Forandring

Hagen min i januar er både litt fin og litt rotete.
Jeg klipper ikke ned noe om høsten, og derfor kan det gjerne se litt uryddig ut på denne tiden.
Men det gjør også hagen mer interessant. Plantene får beskyttelse av alt som legger seg over dem, og det blir ikke så mange avklipte og hule stengler som kan samle vann. Tørre frøstander blir hakket på av fugler som like gjerne finner mat i bedene som på fuglebrettet.

Om våren går jeg løs på alt kvist og kvast. Da klipper jeg det i småbiter og lar det falle til bakken. På den måten blir det til jordforbedring. Jeg passer på å luke samtidig så det blir ryddig og fint for alt som spirer opp av vårblomster og stauder.
Og så blir plutselig alt flatt... Det er kanskje det eneste jeg synes er litt stusselig ved våren. -Eller egentlig merker jeg det ikke så godt om våren. Da er jeg bare intenst lykkelig for hver eneste spire som dukker opp og knopp som åpner seg, og all den levende jorden i mellom virker som et hav av rikdom klar til å forgylle hagen min. At bedene mine er flate og at det er langt mellom hver plante, se det ser jeg ikke før jeg finner fram bildene fra vårhagen. De viser en hage som er helt motsatt av hvordan den er om høsten. Da står plantene tett i tett og høyt til værs.

Det er slik det er å ha årstider...
Hagen spirer fram på ny hvert eneste år og jeg kan følge hele livssyklusen om og om igjen. Det er fantastisk! Jeg blir aldri lei.

Nå er hagen i dvale. Hagen fra 2013 har avgått og snart skal hagen anno 2014 spire fram for aller første gang. Gjett om jeg gleder meg!
Enn så lenge kan jeg kikke på bilder og tenke meg hvordan det kan bli. For det er umulig å vite på forhånd. Heldigvis :)

Kvisthulen er en pryd både vinter og sommer. Den ruver litt og det liker jeg godt.

Om vinteren blir hagen mer gjennomsiktig. Naboen hus kommer nærmere.

Denne delen av hagen mister mye av sin sjarm om vinteren.

Nå er alt flatt og fargeløst her.

Pergolaen er fin om vinteren. Den skaper høyde, rom og noe å hvile blikket på.

Enn så lenge er urtehagen fin, men kommer det mer snø blir den nok borte.

Og slik kunne jeg ha fortsatt i det uendelige. Jeg blir visst aldri lei av å drømme meg fram samtidig som jeg kikker tilbake. Men når helgen kommer og jeg er hjemme mens det er dagslys, da nyter jeg hagen slik den er akkurat nå. For det er vakkert om vinteren også, det er bare ikke så mye jeg kan gjøre med den - der den ligger så frossen og kald.  Annet enn å drømme... og planlegge...
Og så er vi der igjen :)