Gledespredere i hagen

Hos Bland rosor och bladlöss er det 'glädjespridare' som er temaet på Blommig fredag.

Hele vinteren igjennom er det fuglene som er de største gledesprederne i hagen min. De kvitrer og synger vekselvis med at de jager hverandre og krangler om maten. Det er liv og røre så lenge det er dagslys.

Jeg mater året rundt og all mat henger i matere som jeg heiser ned fra balkongen.
Det gjør det lettvint å fylle på frø, samtidig som utsikten til fuglene er perfekt. De henger på rad og rekke utenfor stuevinduene.

Jeg tror ikke det går an å bli lei av å betrakte livet der utenfor vinduene. Kattene elsker å sitte i vinduskarmen med viftende hale og klaprende tenner. De synes fuglene ser superfristende ut.


Når endelig vårsolen tiner snøen, er det ikke ende på alle gledesprederne som hagen rommer. Da løper jeg våryr fra den ene bare flekken til den andre, og ønsker hver fargeklatt så hjertelig velkommen at de nesten overgår seg selv der de stråler mot sola.

Først ut er de ville blomstene. Lodne blåveisknopper tyter fram mellom vissent høstløv og nedklemte strå. De blir forsiktig befridd og puttet i vaser for en kortvarig blomstring innendørs. Tysbasten får stå, men blir fotografert, besnust og beundret.

Opp fra den bare jorden i bedene tyter de beste gledesprederne av alle. Løk og knoller eksploderer i farger etter vinterens overvintring i frossen jord. Det er nesten ikke til å tro at det er mulig. Etter måneder med en ekstremt behersket fargepalett, virker det som at alle fargene tyter frem i sine skarpeste nyanser. Jeg suger energien til meg og nyter synet. Hver eneste dag blir bedre enn den forrige. Det er alltid noe nytt som hender. Nye gleder å se fram til.

Fargeshowet eskalerer ettersom april blir mai, og plutselig er det nesten så jeg blir redd jeg ikke skal klare å holde følge. Stadig er det nytt å oppdage, noe jeg hadde glemt og som gleder meg stort når det dukker fram igjen. Det hender at plantene sprer seg til steder jeg ikke hadde forutsett, og finner seg nye partnere å vokse i lag med.  

Noen av favorittene mine er Hundetann og Rutelilje. De er så vakre, elegante og fascinerende. Jeg blir lykkelig og glad av dem, og de blir heldigvis flere og flere. Jeg krabber tett innpå, kjenner på kronbladene og gir dem et puff for å se om de dingler. 

                                                     

Når våren går over i sommer, er hagen i seg selv en eneste stor gledespreder.
Da roer jeg meg litt og kjenner at det er de små overraskelsene og pussige episodene som skaper liv og røre.
Den yngste datteren min og den yngste katten, er to gledespredere som utfolder seg befriende fritt og livslystent blant plantene i hagen min. De smitter glede og jeg lar meg gjerne smitte.