Motorsag på besøk

Til tross for alle sine egne prosjekter så tilbød pappan min seg å komme med motorsagen denne helgen. Mamma skulle på jobbtur og han kom ikke på at han faktisk kunne ha slappet av hjemme. (Jeg minnet ham selvfølgelig ikke på det...)
Jeg har jo ymtet innpå noen ganger at jeg gjerne skulle ha vært kvitt noen trær i skråningen mot dammen, og på toppen bak uthuset, og nå bød anledningen seg.
Så fort den siste regndråpen hadde klasket i bakken på lørdag formiddag så sto han der. Pappan min. Sagen hadde fått nytt kjede - og påfyll av olje og bensin hadde han medbrakt.
Jeg ristet liv i tenåringssønnen min og fant en brun jakke til yngstejenta (i stedet for den hvite) og så gikk vi til verks. Pappa sagde, og vi halte og dro, kastet og stablet og bar alt vi var gode for. De andre to jentene mine hadde avtalt dagen med andre. Det priste de seg nok lykkelige for - og sørget like godt for at et ridestevne kom i veien for søndags-sjauingen også.

Jeg har en liten topp bak uthuset hvor det vokser flere store seljer og en bjørk. Disse skygger for kveldssolen.  (Slik som resten av åsen på andre siden av dammen gjør.)
De skygger også for den trådløse internettforbindelsen til antennen som står der langt oppi åsen. Det er krise når det bor tenåringer og en hagegal blogger i huset. Om det hjelper å ta ned disse trærne gjenstår å se. Det er vel som en dråpe i havet, men nå er det i allefall gjort!

I skråningen ned mot dammen vokser det mange små og store trær. Ved å tynne kraftig i disse håper jeg på både mer utsikt og rom i hagen.
Det er en god del trær som vokser på utsiden av gjerdet. Der er det så bratt at det er vanskelig å felle uten at trærne faller i dammen, så de må stå. Det er kanskje lurt uansett, for de er nok med på å binde sammen den bratte skråningen så den ikke raser ut...

Det var en anseelig høyde på trærne som gikk i bakken. De nådde helt opp til pergolaen flere av dem. Det er ikke så lett å se på bildet hvor bratt skråningen er, men jeg skal love at det er tungt å slepe kvist og kabber opp til uthuset! (Jeg skriver 'er' og ikke 'var', for denne jobben er ikke ferdig på en stund enda...)

Skåningen er mye brattere enn den naturlig var i sin tid. Det meste av hagen fra huset og ut til pergolaen er fylt på senere. Nederst i skråningen ligger det store mosegrodde stener hulter til bulter, men opp langs kantene er det bare glatt og bratt. Veldig vanskelig å finne fotfeste.

På sikt vil jeg gjerne gjøre skråningen mer til en del av hagen. Om jeg klarer å få has på bringebærkratt og brennesle er mye gjort. Jeg trenger også å lage noen terrasser til å plante i, for ikke å snakke om stier og trapper. Dette har ikke noe hast enda. Jeg tenker jeg gjør meg mer ferdig oppe i hagen før jeg begynner på dette.
De aller fleste trærne er nå tatt ned. Det gjenstår et par grantrær som er mer vriene, så vi får se...
Enda ligger det en stor stabel med trestammer i skråningen som må kappes opp. De rakk vi ikke å bli ferdige med, men pappa kommer tilbake en kveld til uka, sa han.

Det kommer til å bli mye god vinterved ut av dette. Nå skal alt bare bæres opp i uthuset hvor det kan få ligge å tørke til neste år. Og så må jeg lære meg å svinge øksa :)
Oj, nå kom jeg på at jeg har brukt hoggestabben til pynt i hagen... Hvor kjøper man nye hoggestabber, mon tro?

Siden fotoapparatet forsvant med jentene på ridestevne i dag, så får jeg ikke vist hvordan det ble tilslutt. Det kan jeg gjøre senere.
Nå er det i grunnen veldig deilig å slappe. Regner med at pappa er sigen han også. Han er min store helt! Men jammen er jeg stolt av sønnen min også. Han sjauer som en kar, selv om han freser litt til meg når morfaren er utenfor hørevidde ;) Veslejenta gjorde en super innsats mens hun var med. Hun kan vel knapt kalles veslejente lenger. På nyåret blir hun tenåring hun også.