse i noen. Jammen stakk det ikke fram et par antenner, ups tentakler, både her og der. Ikke mange, men noen.

Jeg dro på meg støvlene, tok boksen og marsjerte ut i regnværet. Jeg passerte et par store søledammer, men det virket for brutalt å skulle dobbeltdrukne dem så jeg kastet alle bak garasjen. De som overlevde massakren håper jeg velger å skli ut i skogen og ikke inn i hagen.

Stakkars små! De er jo ikke bare skadedyr heller...
Men jeg vil ha bønner i år! Ikke bare stilker med nervetråder som visner bort før de er 10 cm lange. Skjønn det, dere slimdyr!

Huff! Jeg måtte ut en tur i kveld også.
Det var ikke så mange der nå. (Heldigvis!) Jeg hadde bare en liten boks som jeg fylte halvhjertet mens jeg knipset bilder av de små personlighetene. (Nei! Det er jo det de ikke er! De er plantespisende skadedyr. De er bønnedrepere, salatslimere og hostahullmaskiner!)

Jeg orket ikke å ta dem med inn til avlivning, men kom på en mye lettere metode...

 Jeg bor jo tross alt på kanten av et stup ned i en dam...
























Collecting and killing slugs and snails is a heartbreaking and job. Thinking about the salads and beanplants helps though. I do want to have the beans to myself and I prefer salads without slime and holes. As I live by a river the solution is obvious... Plopp, plopp, plopp... Off you go!

Ønsker alle en fin og bare passe fuktig fredag og helg :)