Prosjekt Pergola - del 1

I dag fikk jeg med meg sønnen min og dro på Pergolademontering.

Ikke akkurat hva en tenåring (som har sittet oppe halve natten med dataspill) ønsker å bruke en søndag til... 

Jeg forsøkte meg med en vekking klokken elleve, men det tok enda halvannen time før jeg fikk ham ut av senga. Etter litt overtalelse (jeg har jo bursdag i morgen og dette er det jeg ønsker meg aller mest...) kom han endelig på gli. 

Han fikk penger til bensin og durte av sted på mopeden. (Frihet er viktig!) 

Jeg stappet bilen full av klatreutstyr, verktøy, kjeks (smøring), plaster, ekstra batteri til drillen, fotoapparat og freste etter guttungen. Best å ikke miste han av syne.

Det første som måtte gjøres var å ta ned armeringsnettet langs den ene siden. Det var festet med en million gjenstridige ståldingser, som jeg ikke vet hva heter. Jeg ga sønnen min en skrutrekker og mente han kunne bende dem ut, men det eneste som bøyde seg var skrutrekkeren. 

Heldigvis så trener sønnen min seks dager i uken, og lysten til å vise muskler er alltid tilstede. 

Han kastet seg over en tang og gikk til kamp mot alle dingsene. Tilslutt kunne nettet flyttes unna. 

Det vil si, det kunne ha blitt flyttet unna, om ikke fem år med oppspart humle og viltvoksende epletrær hadde klamret seg til det. 

Men hagesakser og sager av alle slag fant jeg i bilen, og  lillesøster som hadde tatt seg av all merkingen, tok på seg rensing av nett også.

En liten nødmelding til min svoger...

Armert med hver vår drill og etterhvert riktige bits, satte guttungen og jeg igang med demontering. 

Jeg overhørte alle spørsmål om hvor lenge vi skulle drive  på, og siktet meg inn på alle synlige og usynlige skruer. For hver andre skrue jeg fikk ut så surret bare bits'en rundt i neste. NEI!!! Knurring hjalp lite, og tyngden bak drillen var det så som så med jo høyere skruene satt. Det er tungt å både holde seg fast, klemme i mot og sikte riktig på en gang. Særlig når gardintrappa vingler og skruene er søkk borte inni treverket, fulle av beis og tremasse. 

Jeg angret så smått på at jeg hadde vært så nøye da Pergolaen ble satt opp. Jeg hadde jo ikke i tankene den gangen, at den skulle kunne tas fra hverandre. Den hadde sikkert stått imot både orkan og jordskjelv med bare en tredel av alle de skruene vi klemte inn. (På min ordre, så klart. Ikke verdt at den skulle kunne ramle fra hverandre, nei!)

Sakte, men sikkert, havnet flere og flere deler på bakken. Og selv om tenåringen måtte ruse litt med mopeden innimellom, sparke litt fotball med lillesøster og foreta en anseelig mengde kropphevinger i tverrbjelkene, så ble pergolaen luftigere og luftigere for hver time.

Da nødmeldingen gikk igjennom til min kjære svoger, ble det enda mer fart i sakene. Han dukket opp med mye kraftigere verktøy enn jeg hadde og det ble ny futt i demonteringen. Han dundret løs på mine oppgitte skruer med superkrefter eller baufil, alt ettersom. Jeg lukket ørene for splintrelyder og tenkte hardt på at alt kan fikses bare jeg får det hjem.

Ved hjelp av spett og en stein til å bende mot, fikk vi opp de fleste stolpene. 

De satt dønn fast i hvert sitt jordspyd og måtte tas opp sammen. De mest gjenstridige er fortsatt frosset fast i bakken og trenger enda noen dager med varmt vårvær før de kan bendes opp.

Ikke så mye pergola igjen her... 

Tilslutt sto det igjen bare 6 av 18 stolper. Alt annet lå pent stablet på bakken. 

De siste seks blir bare barnemat når det tiner i bakken. I alle fall til sammenligning med alt vi klarte å få gjort i dag. 

Jeg har tenkt til å ta resten på tirsdag. Da kan jeg nemlig få hjelp av en god venninne med traktor og henger. Det må til litt størrelse på hengeren for å få med armeringsnettet og de lengste bitene av pergolaen. En bilhenger blir nok for liten. 

Det er godt å ha gode venner, snille, flinke unger og hjelpsom familie!  :) 

Det skal bli veldig spennende å få reist pergolaen i hagen hjemme. Det kommer det nok mer om i et senere blogginnlegg. I mellomtiden skal jeg vaske vekk grønske og beise på harde livet. Gjenstridige gjenværende skruer må ut og den nye plassen må forberedes. 

Jeg lurer på om jeg kanskje må til å grave hull til spydene nå, siden de sitter sammen med stolpene. Vi får se...

Uansett er nok den verste jobben gjort i dag! - Og det kjennes vidunderlig deilig ut :D 

Krokus i kveldssol