lørdag 23. november 2013

Revebjeller

Revebjelle (Digitalis purpurea) vokser naturlig vilt i kyststrøkene fra Telemark til Nord-Trøndelag. Her på Østlandet derimot, er den en ren hageplante. Opprinnelig var blomstene purpurrøde, men innblanding fra hagerømlinger har bidratt med både rosa og hvite revebjeller.


Det tok noen år før jeg sådde mine første revebjeller. Det hadde nok å gjøre med at de er toårige, og det var lenge å skulle vente på blomstene. Ikke var jeg sikker på om de ville klare seg her heller. Jeg trodde de var avhengig av den sure vestlandsjorden. Så feil kan man ta...
Jeg sådde frø inne to år på rad, og etter det har jeg aldri vært uten revebjeller i hagen. De fleste er rosa i ulike nyanser, men noen blir også hvite.


Det er nok litt i grenseland tøffe vintre her innimellom, men de formerer seg så uhemmet at det alltid er noen som klarer seg.

Hver sensommer sprer de seg som et vegg til veggteppe i bedene. Det tyter fram bladrosetter langs steinkanter og mellom tråkkheller. De lar ingen anledning gå fra seg til å spre genene sine.

Heldigvis er det en enkel sak å nappe vekk overskuddet. Om jeg venter til våren så vil mye falle fra av naturlige årsaker også. Den viktigste jobben er egentlig å luke vekk mengden fra enkelteksemplarer - som så kan få stå og vokse seg store uten konkurranse fra hundrevis av fettere og kusiner.

Revebjeller er av de mest romantiske plantene i hagen. De stikker opp mellom de andre blomstene og skaper høyde og variasjon i bedene. De blomstrer nedenfra og opp over en lang periode. Blir de for høye og ranglete er det bare å klippe av blomsterstandene, så kommer det nye sidegreiner med knopper. Noe av sjarmen er at de selvsår seg så ivrig. Det åpner for nye plantekombinasjoner og uventede fargemønstre.

Det er bryet verdt å studere enkeltblomstene. De er fregnete og vakre i en uendelighet av forskjellige variasjoner.
-Og så brummer det gjerne dypt i humlebassrøster fra innsiden av dem.



På engelsk heter planten Foxglove.
Det er nok mange barn gjennom tidene som har nappet av de 4-5 cm lange blomstene og stukket fingrene inn i dem som lekehansker.
Blomstene har en fristende fasong for små fingre. På svensk heter de Fingerborgsblomma og på dansk Almindelig fingerbøl.

Mormoren min som vokste opp på vestlandet, fortalte at hun pleide å nappe av blomstene, stikke dem på fingeren og suge på dem da hun var liten. Hun blåste også i dem. Sannsynligvis er ikke nektaren giftig, men det er ikke en lek som blir anbefalt noen å prøve i dag. Hele planten er veldig giftig! Selv små doser er dødelig...




Revebjeller blir bestøvet av humler. Blomstene har prikker og hår som styrer humlene til nektaren. En barneaktivitet jeg bare har lest om, men ikke opplevd selv, går ut på å fange humler mens de sitter inni blomsten. Da er det om å gjøre og klemme igjen åpningen og høre på summingen...
Jeg vil anta at faren for å bli brent er større enn faren for forgiftning i akkurat det tilfellet.















Jeg husker at det som fikk meg til å så mine aller første revebjeller var et bilde i en hagebok. Bildet viste en tønne som var plantet til med revebjeller. Jeg har aldri kommet så langt som til å bruke revebjeller i hverken tønner eller krukker. Hos meg har de fått boltre seg i relativt fri dressur i bedene.
























