Hvem dro ut proppen?

Ja, ja... Når jeg endelig får ryddet vekk buskas og trær for å få fram utsikten, så renner utsikten sin veg...

Sånn kan det gå! Hmm...

Det var ikke blinkende vann som åpenbarte seg nedenfor gjerdet mitt da jeg tok helgen. Dammen var søkk borte! En liten elv helt i bunnen og ellers gjørme. Lekkert!

Men jeg må jo innrømme at det var litt spennende å kikke ned på forskrekkelighetene da ;)

Det er første gang jeg opplever at dammen tømmes, men tidligere skjedde det visst hvert år. Jeg tror de renser rørledningene nedenfor demningen.

Dammen er veldig dyp rett utenfor gjerdet. Jeg er redd det kan være strømninger ned mot inntaket til rørledningene som fører ned til kraftstasjonen, derfor bader vi aldri der. Badeplassen ligger litt lenger opp langs elven.

Noen ganger renner demningen over. Da blir det rene fossefallet på nedsiden. Det er flott, men jeg tror det skjer ganske sjelden. (Eller så er det jeg som befinner meg der ganske sjelden..)

Ønsker alle en riktig god søndag ettermiddag :)

Når plantene selv får velge

Hagen hadde nok sett litt annerledes ut om plantene selv fikk velge. Da tror jeg for det første at alle med 'høst' i navnet hadde rykket opp røttene og trasket sørover. De hadde nok vært skjønt enige om at oppholdet på Fagertun ikke hadde blitt slik de håpet. 'Jeg kom aldri til min rett der', ville nok Høstormedruen si til Høstastersen. 'Nei, jeg trodde virkelig at jeg skulle få blomstre i all min prakt og avslutte sesongen på mitt aller beste', ville astersen svare. 'I stedet har jeg knapt fått åpnet en eneste knopp, bortsett fra de som ble klippet av til vaser. Jeg har blitt degradert til en grønn hekk rundt staudebedet. Det er en skam!'
Sannsynligvis ville oktoberhjelmen ha slått følge med dem også. Det er nok ikke greit å slå ut knoppene i oktobermåned på Fagertun.

Hjelm i begynnende oktoberblomstring

Hadde plantene selv fått velge i min hage så hadde nok utvalget endret seg så smått. Da ville de sterkeste overleve og mange bli fortrengt.
Jeg var innom gamlehagen min en tur på forsommeren. Det var en rar og vemodig opplevelse. Jeg forlot et woodland og en rosehage for fem år siden. Den gang var det stier og opphøyde bed med torvkanter i woodlandet. Det var epletrær, pil, eik og furutrær. Under disse vokste det hosta, bregner, lungeurt, forglemmegeisøster, duftklasefjør og skumblomst - og mye, mye mer.

Jeg hadde en 'bekk' av småstein rennende gjennom skogen min. Det var det jeg kalte woodland-området.

I rosehagen hadde rosene følge av kattemynte, stjerneskjerm, veronica, liljer og revebjeller. Rosene vokste i bed og de vokste opp i trærne.

Da jeg fikk mulighet til å kikke innom hagen den dagen i juni, hadde den klart seg selv alle disse årene. Man kan vel trygt si at plantene selv hadde fått velge...

Det var rart. Min ene spanske kjørvel var blitt til en skog som hadde spredd seg ikke bare rundt i hagen, men langs veien utenfor gården. De gamle trærne hadde fått en underskog av rogn, selje og lønnetrær. Trærne jeg forlot som ungtrær hadde vokst seg inn i himmelen på fem år, og det meste av underplantingen var fortrengt av den tidligere nevnte kjørvel.
Det var ikke mulig å skille stier fra bed lenger. Det vokste noe overalt. Jeg så lite prydplanter bortsett fra noen dverg-rhododendron som lyste opp i farger langt inne i urskogen. Rosehagen så jeg bare fra avstand, men det var ikke lenger en rosehage. Det var trist.
Nå er alt borte har jeg hørt. Det er blitt tatt vekk og gjort om til luftebinge(r) for hester. Kanskje like greit. En hage er nok en hage bare så lenge den har en gartner. Etterpå velger plantene naturen.

