Krydder fra hagen

Krydder er en viktig ingrediens i husholdningen min. Krydder er både duft og smak. Smak er viktig når mat skal tilberedes, men duften spiller nesten like stor stor rolle. Duften gir et hint om krydderet vil passe i retten og ikke minst; duft er en snarvei til både minner og matlyst.
Når vi trekker inn en duft, vil straks hukommelsen koble seg på å vekke gamle minner eller følelser. Også smaksansen vår er tett knyttet sammen med luktesansen. Derfor kan tennene begynne å løpe i vann - for eksempel når timianblader treffer glohet ertesuppe, fordi aromaene blander seg og stiger opp til nesen vår med bud om at dette kommer til å smake veldig godt.

I butikken finnes det meste, men ikke alt. Dyrker man urter og annet spiselig er det ingen grenser for hva man kan  lage selv av krydderblandinger. Det kan gjøres så enkelt eller komplisert som man bare ønsker.

Basilikum

Urter kan fint krydre maten i frisk tilstand. Da kan man være raus med målene. De kan også tørkes eller dypfryses. Man kan legge urter i olje eller eddik, lage pesto eller urtesalt. Mulighetene er tallrike og finnes enkelt både i bøker, magasiner og ikke minst på nettet. Jeg bruker friske urter fra de første spirer fram om våren. Det er først på sensommeren og høsten jeg begynner å tenke på vinterens forråd og gjør en innsats for å bevare smakene fra hagen.

Glattbladet persille

Noe av det enkleste jeg gjør, er å hakke persille og lage små kuler pakket i plastfolie som jeg putter i fryseren. Disse er det bare å hente fra fryseren, slippe rett ut av folien og ned i lapskaus, gryteretter og sauser som man ønsker å krydre med persille. Da er fargen fortsatt intens grønn og smaken frisk og god.

Parmesan og pinjekjerner finner veien hjem fra matbutikken og basilikum blir til mengder av irrgrønn pesto. Fordelt i passe store porsjoner i fryseren, har jeg pesto i måneder framover. Både farge, smak og duft er til å bli hoppende glad av. Nå man står der med pestoen sin kan man jo lure på hvorfor man i det hele tatt har kjøpt fabrikkprodusert pesto tidligere. Men slik er det med det meste. Selve tilfredsstillelsen av å lage noe av råvarer man har dyrket selv, gjør noe med hvordan man setter pris på smaken, duften, ja selve opplevelsen og renheten til det endelige produktet.  Pesto bruker jeg til mye, men spesielt godt er det på pizza som alternativ til tomatsaus. Med litt Cottage cheese i tillegg, blir det både saftig og smakfullt. Så kan dette toppes med skinke, ost og hva man enn måtte like på pizzaen. Og strør man litt urtesalt på idet pizzaen tas ut av ovnen, gjør det garantert lykke.

Løpstikke

Urtesalt kan man lage av alle slags urter og grønt. Om man blander flere typer eller lager urtesalt av bare ett slag, blir helt opp til en selv. Man kan gjerne bruke grønt fra selleri, persille, gressløk og løpstikke for å få buljongpreg på smaken, eller blande timian, oregano, sar, rosmarin o.l. for å få et middelhavs-sus over saltet.
Når det gjelder løpstikke er den kanskje aller mest anvendelig når den er tørket. I frisk tilstand kan den lett dominere maten, men som tørket gir den en deilig og mye mer behersket smak.

Til fisk er det er det spesielt én blanding jeg er veldig glad i å bruke. Når jeg lager den, dufter hele huset som innsiden av et sitrondrops. Da er det ikke mulig å gå inn døren uten å snuse begjærlig og undre seg over hvor mye duft det er plass til i et hus. Jeg blir like glad hver gang. Egentlig må jeg bare gå ut av huset noen ganger for å få anledning til å åpne ytterdøren på nytt og puste inn sitronaromaen flere ganger.

Sitronverbena. Den trives best i drivhuset.

Jeg blander rett og slett sitronverbena, sitronmynte

Fersk og ferdig tørket urtesalt i stekeovnen

og sitrontimian til en knallgrønn urtemos sammen med sjøsalt. Dette kjevler jeg tynt utover mellom to flak bakepapir, og tørker i stekeovnen på maks 40 grader med døren på gløtt.
(Jeg tar av det øverste papiret før
jeg tørker blandingen. Det er kun et hjelpemiddel for å klemme mosen tynt utover uten å grise til kjevlen.)
Vel inne i stekeovnen får brettet med urtemos stå til det irrgrønne har tørket inn til en knusktørr matt grønnfarge som hurtigmikseren kjører til pulver så sitrontåken står ut av den minste sprekk i lokket.
Og vips er urtesaltet klart til bruk og kan strøs på maten. Det er spesielt godt til fisk, men passer til alle retter hvor man kan tenke seg å bruke sitron.

Forskjellige krydderurter til tørk

På sensommeren og høsten er det ikke bare hurtigmikser og stekeovnen som bærer preg av at det er innhøstningstider. Noen større kurvfat flyttes stadig mellom kjøkkenbordet og benken. Alt ettersom hvor vi trenger mest plass. Det er hele tiden nye urter til tørking. Oregano, mynte, salvie, kamille...
I nettingbrettet som henger over vedovnen dingler buketter med vinterens te til tørk.
Jeg synes det er trivelig med urter til tørk på kjøkkenet. Når de er ferdig tørket, havner de i krydderglass, tebokser eller teposer

Selv kakene i fryseren er krydret fra hagen. Banankake med bananmynte og sitronverbena ble populær selv om ingen klarte å gjette riktig krydder. Peppermynte i sjokoladekake er bankers, men at mine peppermynte og steviakrydrede hveteboller skulle bli populære hadde jeg ikke forutsett. Det blir definitivt ny porsjon.

Det er artig å leke litt med maten. Jeg har ikke så dårlig samvittighet om jeg må kaste noe heller, for alt jeg kaster av matavfall går rett i bokashibøtta. Deretter blir det til jord som jeg dyrker ny mat i. Absolutt alt kommer til nytte rett og slett. Det føles veldig riktig. Jeg kjenner at urtehagen gjør meg rik. Rik på lykke og gode følelser, rik på gode smaksopplevelser og rik på god te og godt krydder gjennom hele vinteren.