torsdag 30. mai 2013

Maikveld i hagen


Muscari Latifolium - Tofarget perleblomst























En kveldsrunde i hagen er avkoblende, forfriskende og beroligende. I hvertfall om en lar arbeidshansker og sekatør ligge og heller tar med fotoapparatet. Da er det liksom litt stillere og duftene flyter rundt. Det er som skyer jeg ikke kan se, men som kiler nesen med både vage og helt tydelige dufter. Narcisser, Tulipaner, Geranium, Hegg og Bregner, vått gress og dampende jord, det er dufter overalt.
Noen ganger gløder fargene litt ekstra før lyset svinner helt bort.
I går kveld var himmelen full av regntunge skyer, med solstråler bakom som tittet fram i ny og ne. I bedene mine strålte Gullkorgen med en slik intensitet at jeg ble helt fanget! (Dessverre klarer ikke kameralinsen å fange gløden like godt.)

Doronicum - Gullkorg

























Jeg oppdaget at Skjoldsildren min hadde skutt opp blomstene sine for første gang siden vi flyttet hit. Jeg hadde nesten gitt opp den... Det er så deilig med slike overraskelser!

Darmera Peltata - Skjoldsildre








































Av en eller annen grunn har jeg festet noen strofer fra Løvenes konge til navnet dens. Om noen skulle kjenne sangene derfra og kan nynne på Hakona Matata... Så passer det veldig fint å bytte ut dette med Darmera Peltata... Og det har hjernen min antagelig gjort. Når jeg så blomstene så kom melodien med en gang.



Først etter at blomstene har skutt i vei så kommer bladene opp av bakken. Om de kommer sent så tar de det igjen på størrelsen. De blir som navnet sier, store og runde som skjold.

Her er den spede, eller rettere sagt kraftige spiren som skal bli et ruvende blad i bedet mitt.




Jeg fikk meg en gledelig overraskelse til også...
På haugen som jeg lagde i fjor sommer, hadde det sprunget ut noen Ruteliljer. Aldeles nydelige i rosa med geometrisk firkantmønster. Så grasiøse og lette!

Rutelilje, Snake's head Frilliaria, Vibe-egg - Kjært barn har mange navn.
Knaskende på toppen av den ene ruteliljen satt en fornøyd lakkrød liljebille og fråtset. Den avgikk dessverre så brått ved døden at kameraet ikke hadde mulighet til å forevige den. Heller ikke partneren som dukket opp etterpå ble spart. Det eneste beviset er vel det hullete bladet på bildet over.
Jeg håper inderlig at det kun var to som hadde funnet veien inn i hagen min og ikke en hel koloni. Jeg har aldri hatt liljebiller før, og har igrunnen ikke lyst på endringer når det gjelder den saken.

Fritillaria Meleagris - Rutelilje



























På haugen blomstrer Forglemmegeisøster, Bispelue, Bregner, Gravmyrt, Bergenia og Hundetann nå.
Det er litt spredt beplantet der enda, men det vil nok komme seg etterhvert. Jeg regner med at mange av plantene skal veve seg sammen relativt raskt.
Foreløpig ser det ut til at avisene jeg la som dekke over gresstorven i fjor, klarer å holde ugresset i sjakk nedenfra. Det som har spirt opp av ugress hittil, har ligget over avisene og dermed vært veldig lett å fjerne.

Bergenia


Her er en søt og nett utgave av Bergenia som blomstrer med blomstene vendt oppover og ikke nedover.

Den er litt spinklere enn de andre, men det kan jo også være en fordel.












Fuglene har sørget for god spredning av fuglefrø i vinter. Nå stikker det opp noen solsikkespirer både her og der.
Det spørs om denne spiren vil klare å vokse seg stor og sterk der den har festet sine første røtter til en trestubbe...






Erythronium dens-canis - Hundetann 

En av favorittene mine blant vårblomstene er Hundetann.

I ettermiddag var jeg så heldig å få kjøpt 15 Hundetenner på planteloppemarked for 20 kroner.
Snakk om godt kjøp!
Til neste år skal de få blomstre sammen med de andre på haugen:)

Det er visstnok roten til Hundetann som skal minne om hundetenner...