Fra rosehagen 2008

Når plantene får velge hos meg på Fagertun, så er det under vennlig overvåkning. Om en av de røde og hvite valmuene forlanger å blafre med en sort kjole så smiler jeg. Når Fagerfredløsen (som ble luket vekk og slengt bak garasjen) våkner til live igjen der bak garasjen, skjelver jeg litt, men bevarer roen. Den ser ut til å bevege seg i retning av hagen, men jeg håper den velger å bli der den er en stund til.
Revebjellene og akeleiene velger selv hele tiden. Det samme gjør gjerne valmuer og solsikker. Det vil si, solsikkene er det vel strengt tatt fuglene som velger hvor skal vokse...
Jeg prøver å la alle slippe fram der de tar seg best ut... og så får alle velge selv en gang i blant...
Det er vel ganske rettferdig?

Hadde det vært opp til geraniumen hadde den tatt hele bedet uten å blunke...

Rosa nitida 'Defender' Dukkerose tar all plass hun kan få og mer til.

'När växter själv får välja' er dagens tema på Blommig fredag. Klikk deg inn her og se flere innlegg på temaet.

Riktig god helg:)

I hagen min

Det er så mye jeg gjerne vil ha i hagen. Noe er allerede på plass og resten kommer forhåpentligvis etterhvert.
For at jeg i det hele tatt skal finne den hagefølelsen jeg er på jakt etter, må hagen være definert innenfor en grense. Den må ha vegger.
Her på Fagertun kom det på plass i form av et gjerde den aller første våren vi bodde her.
Men et gjerde rundt hagen er ikke nok. Jeg er ikke tilhenger av åpne løsninger. Jeg vil gjerne ha flere rom.



Hadde jeg kunnet velge fritt uten hensyn til om jeg hadde penger, tid, kapasitet, kunnskap og en alltid tilgjengelig og villig handyman, så ville jeg gjerne ha hatt en skikkelig høy mur rundt en del av hagen. Det skulle vært en dør i muren og en hardfør versjon av 'Den hemmelige hagen' på innsiden. Skikkelig unorskt, men hva så? Hvis mitt hus er min borg, så er vel hagen min borggård?

Det er det som er så befriende deilig med å ha en hage. Du kan gjøre (nesten) hva du vil med den. Bare du ikke bryter loven eller plager naboene...
Hagen gir uendelige muligheter til å bruke kreativitet og få utløp for skaperglede.


I hagen min skal det bli en mer definert rominndeling med tiden. Det er endel trær og busker som må vokse seg større før de fyller sin funksjon fullt ut. Det å ha hage er også trening i tålmodighet. Jeg kan legge forutsetningene til rette for frø og planter, men de må vokse selv. Noen planter er raske mens andre har god tid. De kan la år etter år gli forbi uten å føle seg presset til å vokse noe fortere av den grunn.


De forskjellige rommene i hagen vil jeg gjerne gi ulikt innhold. Det kan være helt konkret som i kjøkkenhagen og urtehagen, men det kan også være mer vagt. Kanskje er det en egen stemning, kanskje et tema, muligens en hensikt, men helt sikkert et kjennetegn.
Og så er det et rom til som er viktig... og det er rom for forandring. Jeg tror ikke at det er lett å fryse bildet i hagen. Et hagerom vil naturlig endre seg ved at trær og busker vokser seg større, staudene legger på seg og lys/skyggeforholdene skifter.

Jeg synes akkurat det er ekstra sjarmerende ved å ha en hage. Den er et levende samspill mellom meg og millioner av andre; planter, insekter, smådyr, og enda mindre organismer som alle har sitt mål for tilværelsen.







Foreløpig har jeg et område med kjøkkenhage som skal utvides ganske kraftig til våren. Jeg har også en urtehage som ble litt mer seg selv etter at jeg fikk opp et par pallevegger der i sommer.

Pergolaen håper jeg skal bli et eget rom med tiden. Jeg skal bare gjøre endel justeringer, fikse en benk (lettere sagt enn gjort), plante mer og lage en dør i den andre enden.

Området mellom huset og pergolaen blir også et eget område. Nå skal flammebedet få sette sitt preg der.


