tirsdag 15. januar 2013

Mine inspirasjonskilder

Hvorfor er det slik at vi har så forskjellige lidenskaper, vi mennesker? Noen er hektet på fotball eller annen sport på tv, noen trener selv døgnet rundt, noen må dyrke sine friluftsinteresser for å koble av og atter andre må henge i fallskjerm eller kaste seg ut fra høye fjell for å kjenne at de lever. Det er ikke grenser for hvor mange hobbyer man kan velge blant og allikevel ender noen av oss opp med rumpa i været og fingrene i jorden.

Det er ikke bare rumpa i været da, haging er også nyting. Her ved en av døtrene mine :)


Er det helt tilfeldig hva som styrer oss inn i en hobby/lidenskap eller er vi født med en trang til å gjøre noe spesielt?
Ikke vet jeg, men spennende er det uansett - for de som ender opp med en hobby.
De som av en eller annen grunn ikke gjør det... vel de vet sikkert mer om det å kjede seg og mindre om ilingene av fryd i hjertet når en har fått til noe en lenge har drømt om.

Jeg vet ikke helt når jeg ble rammet av hagegalskap. Kanskje var det medfødt, eller muligens ble jeg smittet i ung alder. Min morfar var ivrig med georginene og begoniaen sin. Og han pratet mye om sin barndoms store runde georginebed. Mormor og mamma likte urter og farfar plantet høstløk.

Uansett slo ikke galskapen ut før jeg flyttet hjemmefra og fikk min egen hage. Da skjedde det noe.  Først ville jeg ha et gjerde. Så ville jeg ha et urtebed.
Jeg hadde vokst opp med urter, så det var naturlig.
Jeg kjøpte en urtebok og etter å ha lest litt skjønte jeg at jeg ikke skulle ha et urtebed, men en urtehage.
Større enn først planlagt, symmetrisk med tråkkheller og selvfølgelig en hekk rundt.
Det ble mitt aller første prosjekt. -i en lang rekke ;)

Men akkurat som urtehagen min endret seg med årene, endret også jeg meg. Jeg skjønte at peppermynte ikke kunne vokse fritt uten grenser og urtehagen ga slipp på symmetrien til fordel for noen praktiske faktorer. Enkelte planter måtte ha mye sol, andre ikke så mye, og jeg trengte å komme frem mellom dem alle. Helst med trillebår. Til og med når de etterhvert veltet utover i bredden også.



Jeg skaffet meg flere og flere bøker. Jeg begynte å abonnere på Norsk Hagetidend og etterhvert på Hagen for Alle og Gardeners' World. En lang periode klarte jeg å skaffe meg noen svenske trädgårds-magasiner også.











Til å begynne med gikk det mest i faktabøker, men etterhvert leste jeg bøker om hager og menneskene bak dem. Det ble jo enda mer inspirerende.



Da jeg leste en bok om Tasha Tudor sin hage ble jeg helt forelsket.
Tasha Tudor var en velkjent amerikansk barnebokforfatter og illustratør. Hun døde i 2008, 92 år gammel.
Hagen hennes var bugnende full av blomster. Den var romantisk rufsete med plantene i fokus. Hun plukket inn frodige buketter av dem og hun malte dem.
Selv gikk hun kledd i kjoler, lag på lag når det var kaldt og med sjal om nødvendig. Riktig en søt gammel dame som passet på en prikk inn i hagen sin. (Egentlig var det omvendt selvfølgelig..)

Du kan se en film fra hagen hennes her her.

Jeg tror at Tasha Tudor (dvs boken om hagen hennes) har vært av dem som har påvirket hageinteressen min aller mest.
Foruten hagen hennes så har også den engelske hageskribenten Monty Don fanget meg.



Jeg har lest mange bøker av han. Monty Don er opptatt av økologisk haging og han skriver godt. Jeg synes det er spesielt koselig og fengende å lese hagebøker som får fram forfatterens egen genuine interesse. Når selve teksten mer enn bildene klarer å formidle følelser, dufter, smaker og stemninger da har jeg funnet en god bok.








Det er forresten en annen engelsk hageforfatter og tv-personlighet som har påvirket forholdet mitt til haging. Det er Alan Titchmarsh, og spesielt hans tv-serie "How to be a gardener".
En nydelig serie med mange sekvenser hvor plantene er filmet over lang tid for så å vises i høy hastighet. Det er nesten magisk å se spirene skyte opp av jorden mens de bøyer ser fra side til side på sin vei opp mot lyset. -Og Alans måte å forklare på virker humoristisk overbevisende. Han ser ut som han nyter jobben sin og mener hvert ord han sier.


Dette er Alan Titchmarsh' nyeste bok. En vakker bok om hans egen private hage.

Julegave til meg selv i år :D













I det siste har jeg oppdaget bloggingens hageverden. Snakk om inspirasjonskilde! Den første jeg hørte om var Moseplassen (på radio, mener jeg å huske) og da fant jeg lykken.
Fra å ha haget i min egen verden med en årlig hagevandring på Toten (og en Hagemesse på Lillestrøm) til å oppdage at det er en uuttømmelig kilde av likesinnede tilgjengelig bare noen tastetrykk unna, det var fantastisk!

Nå gleder jeg meg til å bli fanget av nye ideer og hente visdom fra andre, og så håper jeg at jeg kan bidra litt selv også.

Delt glede er dobbel glede :)




4 kommentarer:

  1. Interessant og fin lesning :)
    Jeg lar meg nok inspirere av my det samme sjøl, og litt annet, kanskje det blir ett blogginnlegg fera meg også.

    Også så gøy at moseplassen ble din vei inn til bloggverdenen! Men radio? Jeg har bare vært på radio en gang, under hagemessen, kan det ha vørt da, eller var det noen som pratet -om- Moseplassen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Koselig at du synes det. Tusen takk :)

      Jeg hørte Moseplassen omtalt på vei til jobb en tidlig morgen for ganske så lenge siden. Det var ikke noe intervju, men de pratet om blogger/bloggere så vidt jeg husker.

      Slett
  2. Fin blogg og flotte bilder
    - legger meg til som følger hos deg:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig at du synes det. Tusen takk.

      Ha en fin helg:)

      Slett