Jeg kunne forøvrig konstantere etter min korte kveldsrunde, at vegg-til-vegg-teppet av Revebjellespirer er på plass i år også. Det er flott. Da blir det alltids noen som klarer seg.

En av trestubbene mine har forresten blitt dekket av en merkelig soppvekst som er ganske fargerik og kanskje et snev erotisk. Det synes i hvertfall fluene som koser seg usjenert i den stramme sopplukten.


















Og så var det på tide å ta kvelden :)

fredag 24. mai 2013

Sneglevær






















Det er faktisk noen som nyter været i hagen nå om dagen. Snegler! De myldrer plutselig fram i hopetall. Skjønt... at noe kan skje plutselig med snegler involvert er vel en overdrivelse.


Nå skal ikke jeg klage, for jeg har ikke brunsnegler i hagen. BANK I BORDET!
Men jeg blir litt skeptisk når jeg ser at komposthaugen er blitt et digert matfat for hundretalls av snegler både med og uten hus. Spesielt siden kjøkkenhagen kun ligger en snau meter unna.

For et par dager siden var jeg ute en tur på kvelden og plukket en halv iskremboks med snegler. Klakk, klakk, klakk ned i boksen med dem. Det var igrunnen fort gjort og renslig så lenge de hadde hus på ryggen. Mye raskere enn å plukke bær eller sopp... Men jeg kjente meg ikke like entusiastisk. Dette dreide seg ikke om matauk akkurat...

Det som gjorde det litt annerledes enn å plukke bær var at de gjorde gjentatte forsøk på å stikke av. De skle sakte men sikkert oppover mot kanten av boksen og måtte innimellom dyttes bestemt ned igjen til de andre. Isj...
Jeg måtte nesten kikke litt på dem, for de er jo litt fascinerende å se på der de stikker ut tentaklene sine med øyne på. (Joda, det sto at det heter tentakler på Wikipedia, men jeg ville vel heller ha kalt det følehorn eller antenner om jeg ikke hadde lest det...)

Egentlig fikk jeg lyst til å la hele gjengen skli sakte over kanten på boksen og heller kikke på dem mens de fant veien tilbake til matfatet, men så tenkte jeg på salatbladene som snart skal spire og kom på bedre tanker.
(Tanken på å hive dem over gjerdet streifet meg også. Det var veldig fristende, men så begynte jeg å tenke på alt jeg har lest om formering og ble litt matt da jeg prøvde å regne meg fram til hvor mange snegler en halv iskremboks ville blitt utpå sommeren da. Skrekk og gru!)


Nei, jeg nappet heller med meg boksen og marsjerte inn med dem. Etter litt overveielse og diskusjoner med min eldste som syntes jeg kunne hive dem bak garasjen, kom jeg fram til at drukning var bedre enn skålding eller saltavlivning. Det var ikke morsomt!
Jeg kunne høre at det kraslet i husene der de klatret over hverandre for å komme opp. Jeg gikk derfor ut av vaskerommet, lukket døren og holdt ut drukningen en lang stund.

Da jeg ikke klarte mer, gikk jeg inn igjen, dro på meg oppvaskhansker og fisket likene opp i boksen igjen. Æsj!!!

Det var faktisk fortsatt bevegelse i noen. Jammen stakk det ikke fram et par antenner, ups tentakler, både her og der. Ikke mange, men noen.

Jeg dro på meg støvlene, tok boksen og marsjerte ut i regnværet. Jeg passerte et par store søledammer, men det virket for brutalt å skulle dobbeltdrukne dem så jeg kastet alle bak garasjen. De som overlevde massakren håper jeg velger å skli ut i skogen og ikke inn i hagen.

Stakkars små! De er jo ikke bare skadedyr heller...
Men jeg vil ha bønner i år! Ikke bare stilker med nervetråder som visner bort før de er 10 cm lange. Skjønn det, dere slimdyr!