Skråningen ned mot dammen blir et eget rom. Det blir kanskje et temmet skog/natur-område. Vi får se...
Haugen bak uthuset blir sannsynligvis med tiden et woodland. Der gleder jeg meg til å ta fatt.
Bak huset er det store staudebedet med kvisthulen. Foreløpig er det et stort rom, men bak haugen vil det nok bli noe eget.
Mellomrommet langs østsiden av huset er jo et mellomparti og det siste partiet innerst er allerede et eget hagerom. Jeg tenker på det som oldemorhagen, selv om jeg ikke er sikker på hvorfor..?

Inni hodet mitt har jeg navn på de forskjellige rommene i hagen. Det liker jeg. Jeg liker også å møblere dem med noe som ruver litt, er litt annerledes eller på annen måte fanger blikket. I den ene kjøkkenhage-sengen har jeg laget et flettverk til bønnene mine. Det laget jeg akkurat så høyt som ungtrærne jeg fant var. At stammene strakte seg opp mot himmelen og så kjempehøye ut der jeg surret dem sammen, gjorde det hele bare flottere. Jeg har en oppfatning av at det er vanskelig å lage noe for stort i hagen. Selv om jeg tror det skal bli for stort så viser det seg helt annerledes når det blir ferdig.
Pergolaen var jeg innerst inne litt redd for at skulle bli for voldsom for min lille hage. Den kunne jo bli for høy og lang så den skjermet for både utsikt og sol. Not so!
Kvisthulen laget jeg så høy at jeg måtte stå øverst i gardintrappen for å klare å binde den sammen på toppen. Den stakk seg veldig ut mens jeg drev på og naboen klødde seg sikkert i hodet, men nå er den slik den skal være. Akkurat passe. Kunne ikke vært mindre...

I hagen min har jeg mye naturmaterialer. Jeg bruker stubber og steiner, oppkuttet kvist og det jeg ellers finner. Jeg sår frø, bestiller røtter, kjøper planter på hagesenter og loppemarkeder, og jeg henter fra naturen. Jeg har hentet alle bregnene mine på skogsturer langs elven. Der kryr det av dem. Jeg har hentet gulveis i grøftekanten ved arbeidsplassen min. Der er det massevis av disse. Jeg har dristet meg til å hente noen hvite blåveis fra et område jeg kom over med fullt av slike. Jeg er ydmyk og forsiktig. Jeg forsyner meg beskjedent. Jeg kan dele plantene og lage flere senere.

Når jeg leser hagemagasiner, blogger, hagebøker eller ser hageprogram på tv, så blir jeg lett inspirert og får mange idéer. Det er morsomt. Jeg ønsker meg mer struktur i hagen etter å ha bladd og kikket. Jeg har fått sansen for å ta fram hagesaksen og forme  litt mer enn tidligere. Det er så mye som frister til å prøve. Nettopp derfor er det fint å ha flere hagerom. Jeg kan alltids egne et lite område til et nytt prosjekt eller eksperiment.

Det mest selvfølgelige av alt jeg har i hagen min er plantene. De er fantastiske alle sammen. Enten er de vakre eller så fyller de en annen funksjon. Men de gjør noe alle sammen! De støtter hverandre, lager gjemmesteder, dufter, svaier, rasler, frister med bær og de maler hagen min vakker med fargene sine. Noen er eksemplariske og andre driver med ugagn. Jeg later som jeg styrer, men spiller med på laget for det meste.

I hagen min finner jeg lykke og ro. Jeg får energi og sjelefred. Tankene får arbeide uforstyrret og sansene får behagelig stimuli. De blir ikke bombardert av inntrykk. Jeg må åpne sansene så de kan ta imot de sarteste dufter, mildeste toner og mykeste berøringer. At tistlene stikker, humlene brummer og gressklipperen bråker tar jeg på kjøpet. I hagen kan jeg arbeide med kroppen, tenke med hodet og føle meg rik uten penger. Der behøves jeg, selv om jeg er ikke på noen måte er uunnværlig. Det er behagelig å tenke på. Jeg bestemmer tempoet for min egen innsats selv. Plantene har sitt eget tempo. I hagen er jeg. Der går tiden litt saktere. Der er jeg utenfor tiden.

