Det snør aske!

I ettermiddag fikk jeg hjelp av min egen lille Askepott til å speede opp snøsmeltingen i hagen. 

Nå har riktignok Askepott sin egen mamma (meg!) og ikke en ond stemor, men hun fikset fint å grave asken ut av ovnen og strø den omhyggelig rundt på snøen. 

Hun hadde faktisk stekt pannekaker til jeg kom hjem fra jobb også, og etter askestrøingen så kastet hun seg rundt og bakte muffins. En ekte liten Askepott med andre ord...
(Jeg må nyte de årene jeg har henne hjemme før det kommer en prins ridende og henter henne.)

Her er den skinnende hvite snøen som skal få bryne seg i solen - lett pudret.

Og hvorfor har jeg plutselig fått det så travelt med å bli kvitt snøen?

Joda, selvfølgelig venter jeg med utålmodighet på at våren skal komme.

Jeg er faktisk VELDIG utålmodig når det gjelder våren.

Jeg tenker knapt på annet og sjekker værmeldingen panisk hver morgen når jeg oppdager at det enda en natt har krøpet under ti minus. Jeg  iler ned i kjelleren og slår på plantelysene til småplantene. Snakker litt beroligende med dem og forsikrer meg om at alle er fornøyde.

Jeg kikker ut på påskeliljene i pottene på verandaen. Det ser ut som de bøyer seg dobbelt. Det er grusomt! Hvor mange tøy og bøy tåler egentlig narcissene før de gir opp? Men bare kom dere igjen én gang til, sier jeg. vær så snill! Det blir varmt i dag - og sikkert ikke så kaldt til natten. Våren kommer nok snart!

Jeg trøster meg selv med at hver dag er en dag nærmere sommeren. (Enn så lenge, det snur før jeg får sukk for meg..)

Men akkurat nå er det en helt spesiell grunn til at jeg går løs på snøen...

Et stort ønske skal nemlig gå i oppfyllelse snart!

Jeg har fått lov til å komme og demontere den gamle pergolaen min i gamlehagen!   JIPPI!!!

Den skal til min store glede gjenreises her på Fagertun.  (Jeg hører jubelbrus og fanfarer!)

Her står den inntullet i Humle og Epletregreiner. Jeg håper den vil like seg i nye omgivelser også.

Mamma og Pappa har lovet å hjelpe meg.  (Jeg er den lykkelige datteren til verdens snilleste og flinkeste mamma og pappa!)

Det blir et stort øyeblikk når pergolaen er på plass! En skikkelig Askepottdrøm i oppfyllelse.

Jeg var så glad i akkurat den pergolaen. Jeg hadde ventet på den i årevis og tegnet den om og om igjen før den endelig ble til virkelighet i gamlehagen min.

Nå skal den flytte til en mye mindre hage. Det blir spennende. Jeg har en ganske flat, rektangulær og kjedelig plenflate på vestsiden av huset. 

Den ene langsiden grenser til huset mitt, den andre til en hekk på toppen av en bratt skråning ned mot dammen. Jeg vil sette pergolaen opp langs hekken. Langs med øversiden av skråningen. Det er kun derfra at dammen er synlig. Det er de færreste som er innom her som i det hele tatt har sett dammen. Det er liksom ingen grunn til å krysse plenen.

Det skal det bli nå! (eller om en stund, da!)

Men først må altså snøen bort fra Fagertun...

Jeg må jo ned på bakkenivå når pergolaen skal på plass.

Helt ned til langt under torven faktisk, den skal jo stå stødig. Jeg håper at jeg klarer å dra opp jordspydene den står på nå. Det blir sikkert ikke direkte lett..

Her sprer Askepott tryllestøvet sitt utover... og Simsalabim...

Støvet treffer snøen og ...

...nå må vi bare vente på solen og se hva som skjer.

Jeg har aldri prøvd askeknepet før, men for å være på den sikre siden så kastet jeg ut litt restjord fra pottingen av vinterlagrede georginer også.

Det ble ikke direkte vakkert, men nå er det massevis av mørke flekker på snøen som kan suge til seg varme og smelte små hull. Små hull som skal bli større og flere for hver dag!

Og mens solen får ta seg av den oppgaven, så får jeg ta meg av verandablomstringen. 

Jeg ønsker dere alle en varm og vårlig uke.

Jeg gleder meg uhemmet til mine egne spirer skal stikke opp av snøen, og imens så koser jeg meg med alle vårtegn jeg finner hos dere som bor i litt mildere klimasoner :)