Huff! Jeg måtte ut en tur i kveld også.
Det var ikke så mange der nå. (Heldigvis!) Jeg hadde bare en liten boks som jeg fylte halvhjertet mens jeg knipset bilder av de små personlighetene. (Nei! Det er jo det de ikke er! De er plantespisende skadedyr. De er bønnedrepere, salatslimere og hostahullmaskiner!)

Jeg orket ikke å ta dem med inn til avlivning, men kom på en mye lettere metode...

 Jeg bor jo tross alt på kanten av et stup ned i en dam...
























Collecting and killing slugs and snails is a heartbreaking and job. Thinking about the salads and beanplants helps though. I do want to have the beans to myself and I prefer salads without slime and holes. As I live by a river the solution is obvious... Plopp, plopp, plopp... Off you go!

Ønsker alle en fin og bare passe fuktig fredag og helg :)

mandag 20. mai 2013

Sommerpinse

Etter en lang og kald vår slo plutselig pinsen til med knallvær og sommervarme. Selv om yr på forhånd meldte sprutregn fra 17. mai og ut pinsen, så ble alt ombestemt i siste liten. Noen ganger slår alt til på en gang!

Vier i vakker blomstring

Med temperaturer langt over tyve grader eksploderte vårblomstene fram. Plutselig foldet alle narcissene ut kronbladene sine og viste fram den ene trompeten vakrere enn den andre.

Utplanting 

Jeg passet på å starte utplantingen av ferdig herdede  planter. Endelig kunne valmuer, riddersporer, veronica og georginer finne sine endelige plasser ute i det fri.
De var de heldige første som rakk å flytte i løpet av en ganske hektisk utplantningshelg.

Det er noen planter jeg vet akkurat hvor skal stå, og så er det alle de andre
som jeg ikke aner hvor vil passe best. Det er litt rart hvor vanskelig det er å huske hva som står hvor i
bedet når plantene ikke synes enda.
Jeg skal skjerpe meg i år og notere flittigere hva som vokser hvor, hva plantene heter og hva som bør tilføres eller flyttes.
Haha... som om jeg ikke har sagt dette før!


Poteter

Jeg spadde opp en plass til mine Blå Kongo-poteter som jeg kjøpte på hagemessen.
De fikk flytte ut bak kjøkkenhagekassene. Nærmere bestemt mellom kassene og gjerdet. Der får vi se hvordan de vil trives. På
utsiden av gjerdet er det et jorde, og inntil gjerdet vokser det masse brennesle, kveke og bringebærkratt. Jeg vil tro at de gjerne vil holde potetene med selskap. Jeg burde egentlig prøve å finne på noe lurt for å holde ugresset på utsiden nettopp der.


Kjøkkenhagen

Lørdagen ble viet kjøkkenhagen spesielt og jeg fikk sådd til alle tre kassene. Nå er diverse salat-, gulrot- og rødbetfrø i jorda.
Jeg sådde bønner også, men tar det som en bonus om de kommer helskinnet opp i lyset. I helgen var ikke temperaturen noe hinder, men i og med at de liker varm jord så kan det vel hende at de protesterer litt om været snur. Dessverre er sneglene veldig glad i bønnespirer, så glad i dem faktisk, at jeg har funnet ut bønner bør såes inne og først plantes ut når de er store nok til å takle både snegler, vind og vær.
(Jeg har faktisk sådd noen bønner inne da... men de skal opp ved pergolaen og den er ikke ferdig enda...)























Ellers så satte jeg ut rød meldestokk sammen med salatsådden min.
Den lyser opp som den eneste planten i bedet. Rød og fin. Jeg tror jeg må ha den i flammebedet mitt også. Det skal bli spennende å se hvordan den  blir som "voksen" plante. Lurer på om den blir større enn vanlig meldestokk og om den frør seg like iherdig.