'I hagen' er mandagstema hos Helene.

Ønsker dere alle en fin oktoberuke med eller uten snø. Her daler det ned nå.

Et halvår tilbake

For et halvt år siden, den 18. april, så det slik ut i hagen. Det var fortsatt mer snø enn bart. Urtehagen begynte å dukke fram og jeg gikk fra flekk til flekk og beundret framgangen. Bittelitt mindre snø og is for hver runde. Noen flere kjærkomne, grønne livstegn. Men huff så mye snø som skulle vært smeltet bort!

Den 18. april var våren på vei. Hagen lå møkkete, rotete og klissete midt mellom årstider og naturkrefter. Jeg klødde etter å stikke spaden i jorden, men den var fortsatt frossen. 

Et halvt år etterpå har urtehagen fått pallegjerdet sitt, og noen flere plantekasser. 

Dette bildet er ikke tatt i dag, men for noen uker siden. Nå har snøen allerede vist seg, og i dag var det 4 kuldegrader og speilglatt ute.

Et halvt år går på et blunk. Snart legger snøen seg på plass igjen. 

Her er at annet bilde fra samme dag. Snøen hadde overtaket fortsatt. 

Inne vokste småplantene under lys i kjelleren. Og der ble de en god stund også. Våren var sen i år. Ingen tvil om annet. I hvertfall her på Fagertun. 

Vil du se flere bidrag på temaet 'För ett halvår senn' så kikk inn på Blommig fredag.

Urtene i hagen

Tagetes tenuifolia 'Tangerine Gem'

Signetfløyelsblomst

Ny i urtehagen min denne sesongen var signetfløyelsblomsten 'Tangerine Gem'. 

Den ble en umiddelbar suksess med sitt sitrusduftende bladverk og varmt gule blomster. Duften gikk mot appelsinskall, syns jeg. Litt skarp og spennende.

Det er en ekstra bonus når man kan forene pryd og nytte. Jeg hadde 'Tangerine Gem' både i urtehagen og i andre blomsterbed.
Flere omganger med blader ble tørket til te. Jeg bruker dem både sammen med sitronverbena og lakrisfløyelsblomst, og sammen med peppermynte.
I sommer brukte jeg friske blader og blomster i salaten. Kombinert med blå agurkurt og rød meldestokk ble salaten fargerik og spennende, både i smak og utseende.

Signetfløyelsblomst er ettårig og må sås hvert år. Jeg har lest at den selvsår seg lett, men vet ikke om det gjelder i mitt hageklima. Det gjenstår å se. Uansett har jeg samlet frø fra den.

Lakrisfløyelsblomst

En annen nykommer hos meg i år var Anisillo/ lakrisfløyelsblomst.

Tagetes lucida

Kjært barn har mange navn. Denne kalles Anisillo, Lakrisfløyelsblomst og Mexican Tarragon. Den smaker av anis og blir brukt som et substitutt for Fransk Estragon. Smaken er ganske lik, kanskje litt sterkere og med mer anissmak hos Lakrisfløyelsblomsten.
Den er god i te. Jeg drikker den slik den er, eller blander den med sitronverbena og Tagetes Tangerine Gem (øverst).

Tagetes lucida i blomst.

Anisillo kan brukes frisk i salater og som krydder i supper og sauser hvor en ellers ville brukt fransk estragon. Den passer spesielt godt til kyllingretter, i Bearnaisesaus, remulade og fransk dressing.
Den blomstrer vakkert i varmgul farge slik som signetfløyelsblomsten, men med mye mindre blomster.
Blomstene, som er samlet i klaser i toppen, kan også fint brukes i salater.

Her er nok planten som ettårig å betrakte, men den er egentlig flerårig der klimaet tillater det.

I Mexico blir te av Tagetes lucida tradisjonelt brukt for å roe nerver og mage - og for å lette fyllesyke...  

Mynter             

Bananmynte

Myntene mine har fått et nytt tilskudd til familien i år.
Jeg kom over bananmynte på Plantasjen og den måtte prøves. Smaken minner litt om sjokolade-skum-bananer og ble litt spesiell ...

