Urtehagen min

Det finnes mange hagevarianter. Like mange som det finnes idéer. Det er mulig å satse på fargetema, årstid, sol, skygge, fjell, skog, kyst, inspirasjon eller kanskje bare stille meditasjon. Mulighetene er rett og slett uendelige. Likevel er det en hage som alltid vil følge meg. Den kommer fra urmennesket i meg. Fra den gang sykehus og apotek ikke var oppfunnet og man måtte kurere seg selv som best man kunne. Fra den gang maten ble slaktet eller sanket og livet avhang av tilgang og kunnskap.
Urtehagen var det aller første hageprosjektet i den aller først hagen min. Siden har jeg alltid hatt urter i hagen. Om jeg høster eller ikke spiller ingen rolle - det viktigste er at de finnes og at jeg kan snuse, smake og kjenne på tilfredsheten over å ha mitt eget krydder, min egen te, mitt eget lille apotek og alt sammen med verdenshistoriens flyktige sus i bakgrunnen. Det er rett og slett fascinerende!

Jeg har valgt å ha urtene mine i små kasser uten bunn, rett i bakken, iblandet krukker og potter av ymse slag. De står på et dekke av kvistkutt og bark som sakte, men sikkert formuldes og gir grobunn for frøplanter. Disse er enkle å nappe opp, men enkelte får stå i fred. Småblomstret stemor og kamille både pynter opp og kan spises. Det samme gjelder ringblomst. Slike gjester blir tatt godt i mot og får både vann og stell på sin enkle barkgrunn.

Noen urter overvintrer og klarer seg selv år etter år, noen er sartere og går ut år om annet, mens noen må såes på nytt eller handles inn hvert år - enten fordi de er ettårige eller fordi de ikke tåler vinteren her i Fagertunhagen.

Jeg har hatt litt forskjellige favoritturter gjennom årenes løp. De som er viktigst for meg nå er nok kamille, salvie, sitronverbena, timian, persille og mynte. Alle disse urtene høster jeg og bruker mye. I tillegg står det mange andre urter høyt opp på favorittlisten. Men en oppramsing av urter blir veldig upersonlig og kjedelig, de fortjener en bedre presentasjon.

Salvie

 Jeg har tre typer salvie i hagen. To med brokete blader i tillegg til den vanlige kryddersalvien. Den gulbrokete og den med blader i hvitt og rosa har jeg fordi de er pene, men det er først og fremst den vanlige grønne jeg bruker.
Bladene er litt klebrige når jeg gnir på dem og de dufter helt himmelsk. Salviete er en av favorittdrikkene mine, men jeg bruker også salvie i maten.

Salvie bør for øvrig ikke bruke i store doser over lang tid. Dette fordi salvie inneholder thujon som over en viss mengde er giftig. I de mengder man vanligvis bruker i mat regnes salvie som helt trygt.
Det er kun hvis du er gravid, ammer eller er allergisk at du ikke bør bruke salvie. Thujon kan fremkalle menstruasjon og abort, samt hemme melkeproduksjonen.

Men er du ikke gravid eller ammende, er salvie en fantastisk urt. Den smaker aromatisk, krydret og en anelse bittert. "Sage in May keeps age away" sier de i England. En foryngelsesurt med andre ord! Hva mer kan man ønske seg?

Når salvien blomstrer med himmelblå blomster kan man ikke be om mer. Den er bare skjønn!

Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om salvie.  Der er det mer utfyllende informasjon om salvie å finne.  Innlegget om salvie kan du finne her.

Kamille

Kamille er den perfekte te-urten om kvelden. Fordi blomstene er så små, skal det mange blomster til for å dekke forbruket gjennom hele vinteren. Jeg dyrker dem derfor både litt her og litt der. Det vil si, jeg sår om våren og planter dem ut i en kasse i urtehagen, og så lar jeg alle frøplantene i kjøkkenhagen få vokse der de ønsker i tillegg. Kamille frør seg nemlig ganske lett. De små frøplantene tåler fint å omplasseres om våren, men de er også så spinkle og lette at de gjerne kan veve seg mellom andre planter i hagen uten å være i veien. Kamille er faktisk en såkalt doktorplante som kan settes ved siden av syke planter for å hjelpe disse.

Kamille har mange gode egenskaper ved siden av den velkjente beroligende effekten. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om kamille også. Der kan du lese om flere av kamillens snille og helbredene sider. Denne urten er helt fri for bivirkninger og fare for overdosering eller skader ved langvarig bruk.  Innlegget om Kamille kan du finne her. 

