Vinteren er ventetid og lengtetid. Den er kjempekoselig med skiturer ute og levende lys inne, men forventningene til våren blir bare sterkere for hvert minutt ekstra som solen klarer å lyse opp ettermiddagene. Frøkatalogen fra Zimtrade ligger på benken og roper på meg hver gang jeg går forbi. Alan Titchmarsh' nye hagebok "My Secret Garden" er nøye lest og hvert bilde inngående betraktet. Nå står Monty Dons "Gardening at Longmeadow" for tur.
Jeg får ikke nok av hagelitteratur, bokhyllene mine er fulle av fakta, inspirasjon og grønne drømmer.
Vinteren er jo en fin tid til å lese og planlegge.
Hver sommer når det går hageprogrammer på tv, så tenker jeg at de burde vært sendt om vinteren i stedet. Jeg har jo ikke lyst til å gå inn til tv'en når jeg kan kose meg ut. Hagesesongen er for kort til det.
Jeg ser med lengsel på alle henvisningene til BBC Two og Gardeners' World i magasinet med samme navn, og synes det er fortærende at jeg ikke skal kunne få inn litt solid britisk haging på tv'n min...
Men kanskje er vinteren egentlig et praktisk pusterom. Nå får jeg virkelig tenkt igjennom idéene mine både to og ti ganger før jeg kan gjennomføre dem. Spørs om ikke noen brølere har blitt avverget av den grunn...
Men, listen over neste sommers prosjekter rekker nok å bli lenger enn sommeren selv i 2013 også.
Enn så lenge går det i blåtoner ute og de irrgrønne vårfargene føles veeldig langt unna.
Aldeles nydelige bilder! Jeg er helt enig med deg i at det er utrolig inspirerende å lese hagebøker. Ser ut til at du begynte denne bloggen i januar, da begynte også jeg å blogge. Morsomt! :)
SvarSlett