Det finnes selvfølgelig mange forskjellige typer revebjeller å få tak i. Noen har blomster rundt hele stengelen, i stedet for at alle blomstene henger på den ene siden. De finnes i utallige fargenyanser av rosa, hvitt og aprikos og det er også staudevarianter i gult.
De trives i halvskygge og er fine i skogspartier (woodland). Om man er redd for å få for mange frøplanter, kan man klippe av stenglene før frøene modnes, og fjerne dem.
Ønsker man seg bare hvite revebjeller bør man nok satse på å kjøpe og så frø selv.

  

12 kommentarer:

  1. Fantastisk flotte planter og eit kunstverk når ein studerer på nært.
    Det vart slik med meg også....sådde nokre frø når eg fann det for godt at dette var nok ei plante som var verd å ha :) Sida det har talet auka og det er nok berre mi begrensning som gjer at ikkje hagen er overfyllt. Men den er iverfall komt for å bli og eg angra ikkje på at den vart sådd. I år har eg vore litt flinkare å klipt av frøstenglane, planta om og gruppert. Så får vi sjå til våren korleis det blir. Regnar med mange nye babyar dukka opp likevel.
    Så flotte bilde du viser. Kjem i hagestemning av dei :))
    Ha ei god helg vidare.

    SvarSlett
  2. Et interessant innlegg. Jeg har forsøkt å så revebjeller og fikk et par planter. Foreløpig har ingen blomstret, og jeg er usikker på om rosettene vil overleve. Vet du om det er forskjellig herdighet på de forskjellige typene? Er det noen som er enklere enn andre?

    SvarSlett
  3. Så mange vakre bilder av denne vidunderlige planten :-D og så skriver du så flott i tillegg! Takk for at du deler og ha en fortsatt flott helg!

    SvarSlett
  4. Så flott innlegg om revebjeller! Det er en vakker blomst, og som du sier så er de også lette å fjerne hvis en skulle få litt for mange av de ;-)
    Det fikk jeg i fjor, og da måtte jeg bare ta de vekk. Det er et herlig element i hagen med alle humlene som de tiltrekker.

    Ha en fin dag!

    SvarSlett
  5. Enig med Marit - kjempefint innlegg og flotte bilder! Jeg liker også revebjeller og samla en masse frø en gang, men har enda ikke fått sådd dem... Det har vært færre revebjeller her også i år - kanskje den harde vinteren tok knekken på dem. Håper de kommer seg, eller kanskje jeg rett og slett skal så litt.

    SvarSlett
  6. For et innlegg til å få KICK av!! Disse bildene var det bare pang i. De hadde passet fint i et hageblad.

    SvarSlett
  7. Åja..de sprer seg godt,men en favoritt hos meg:)
    Syns de gir så fin høyde til bedene..og humlene elsker de:)
    Fin søndag til deg:))

    SvarSlett
  8. Skal si du har fått dreis på revebjellene! Jeg er svært så begeistret for dem. De vokser som bare det, langs veien og på jordene borte ved Enerhagen. Hvert år tar jeg opp planter og setter i hagen..., MEN de vil jo bare ikke. Trodde det skulle bli verdens enkleste sak og at det var vanskeligere og holde kontroll på dem.....Hmmm... Skal fatte nytt mot. Nyter dine som motivasjon Fagertun:)

    SvarSlett
  9. Åh, vilka vackra! Skulle vilja ha sådana i min trädgård, men är så rädd att katten eller kaninen ska få för sig något ...

    Kram
    //Linda

    SvarSlett
  10. Revebjeller er så fint og har så flotte blomster i mange farger, så nydelige bilder.
    God søndagskveld fra Marit.

    SvarSlett
  11. Hei!! Har et stort håp om at til neste år vil det være mange revebjeller i hagen. Det er mange bladrosetter flere steder. I år har det vært bare fire, fem stykker. Krysser fingre etter å ha sett dine bilder. Anne

    SvarSlett
  12. Gosh de er såå fine! Og så mange vakre bilder du har av dem!
    Jeg synes de er så utrolig lette å bruke, både til stramt og mykt inntrykk. :)

    SvarSlett