Sesongens første spirer

Artisjokk 'Violet de Provence', Spansk Flagg (under rødt plantelys) og Klokkeranke

Endelig begynner det å grønnes på Fagertun. Inne. Under benken på badet dukker det opp spirer daglig. Så fort de ser dagens mørke i varmen under benken, og tenker at de bør satse på en blek gulfarge, er det om og gjøre å bære plantebabyene forsiktig ned i kjelleren eller ut på kjøkkenet. Lys, lys, de må ha lys så fort som mulig. Det er minst like viktig som råmelk for pattedyr og oppgulp for fugleunger.

Nå er det snart så jeg må sette istand planterommet igjen. Foreløpig er det bare ryddet plass til den spede begynnelsen. De første frøene sådde jeg i januar. Noen fikk en tur i kjøleskapet etter at de hadde kommet i jord, mens andre ble plassert i vinduskarmer eller på baderomsgulvet. Staudefrø ble sådd inne og båret ut etter et døgn eller to. De er trygt plassert i en bærkasse dypt under snøen. Litt fiberduk over skal holde andre frø og fugler unna når snøen smelter. Jeg vil hverken ha ugress eller rot i pottene kan skjønne.

De frøene jeg er mest ivrig på at skal spire har ikke vist noen interesse. Jeg har lokket med kuldeperioder, varme, sluppet dem litt ut i frisk luft (i potte), og nå står de på badegulvet. Det er kjempeverbenaen som er så søvnig. Den vil liksom ikke våkne til liv. Jeg har aldri sådd denne før, men har lest at den skal stå i kjøleskap noen uker før den spirer. Det har jeg forsøkt. Niks... Jeg har også lest at noen sår frøene helt uten om og men, og i hvertfall uten kuldebehandling. Men nei... Jeg har til og med lest at frøene trenger opptil tre kuldeperioder (skiftende temperaturer) så nå får vi se... Om det ikke skjer noe snart så har vel toget gått for i år. Kjempeverbena trenger å komme tidlig i gang for å rekke og blomstre. Og kanskje spesielt her hvor frosten gjerne biter i september allerede.

Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum) og Basunblomst (Incarvillae delavayi)

Foreløpig har jeg småspirer av: 

Basilikum (Ocimum basilicum, Hellig-, Kanel-, Anis-, Purples Ruffles- og Vanlig Basilikum),
Anisisop (Agastache Golden Jubilee),
Prydtobakk (Nicotiana alata 'Affinis White')
Nellik (Dianthus 'Grace White' og 'Magenta Fizz')
Kongeskjerm (Ammi majus 'Graceland')
Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum, egne frø)
Klokkeranke (Cobaea scandens)
Praktsalvie (Salvia splendens 'St. Johns fire')
Spansk Flagg (Ipomoea lobata, vindel)
Zinnia (Zinnia elegans 'Art Deco')
Bronsefennikel (Foeniculum vulgare 'Purpureum')
Basunblomst (Incarvillae delavayi, egne frø)
Artisjokk (Cynara scolymus 'Violet de Provence')
Cupflower (Nierembergia, hipp. 'White Robe')
Gullkosmos (Cosmos sulphureus)
Paprika (Capsicum annuum 'World Beater'),
Gresk oregano (Origanum vulgare ssp. hirtum),
Lakrisfløyelsblomst (Tagetes lucida 'Sweet Mace')

Zinnia elegans 'Art Deco' fra i fjor sommer

Det er mange flere frø på tur selvfølgelig. Begrensningens kunst er vanskelig når tilgangen er stor, frøene små og jobben med såing unnagjort i en fei. Noen frø er så gamle at jeg ikke regner med noe spiring, men det er utrolig hvor mye livskraft det er i gamle frø. Paprikaen jeg sådde gikk ut i 2006, og enda strutter det opp en spire. Er det ikke utrolig?
Det er først når spirene står der tett og skal prikles om, at jeg klarer å la det synke inn hvor mange planter dette egentlig blir. Det skal nok bli trangt under lysrørene i kjelleren utover vårvinteren...
Akkurat nå tar noen pelargonier opp plass der også. De skal imidlertid klippes ned og bli opphav til flere stiklingebarn snart. Så skal de vel få flytte opp en etasje og overlate plassen til småspirene.

Det er så deilig å komme igang med årets planter. Ute laver snøen ned, men inne er håpet lysegrønt. Bokstavelig talt. Det er en fryd å komme ned og se om småplantene hver morgen. På med lyset, en titt på termometeret og litt koseprat mens alle får sin lille morgensjekk og kanskje en skvett vann.
Nå har endelig snøballen begynt å rulle. Sakte til å begynne med, men ettersom våren nærmer seg vil alt gå fortere og fortere. I mai/juni braker det løs og våren eksploderer over i forsommer. Det er da alle plantene skal være klare. Lubne og sterke, ferdig herdet og klare for å strekke på røttene i Fagertunhagen.
Jeg kan nesten ikke vente, men samtidig vet jeg at tiden går fort og det er mye jeg gjerne vil forberede før vi er så langt. Åh, deilige forventninger!