Sneglevær

Det er faktisk noen som nyter været i hagen nå om dagen. Snegler! De myldrer plutselig fram i hopetall. Skjønt... at noe kan skje plutselig med snegler involvert er vel en overdrivelse.


Nå skal ikke jeg klage, for jeg har ikke brunsnegler i hagen. BANK I BORDET!
Men jeg blir litt skeptisk når jeg ser at komposthaugen er blitt et digert matfat for hundretalls av snegler både med og uten hus. Spesielt siden kjøkkenhagen kun ligger en snau meter unna.

For et par dager siden var jeg ute en tur på kvelden og plukket en halv iskremboks med snegler. Klakk, klakk, klakk ned i boksen med dem. Det var igrunnen fort gjort og renslig så lenge de hadde hus på ryggen. Mye raskere enn å plukke bær eller sopp... Men jeg kjente meg ikke like entusiastisk. Dette dreide seg ikke om matauk akkurat...

Det som gjorde det litt annerledes enn å plukke bær var at de gjorde gjentatte forsøk på å stikke av. De skle sakte men sikkert oppover mot kanten av boksen og måtte innimellom dyttes bestemt ned igjen til de andre. Isj...
Jeg måtte nesten kikke litt på dem, for de er jo litt fascinerende å se på der de stikker ut tentaklene sine med øyne på. (Joda, det sto at det heter tentakler på Wikipedia, men jeg ville vel heller ha kalt det følehorn eller antenner om jeg ikke hadde lest det...)

Egentlig fikk jeg lyst til å la hele gjengen skli sakte over kanten på boksen og heller kikke på dem mens de fant veien tilbake til matfatet, men så tenkte jeg på salatbladene som snart skal spire og kom på bedre tanker.
(Tanken på å hive dem over gjerdet streifet meg også. Det var veldig fristende, men så begynte jeg å tenke på alt jeg har lest om formering og ble litt matt da jeg prøvde å regne meg fram til hvor mange snegler en halv iskremboks ville blitt utpå sommeren da. Skrekk og gru!)


Nei, jeg nappet heller med meg boksen og marsjerte inn med dem. Etter litt overveielse og diskusjoner med min eldste som syntes jeg kunne hive dem bak garasjen, kom jeg fram til at drukning var bedre enn skålding eller saltavlivning. Det var ikke morsomt!
Jeg kunne høre at det kraslet i husene der de klatret over hverandre for å komme opp. Jeg gikk derfor ut av vaskerommet, lukket døren og holdt ut drukningen en lang stund.

Da jeg ikke klarte mer, gikk jeg inn igjen, dro på meg oppvaskhansker og fisket likene opp i boksen igjen. Æsj!!!

Det var faktisk fortsatt bevegelse i noen. Jammen stakk det ikke fram et par antenner, ups tentakler, både her og der. Ikke mange, men noen.

Jeg dro på meg støvlene, tok boksen og marsjerte ut i regnværet. Jeg passerte et par store søledammer, men det virket for brutalt å skulle dobbeltdrukne dem så jeg kastet alle bak garasjen. De som overlevde massakren håper jeg velger å skli ut i skogen og ikke inn i hagen.

Stakkars små! De er jo ikke bare skadedyr heller...
Men jeg vil ha bønner i år! Ikke bare stilker med nervetråder som visner bort før de er 10 cm lange. Skjønn det, dere slimdyr!

Huff! Jeg måtte ut en tur i kveld også.
Det var ikke så mange der nå. (Heldigvis!) Jeg hadde bare en liten boks som jeg fylte halvhjertet mens jeg knipset bilder av de små personlighetene. (Nei! Det er jo det de ikke er! De er plantespisende skadedyr. De er bønnedrepere, salatslimere og hostahullmaskiner!)

Jeg orket ikke å ta dem med inn til avlivning, men kom på en mye lettere metode...

 Jeg bor jo tross alt på kanten av et stup ned i en dam...

Collecting and killing slugs and snails is a heartbreaking and job. Thinking about the salads and beanplants helps though. I do want to have the beans to myself and I prefer salads without slime and holes. As I live by a river the solution is obvious... Plopp, plopp, plopp... Off you go!

Ønsker alle en fin og bare passe fuktig fredag og helg :)