Solskinn i bedet

På tirsdag var det solskinn fra skyfri himmel. Kaldt og klart, med knasende is og sprø fuglesang.
Vidunderlig! Jeg droppet lunchpausen og gikk meg en halvtimes tur i stedet.
Solstrålene kjentes som etterlengtet energipåfyll og løfte om varmere tider...

Til alle tider har vi mennesker feiret solen. I gamle tiders religioner var det solguder og solgudinner.
Det var norrøne Sól, germanske Sunna, greske Helios og egyptiske Ra, for ikke å snakke om en mengde andre.
I dag kan vi fortsatt ane den gamle soltilbedelsen i noen av hagens vakre planter.
Sporene finnes både i norske, utenlandske og latinske plantenavn. Om ikke for tilbedelsens skyld, så som en ærbødig referanse til solen, solguden og det vakre gule, varmende lyset som gir energi og livskraft til planter, dyr og mennesker.

Solbrud og Solhatt i forskjellige farger.

Solsikker (Helianthus annuus), Solblom (Arnica montana), Soleie (Ranunculus), Solhatt (Rudbeckia) og Solbrud (Helenium) er vel noen fine eksempler på lysende, varmt solgule blomster oppkalt etter nettopp solen. Alle disse blomstene finnes i andre farger også, og kan virkelig flamme opp i bed og krukker.

Her er et lite planteportrett av den største solplanten av dem alle i Fagertunhagen:

Solsikke (Helianthus annuus)

Alle kjenner solsikken. Den er liksom barnas blomst. Den er stor, gul og glad,  har store frø, er lett å så og vokser fort i høyden. En morsom egenskap hos solsikken er at blomstene følger solens gang over himmelen. Dette er spesielt vanlig i knoppstadiet. Jeg har lest at blomstene alltid spretter ut med ansiktet mot øst, men jeg har aldri egentlig sett etter. Det skal jeg gjøre til sommeren..

Solsikken kommer fra Nord-Amerika hvor den ble brukt av de ulike indianerstammene. De brukte den til matlaging, medisin, presset olje til bruk på hud og hår, farget klær, laget farge til kroppsmaling, brukte de tørkede stilkene i byggverk og brukte ellers planten mye i seremonier.

Nå dyrkes solsikker i stor stil mange steder i verden. Både frø og olje er ettertraktet. 

Solsikker vil ha det varmt, så vi må nok til litt sørligere breddegrader for å finne de største og frodigste solsikkeåkrene. Her til lands blir planten brukt mest til pryd. Det finnes mengder av sorter man kan dyrke. Det er lave, høye, kjempehøye, enkle, fylte, røde og gule varianter. Bortsett fra de tettfylte utgavene, er solsikkene elsket av alle nektarsugende, summende og flagrende små skapninger som er så viktige å ta vare på. Fuglene elsker frøene og det gjør vi tobente også.

Tar man en nærmere titt på  solsikkeblomstene eller -frøstandene, er det lett å se at de er bygget opp etter Fibonaccis tallfølge. Husker dere den forresten? (Nå kan alle med matte-skrekk få lov til å scrolle forbi et avsnitt.)
Matematikeren Fibonaccis tallfølge fremkommer (bortsett fra de to første tallene 0 og 1) ved å summere de to foregående tallene. Det vil si : 0 1 1 2 3 5 8 13 21 34 55 89 osv. Disse tallene (rekkefølgen på dem/forholdet mellom dem) går igjen overalt. Det er kjempespennende! Deler man hvert tall i rekken med det foregående får man:
1/1 = 1
2/1 = 2
3/2 = 1,5
5/3 = 1,667
8/5 = 1,6
13/8 = 1,625
21/13= 1,615
34/21 = 1,619
55/34 = 1,6176
89/55 = 1,618
osv

Og hva er så dette?    Jo, Det Gylne Snitt! 

Det Gylne Snitt forekommer i matematikken, kunsten, arkitekturen og ikke minst i naturen. Ser man på solsikkeblomstene (innenfor de store gule kronbladene) så er de bygget opp i et mønster av spiraler. Du kan telle spiraler som går til høyre og spiraler som går til venstre.
Det er ikke like mange av hver, for antallet matcher Fibonaccis tallrekke. Tar du det høyeste antallet spiraler og deler på det laveste, får du tilnærmet 1,618. Det vil si Det Gylne Snitt. Det er den optimale måten å plassere blomstene og frøene på. Fantastisk!

Ta for eksempel en titt her.

De fleste solsikker er ettårige, men det finnes også staudesolsikker. Faktisk så er jordskokken i kjøkkenhagen min en type solsikke. (Helianthus tuberosus)

Jordskokk i blomst i kjøkkenhagen

Solsikker vil ha det varmt og de er ganske grådige planter. Skal du dyrke en rekordhøy plante må du være spandabel med både vann og gjødsel. Solsikker kan også dukke opp på overraskende steder når fuglene har sørget for frøspredning av vinterens matrasjoner. Slike glade overraskelser tar jeg imot med takk.
Solsikker kan såes rett ut i bedet om våren, men jeg foretrekker å så dem inne først. De vokser fort så jeg trenger ikke være så tidlig ute.
Har du et nytt bed som ikke riktig er tilvokst av planter enda, kan solsikker være en fin måte å skape rask (om enn midlertidig) høyde i bedet på. De er kraftige planter som fyller plassen sin og stråler omkapp med sensommersolen.

Solen er tema i 'Blommig Fredag' hos Bland Rosor & Bladlöss. Der kan du se mange andre spennende og vakre tolkninger av temaet.