Den har ikke blitt noen te-favoritt, men egner seg fint som dryss over iskremen. Det gjenstår å se hvor herdig den er.

Krusemynte

Peppermynte

 Jeg har nok funnet ut at jeg bruker mest av den rene Peppermynten. Jeg liker den skarpe, friske smaken både i te, salater, kaker og desserter.
Her til høyre, viser den sine røde stilker og bladundersider.

Sitronmynte

Gullmynte

Eplemynte

Eget innlegg om mynter finner du her.

Salvie

All salvien min fra i fjor døde i vinter. Jeg har derfor altfor lite salvie i år sammenlignet med tidligere. Til neste år skal jeg passe på å så mye mer. 

Gulbroket salvie

Salvie bruker jeg både i maten som krydder og til te. Salviete med litt honning og sitron er nydelig, men den kan gjerne drikkes slik den er også.

I England har de et ordtak som sier:

'Sage in May keeps age away.'

Så ønsker man å holde seg ung, er det bare å finne fram salvieteen i mai :)

Purpursalvie

Salvia officinalis

Nå har jeg en gulbroket salvie og noen purpursalvier, men jeg liker smaken til den vanlige salvien best.
Vil du lese mer om salvie så har jeg skrevet et eget innlegg om den her.

Timian

Thymus vulgaris - Vanlig timian

Timian er et av mine mest brukte matkrydder. Den vanlige hagetimianen som også kalles kryddertimian eller suppetimian passer til de fleste kjøttretter, til pasta, i lapskaus, supper og gryter.
Det er sjelden at den overvintrer hos meg, men det hender. Faktisk så klarte den årets vanskelige vinter og vår, tro det eller ei...

Til fisk spesielt, men også til kylling, bruker jeg helst sitrontimian. Den er et supert krydder!

Thymus x citriodorus - Sitrontimian

Jeg har sitrontimian både i urtehagen og i blomsterbedene. Den overvintrer lettere enn kryddertimianen.
Når den blomstrer blir den helt overstrødd av lilla blomstertopper.
Det er ikke den letteste planten å høste, men den har mye smak og aroma så det er vel verdt strevet.
Jeg bruker den frisk hele sommeren, men tørker også en del til vinterens forbruk. Det gjelder begge typer timian.

Gulbroket variant

Jeg har en gulbroket sitrontimian også. Den har overvintret greit, men ikke spredd seg noe særlig. 

Den er fin å se på i bladverket, smaker og dufter deilig sitron, men blomstringen er blekere.

Sitrontimian er veldig fin i urtete med sin smak av sitrus.

Oregano

I gamlehagen min hadde jeg vanlig oregano, den som også heter Bergmynte. Den er herdig, tøff og villig på alle måter. Her har jeg bare hatt den 'edlere typen' gresk oregano. Den er veldig pinglete til sammenligning. Selv om smaken muligens er sterkere, så har jeg jo ingen middelhavssol å tilby.

Origanum vulgare - Oregano

Til neste år skal jeg nok ha tilbake Bergkungen. Vakre blomster har den jo også.

Oregano er en selvfølge til pizza, pastaretter, tomatretter og egentlig det meste.

Sommersar

Satureja hortensis - Sar

Sommersar har jeg brukt sammen med timian, oregano og persille i maten.

Det sies at denne urten kan erstatte både salt og pepper.

Den har flere norske navn, blant annet fattigmannspepper og pepperurt.

Den tåler tørking godt, men kan også fryses.

Fransk estragon

Artemisia dracunculus - Fransk estragon

Fransk estragon overvintrer innimellom hos meg. I år satte jeg den i en potte, men jeg vil helst ha den tilbake i urtekassene. Det ble nok litt tørt i potten så den fikk meldugg utpå sommeren.

Fransk estragon smaker deilig av anis og er det typiske Bearnaisekrydderet.

Isop

Hyssopus officinalis - Isop

Isop har jeg ikke hatt siden jeg flyttet. I sommer ble det nye planter på meg, men de rakk ikke å blomstre.

Isop brukes sammen med andre urter i maten og blomstene er fine til garnityr.

