Jordskokk

Forrige helg tok jeg opp jordskokken i kjøkkenhagen. Da var det ikke lenger frossen jord slik det har vært en periode. 

Jordskokk er en flerårig grønnsak fra Nord-Amerika. Når blomstene og bladverket har visnet eller frosset, er den klar til å høstes. Knollene kan høstes med en gang, gjennom vinteren (om jorden er telefri) eller til våren.

Jordskokk (Helianthus tuberosus) er en grønnsak i solsikkefamilien. 

Den har velsmakende knoller med en litt søtlig, nøtteaktig smak som kan minne om artiskokk. Det norske navnet Jordskokk er en forkortet form for jordartiskokk. På tysk heter den Erdartischoke og på engelsk blir den kalt Jerusalem artichoke.

Jordskokk er en kraftigvoksende grønnsak som rager høyt til værs og blomstrer vakkert med små solsikkeblomster om høsten. Den kan lett bli et ugress for selv den minste rotbit vil skyte nye skudd, så alt må graves opp om man ikke ønsker å fortsette dyrkingen.

Da jeg tok opp mine, så jeg at jorden var forbausende tørr. Det var bare overflaten som var fuktig. Jeg kunne nok ha vannet mer. Det ville sikkert gitt enda større knoller. 

Det er viktig at jordskokken får nok vann under knolldanningen, og denne sommeren og høsten har vært veldig tørr her hvor jeg bor.

En helsebringende grønnsak

Jordskokk er en næringsrik og kalorifattig grønnsak. 

Lagringskarbohydraten i jordskokk er inulin og dette gir en søt smak uten å påvirke blodsukkernivået. I og med at inulin virker stabiliserende på glukoseinnholdet i blodet, er jordskokken en gunstig grønnsak for de som har diabetes.

Inulinet er også gunstig for tarmfloraen da det stimulerer de sunne bakteriene i tarmen. Jordskokk øker opptaket av bl.a. kalsium, magnesium og B-vitaminer. Det er også en god kilde for kalium og jern. Inntak av jordskokk senker innholdet av triglyserider og fettsyrer i leveren, og forebygger hjerte- og karsykdommer.

Det skulle være mange gode grunner for å dyrke denne høyreiste grønnsaken med andre ord.

Hvis jeg skulle nevne en liten ulempe, så måtte det være at noen har lett for å få tarmgass av den, men det fikser en kopp kamille-te lett. Bare se her.

I og med at knollene kan være ganske ujevne er det mer arbeid å rengjøre dem enn f.eks. poteter. De største knollene jeg tok opp hadde mindre knoller utenpå, og slike må nesten deles opp for at man skal komme skikkelig til.

Jordskokk kan kokes som poteter, men de kokes lett til mos. De kan også kokes til mos som røres med smør og fløte/creme fraiche. Denne 'stappen/puréen' kan fint erstatte potetstappe. Den har selvfølgelig en litt annerledes smak, men den er god og passer til både kjøtt og fisk. Ellers er jo jordskokksuppe deilig.

Rå egner den seg fint til råkost. Den er sprø som reddik å tygge, men blir lett misfarget. Litt sitronsaft hjelper mot det.

Jordskokk bør oppbevares så kjølig som mulig, og med høy luftfuktighet. Den tørker ellers lett ut.

Da jeg høstet mine, la jeg de minste knollene ned igjen i bedet. På den måten kan jeg regne med en ny avling fra dem til neste år. Jeg skal dekke med et lag kompost tenkte jeg, men ellers så er dette bedet fiks ferdig til våren kommer. Det skal få en overgjødsling med hønsegjødsel til sommeren og masse vann. -Og så regner jeg med å få mange fine knoller å grave opp neste høst også.