Mynte

Mynte er en selvskreven plante i urtehagen. Den er kjent for alle og frisk og god i smaken. Jeg har en syv-åtte forskjellige slag mynte akkurat nå. Antallet er usikkert fordi jeg mistenker to av slagene å være det samme, bare solgt under forskjellige navn. Alle mine mynter overvintrer som regel, selv om for eksempel eplemynten kan finne på å dø om vinteren blir vanskelig. Jeg har hatt flere varianter tidligere, og det finnes et utall å samle på om man ønsker det. Dette skyldes at mynte krysspollinerer seg  med nabomyntene slik at det stadig dukker opp nye varianter.

Mynte er lett å bruke til te, kaker og desserter, men krever litt mer fintfølelse når den brukes som krydder til maten. Der har mynte potensiale for å bli litt dominerende. Det kan være lurt å velge de mildere typene til matlaging om man er usikker på smaken og vil prøve seg litt forsiktig fram.

Peppermynte

Min helt klare favoritt i te og kaker.

Sjokoladekake med en neve finhakket peppermynte smaker straks som "after eight".
Banankake blir friskere i smaken og is blir spennende.

Som de andre myntene har peppermynte firkantet stengel, men denne er helt rød hos peppermynten. Også bladene har et hint av rødt i seg. 

Grønnmynte / Marokkansk mynte

Dette er nok mynte nummer to i rekken for meg. Dette er spearmint-varianten. Den er også veldig god til te og kaker. Grønnmynte er den vanlige mynten for å lage britisk Mint Sauce eller gelé.

Sitronmynte

Denne mynten er ikke helt glatt, men har litt hår på stilk og blader. Den har også en ganske parfymert og intens sitronduft. Jeg lager gjerne et urtesalt av sitronmynte, sitronverbena og sitrontimian som jeg bruker på fisk. Det blir kjempegodt!

Sitronmynten min har fått en kasse i urtehagen, og så har den tatt en kasse i kjøkkenhagen i tillegg. I urtehagen vokser den så høflig som den kan i solsteken, mens i kjøkkenhagekassen (i år sammen med poteter og bønner) vokser den uhemmet og vilt. Den blir to-tre ganger større enn i urtehagen og takler hensynsløs gravebehandling og nedklipping med et avslappet gjesp. Jeg klipper sitronmynten ned og henger den til tørk og mynten spruter opp igjen før jeg får snudd meg. Det er best å ta det med et smil. Den lukter jo så godt. Kanskje jeg får ferdig sitronmarinerte blå poteter til middag i år...

Krusemynte

Krusemynte er som navnet sier krusete. Det er ikke så lett å ta feil av dette bustehodet.
Den fortjener dermed plassen sin i urtehagen både i egenskap av spesielt utseende og for myntesmak.

Krusemynte går nok inn i samlekategorien myntesmak for
meg. Den er fin i te og kan brukes som de andre myntene, men jeg synes ikke den har en like særpreget egen myntesmak som den har utseende.

Eplemynte

Dette er den milde, snille, lodne mynten. Den som er rund i formene og god å ta på. 

Min sarteste mynte, men akk så deilig.

Eplemynten er lett å like.

Gullmynte / ingefærmynte

Denne mynten har en litt krydret smak og skiller seg ut ved at den har noen gule felter på bladene. Nok en deilig te-mynte.

Bananmynte

Når jeg knuser de lett lodne bladene mellom fingrene og snuser på dem, dukker sjokoladetrukne skumbananer opp i hjernen min, men hvis jeg putter bladene i munnen så blir illusjonen brutt. Det er litt synd at det ikke alltid er samsvar mellom duft og smak..

Lakrismynte

Og her kommer litt juks til slutt. Lakrismynte smaker anis, men den er ikke egentlig en mynte. Den er ikke i slekt engang og burde ikke være medregnet her, men så var det navnet da..
Vi får se litt stort på det og være inkluderende selv om Lakrismynten slekter mer på Anisisop enn mynte.


Jeg har også skrevet et innlegg om mynte tidligere, med mer informasjon om for eksempel medisinsk virkning. Innlegget om mynte kan du finne her.

Dette ble i grunnen en liten repetisjon av urter jeg har omtalt tidligere. For at innlegget ikke skal bli for langt deler jeg opp urtene i urtehagen i flere bolker. Dette ble visst kapittelet for te-urter.
Neste gang skal vi se om det ikke blir mer krydder til maten.