Jeg sådde agurkurt, tagetes og reddiker, samt plantet ut to av tre broccoliplanter. (De sådde jeg egentlig som spisespirer for lenge siden, men i og med at de overlevde massakren på kjøkkenet så får de få en sjanse til...) Den tredje broccoliplanten oppdaget jeg selvfølgelig på den andre verandaen min etter at jeg hadde dekket til bedet med fiberduk! Typisk!
Orket jeg å løfte på fiberduken og plante stakkaren? Niks...! Vi får se senere. (Hvis den ser veeldig bedende ut...)























Urtehagen

I urtehagen satte jeg persille, gresk oregano og fransk estragon.
Jeg fant en gammel kasse i uthuset som jeg satte oppå noen murstein, fylte med stein, markduk, jord og plantet til med sitrontimian. Plantene hentet jeg fra et blomsterbed.
I fjor tørket jeg en del sitrontimian og den er veldig god å bruke på fisk som jeg baker i ovnen. Jeg skal være flink å høste enda mer i år!























Dessverre har all salvien min dødd ut i løpet av vinteren. Det rare er at suppetimianen har overlevd! Helt klok på overvintringen til disse plantene blir jeg visst aldri. Myntene lever i beste velgående, men de orker knapt å vise seg over jorden enda.
All månedsjordbæren som jeg sådde i fjor har forresten dødd. Kjedelig! I fjor rakk nemlig ikke bærene å bli modne før frosten tok dem. Så mye for den jobben!


Det ble tid til både soling, grillbesøk og rydding bak uthuset denne helgen.
Pergolaen kom jeg riktignok ikke videre med, men gresset fikk til gjengjeld årets første stuss!
Det gjorde virkelig susen. Da luktet det sommer og du verden så ryddig og fint det ble etterpå.
Jeg fikk også kuttet opp en diger haug med kvist som jeg la i gangstiene i bedene. Det blir ekstra mye avklipp etter strenge vintre som den vi har hatt i år. Til og med Hurdalsrosene mine har fryst endel!



Enda er det mange planter som venter på å få komme ut i bedene. De må nok vente litt til, er jeg redd. Nå er det en ny uke med full jobb, kjøring av unger og diverse konfirmasjonsforberedelser som står for tur.
Men når jeg drar til jobben i morgen tidlig, så skal jeg ha med meg en stor bukett med narcisser.
Da regnet kom i ettermiddag, så var det flere stakkarer som ble slått til bakken. Store fylte trompeter blir enda tyngre når de fylles med vann i tillegg...

Ha en fin ny uke :)



fredag 17. mai 2013

Hurra for 17.mai!


Ønsker alle en fin nasjonaldag, enten det er solskinn, regn eller snø der du er. (Håper alle slipper unna snø, da...)

Selv om våren kom sent i år så er den her nå med løkplanter i rødt, hvitt og blått. Bjørka har fått et lysegrønt slør og snart er det trygt å plante ut. 

Gratulerer med dagen alle sammen!







mandag 13. mai 2013

Prosjekt Pergola - del 2

Grave, grave, grave, banke, vatre, rette opp, vatre, banke, vatre og endelig skruuuu....


Jeg er igang med å sette sammen pergolaen, men det går ikke veldig fort. Foreløpig har jeg gravd ned 12 av 18 stolper på jordspyd.
Ja, gravd ned... ikke banket...
I og med at stolpene sitter fast i jordspydene så må jeg stå på toppen av gardintrappen for å slå med slegga. Det er så upraktisk at det bare er de siste 10 - 15 cm jeg banker ned med slegge.
Først graver jeg altså et hull så langt ned som jeg kommer med armene. Når nesa subber gress og jord, da stikker jeg spydet nedi, måler til, vatrer og klatrer opp gardintrappa med en eldgammel slegge jeg fant i uthuset. Den er litt løs fra skaftet så jeg må slå nøyaktig og ikke slenge rundt meg. Jeg vil absolutt ikke ha den på tærne eller i knærne. 
Nå i helgen, etter å ha stått ute i regnet, var den litt bedre å bruke. Tror kanskje at skaftet har sugd vann så det sitter litt bedre.
Jeg klarer ikke å spa hullene med spade heller. Da streiker ryggen, og det er det ikke verdt. Nei, jeg sitter på kne ved hullet og bender løs jord, stein og skrot som dukker opp med stikkepinnen min (et orange og blått urgressjern egentlig...) og skuffer alt opp med nevene.
Tungvint? Hmm. Kommer an på hva en sammenligner med.
Jeg har ikke mannemuskler og hadde jeg vært en arkeolog så ville jeg sikkert syntes at dette var veldig effektivt. Jeg bruker jo ikke akkurat teskje og pensel...
Når jeg innimellom møter på rustne takrenner, gummislanger eller store steiner, så tyr jeg til spettet. (Og hvis jeg kan henge på spettet uten at noe skjer så graver jeg hullet større rundt hindringen...)
Her blir det pergola! Smått om senn...