Den bør brukes med litt forsiktighet fordi den ellers kan kvele de andre smakene i maten.

Persille

Persille er uunnværlig i urtehagen min. Den bruker jeg som hovedingrediens i kryddersmør og som smakstilsetning i maten forøvrig. Jeg har hakket masse persille og fryst ned i passelige porsjoner til vinterens fiskemiddager og sauser.

Petroselinum crispum  var. neapolitanum Danert - Glattbladet persille

Jeg har både glattbladet persille og kruspersille. De er igrunnen like gode begge to. Den glattbladete er enklere å rengjøre fordi den ikke har så mange kriker og kroker hvor det kan gjemme seg bøss, men kruspersillen er mer dekorativ som pynt på maten. 

Petroselinum crispum var. crispum

Gressløk og luftløk

Allium x proliferum - Luftløk/Toppløk

Gressløk trenger vel neppe noen presentasjon. Den er en krydderurt som alle kjenner og mange bruker. 

Den blomstrer nydelig og selv blomstene kan brukes i maten. 

(Til pynt blir vel det helst.)

Luftløken er mer spesiell. Den har saftige hule stengler og kan tidlig på sommeren benyttes som gressløk og gi et deilig dryss på maten. Etterhvert blir den for grov til det bruket, men da dukker det opp små løker i klaser i toppen. Disse kan benyttes både i gryter, supper, salater og til ost. De har ganske sterk smak.

Luftløken lager gjerne løk i flere etasjer oppover. Tilslutt bøyer den seg til bakken hvor småløkene tar tak og starter sitt eget liv.

Kamille

Chamomilla recutita - kamille

Kamille bruker jeg til te hele året. Det går med mange blomster for å samle seg nok til vinterens forbruk.

Egendyrket kamille kan ikke sammenlignes med kamilleteen vi får kjøpt i butikkene. 

Smaken er mye kraftigere og den avslappende virkningen kjennes godt.

Til neste år skal jeg så enda mer Kamille. 

Vil du lese mer om Kamille så har jeg et tidligere innlegg her.

Koriander

Coriandrum sativum - Koriander

Koriander er ettårig, så den må jeg så hvert år. Den er lett å så. Dette er en matkrydderplante. De grønne bladene brukes friske. De egner seg dårlig for tørking. Frøene, derimot, er fine å tørke når de modner. De kan lagres lenge.

Sitronverbena

Aloysia triphylla

Sitronverbena er ikke vinterherdig her.

Den har flyttet inn for vinteren nå. Jeg er spent på om jeg klarer å overvintre den. Det har jeg aldri prøvd før.

De avlange bladene dufter og smaker sterkt av sitron. 

Jeg bruker dem både i te og i matretter.

I maten bør de finhakkes, for de er litt stive. 

Jeg har tørket blader til vinteren og de er fulle av smak.

Flere planter

Jeg har litt flere planter i urtehagen. 

En løpstikke står å sturer i en krukke. Den trenger mer plass og det skal den nok få også om den overlever så lenge.

Løpstikke er godt i små mengder. En riktig buljongplante av en kjærlighetsurt.

Her står den i sitt miniformat til høyre for rosen Louise Odier.

I tillegg har jeg ringblomster, agurkurt og blomkarse. Alle disse er fine i salat og som garnityr.

I et lite minidrivhus har jeg basilikum og rosmarin. Disse er ikke herdige nok til å stå ute uten beskyttelse hos meg.

I sommer sådde jeg Etasjeblomst. Det er en plante som bør få plass i urtehagen. Etasjeblomst eller hestemynte som den kalles, har aromatiske blader og er fin til te.  Den har blomster som er spiselige og som kan brukes til garnityr.

Det er ikke alltid så lett å dra en grense mellom urter/krydder og grønnsaker. Noen planter hører hjemme begge steder. Dill for eksempel. Den står innimellom grønnsakene i kjøkkenhagen.

Til våren skal jeg så anisisop. Det lette jeg forgjeves etter på hagesentrene i år. Jeg gjør nok lurest i å sette min lit til frøkatalogene. 

Nå har jeg jo god tid til å planlegge neste år i urtehagen.