Jeg trodde at jeg skulle få større problemer enn jeg faktisk fikk med alle skruene uten gjenger, men etter å ha ringt pappaen min for å låne en baufil så fikk jeg beskjed om å banke dem fram og tilbake til de brekker av - og det fungerer strålende! 

Egentlig hadde jeg tenkt å spyle alle deler og beise dem før jeg setter dem sammen igjen, men det har jeg ikke hatt tid til. Jeg kan vel gjøre det etterpå heller, tenker jeg nå. Det er så tungvint å ha alt liggende på bakken når gresset snart blir grønt og etterhvert trenger en gressklipp. Jeg spyler over det som skal høyt med høytrykkspyleren, resten kan jeg ta tilslutt. Den gamle beisen flasser av her og der. På toppen av tverrdragerne er det nesten ikke noe igjen. Beisen er byttet ut med grønske...
Bare jeg får opp alt så skal det få et nytt strøk og bli så godt som nytt, tenker jeg!

I dag er jeg helt mør i skrotten etter helgens graving. Det verker overalt i grunnen, og jeg synes det er helt perfekt å sitte her i sofaen med bloggen og planlegge videre. Ute regner det så det siler.


Sofaplanlegging

En pergola i hagen krever selvfølgelig litt planlegging! Den må jo ha en funksjon og gjøre noe for hagen. Det jeg tenker er at den skal bli bakgrunn for et langt bed, den skal bli en romdeler mellom hagen og naturhagen (skråningen ned mot dammen), den skal lage den første veggen mot klesstativet (som jeg gjerne vil gjemme litt) og den skal bli en fin tunnel å rusle i med utsikt mot dammen på den ene siden og blomster/bed på den andre (og oppover vegger og tak). Puh... Jeg setter jo litt krav til den...
Inngangen blir på langsiden, rett vis á vis verandaen min, i rett siktelinje fra verandadøren. Etterhvert vil jeg gjerne lage en sti fra verandaen, tvers over plenen og bort til pergolaen. 

Vel inne i pergolaen kan man da enten gå til høyre eller venstre. Til høyre ender pergolaen bak uthuset. Der skulle jeg gjerne hatt en dør. Der er nemlig naturtomten min. Det har potensiale til å bli et fremtidig woodland. Et helt eget preg med andre ord, og en fin overraskelse bak en dør på gløtt. Hvis man går til venstre i pergolaen så er det et lenger strekk enn til høyre. Der tenker jeg å lage en endevegg med en benk tvers over. Jeg tror jeg planter til enden for det vil skjule klesstativet. Eventuelt kan jeg henge opp et speil i tillegg. Det hadde vært helt ypperlig for å lure øyet til å tro at pergolaen er lengre enn den er. Det eneste som bekymrer meg er om fuglene vil bli lurt også. Jeg vil nødig lage en fuglefelle i enden av tunnelen min.
I og med at jeg stenger pergolaen i denne enden, vil jeg ha en åpning ut på siden. En sti gjennom blomsterbedet jeg planlegger på langsiden. Det ville vært for tungvint om en måtte snu og gå tilbake samme vei.
Hvis jeg ser bort fra den tunge jobben med å grave dette langsgående blomsterbedet, så gleder jeg meg veldig til å plante til langs pergolaen. Jeg har nemlig en idé om hva slags bed jeg vil lage. 

Flammebed

Det er noen planter som jeg alltid strever litt med å finne plass til. Det er de røde, oransje og gule. Nå har jeg tenkt at jeg skal samle slike planter og lage et flammefarget bed langs pergolaen. En såkalt "Hot border". Jeg er litt spent på hvordan det vil bli, men jeg har så mye kalde farger og pasteller ellers, så det er litt gøy å finne på noe nytt. 
Nå tenker jeg at pergolaen min med tiden
skal bli min egen "Firewalk" eller kanskje "Flammegang".
Hmm... Det høres kanskje litt voldsomt ut, men på høsten er det nettopp det jeg håper det skal bli. Knallfarger og høstfarger som et fyrverkeri mot den mørke pergolaen. En spennende utsikt fra stuevinduet også.

Jeg regner med at høsten blir den enkleste årstiden å plante for. Georginer og liljer, rudbeckia, helenium, ringblomster og blomkarse med mer. Det er mange å velge i for sensommeren. Jeg er mer spent på vår og forsommer, om jeg klarer å gjennomføre fargetemaet da også. 
Rødbladete planter, noe hvitt, noe gress og kanskje litt lilla som kontrast...  Jeg gleder meg!


Jeg skal ha armeringsnett på pergolaveggen mot bedet. Der kan jeg plante røde prydbønner (de kan spises), røde blomstererter, blomkarse og villvin. Kanskje en klatrerose eller tre også?
Jeg lurer på om Flammentanz ville klare seg så utsatt til? Polstjärnen er bankers og litt hvitt er nok helt greit mellom alle de intense flammefargene. Det kan være greit med noe som demper og gjør det mykere. Det grønne vil uansett binde alt sammen - tror jeg.. :)

Jeg er spent på hvor mye jeg rekker i sommer. Det tar alltid litt tid å skape nye bed.
Plantene må finne den rette plassen sin og vokse seg til.
Men først og fremst må pergolaen bli ferdig og bedet gravd opp!



Grave, grave, grave, banke, vatre, rette opp, vatre, banke, vatre og endelig skruuuu....





søndag 12. mai 2013

Hva slags blomst er dette?


Inspirert av forrige innlegg hvor jeg fikk navn på min ukjente knoll, så prøver jeg meg en gang til.

Denne gule planten har jeg hatt i mange år, men jeg vet enda ikke hva det er! (Flaut, i grunnen...)

Den har kraftige, stive stilker og blir minst halvannen meter høy. Den legger på seg for hvert år, men sprer seg ikke utover det. Jeg har vel fått én frøplante fra den i årenes løp.

Den kan legge seg over i kraftig regn under blomstringen, men med litt støtte klarer den seg helt fint selv.

Den er en super snittblomst. (En stilk er nesten en bukett i seg selv.)

Den er en insektsmagnet - og i disse humlemate-tider er det en stor fordel :)

Den blomstrer på ettersommeren og den blomstrer lenge. Her ser vi en avblomstret ridderspore ved siden av den ukjente, gule.



Det er sikkert mange som kjenner den, så jeg blir veldig glad om noen kan gi meg et tips om hva den heter. Jeg har lett på nettet, men har ikke hatt hellet med meg enda.






















Ha en fin ny uke i hagen:)

fredag 10. mai 2013

Hva er dette?

Hva slags planter har jeg her?




Jeg fikk noen knoller av moren min for en tid siden.  Hun hadde kjøpt dem billig helt på tampen av hagemessa. Dessverre husket hun ikke hva det var. Kanskje noe blått?
Nå spirer de, men jeg kjenner dem ikke.

Er det noen som kan hjelpe meg med hva dette er for plante/blomst?

De ser jo litt karakteristiske ut med lange smale blader i en rosett rundt vanlige blader i midten. Det er ganske mye rødt i både skuddene og bladene.



Jeg blir glad om noen kjenner dem igjen. Det hadde jo vært fint og visst hva jeg kan vente meg av blomster og farger. 
Ellers får jeg bare smøre meg med tålmodighet :)