Wildlife i min hage

Wildlife

Jeg savner et enkelt norsk ord for wildlife. Det trengs liksom flere norske for å forklare et så enkelt. Derfor bruker jeg wildlife...
Og wildlife i hagen er noe av det som gjør haging så spennende.
Det gjelder alt fra de store, søte og godt synlige fuglene til mer bortgjemte og ekle småkryp. Alle har sin funksjon og alle trengs.

Det betyr ikke at alle nødvendigvis trengs innenfor mitt hagegjerde, tenker jeg jo innimellom. Men det teller heldigvis ikke hva jeg synes. Naturen er sterk og spiller vi på lag med naturen blir alt så mye enklere.

Velkommen inn

Jeg er veldig glad i småfugler. Store også. De skaper liv i hagen både sommer og vinter. De kvitrer og synger og pynter opp med fine farger.

Vi bor ved en elv, og det er en oppdemmet dam utenfor gjerdet. Det flyr både ender, svaner, gjess og traner over hustaket rett som det er. Det synger i vingeslagene til svanene og de skravler i vei der de går ned for landing, med bena først i dammen. Det plasker i vannet når endene tar løpefart for å komme seg på vingene.

Det flagrer stille i flaggermus når mørket senker seg om sommeren. De er fascinerende å se på. 

Like koselig er det ikke når kattene kommer med mus. Jeg prøver å tenke på det som: "bra! Da kommer ikke den musa inn i huset!" Men de ser nå veldig søte ut da... 

Det får nå være en sak med mus som kattene spiser, men de fanger hauger av spissmus også, og de smaker nok vondt. 

Det er i allefall utenkelig for kattene å spise dem. Uæh! 

De blir liggende med bena i været på dørmatta.

Denne stakkaren klarte å trenge seg inn i huset og videre ned i kjelleren - hvor den så og si klatret rett opp i løven hule. 

Ikke lurt!

Bortsett fra dette tilfellet, så er jeg av naturlige årsaker ikke plaget av mus. 

Jeg har vært redd for jordrotter siden vi har et jorde med gressproduksjon rett utenfor gjerdet. Der borrer de gladelig i vei under jorden.

Jeg var plaget med jordrotter i gamlehagen min, men jeg fant et ganske effektivt middel mot dem. 

Jeg plantet keiserkroner i alle bed. De lukter skikkelig rev og det virker det som rottene synes og.

For to år siden hentet jeg hestemøkk fra en gård. Den hadde ligget lenge, men var fortsatt full av uomdannet sagflis. Det ble ikke noen suksess, men det fulgte med noen svære, tjukke larver som ble til Neshornbiller. Det var jo kjempespennende. Så utrolig store og flotte biller! Dessverre så hadde ikke hagen min så mye å tilby dem, så de flyttet. (eller døde..)

Jeg får stadig besøk av ekorn. Det er kjempekoselig!
I høst fikk jeg besøk av grevling også. Det var ikke så koselig! Den var morsom å kikke på i lyset fra inngangspartiet, men neste morgen så kom all nattaktiviteten for en dag. Grevlingen hadde gravd en tunnel under gjerdet. (Så mye for min første innskytelse om å stenge porten.) Den hadde også laget seg et par latriner i bedene mine, og etter mengden ekskrementer i dem... Den hadde nok vært innom noen turer, ja! Plenen ble luftet for å si det slik. Den lagde små grunne groper overalt, men heldigvis ikke noen større sår.
Det viste seg at den likte seg i fjøset til naboen også, så den ble ikke så gammel. Puh... (litt dårlig samvittighet)

Tamme gjester

Det er ikke alltid wildlife alt som besøker hagen min. Bortsett fra våre egne to katter og nabokattene hadde de yngste jentene mine rotter en periode. (Ca 1,5 år - en tidsalder for en rotte.)

Naboen har sauer. Han hadde ganske dårlig gjerde fram til i fjor. Det resulterte i at noen av ulldottene innimellom fant veien inn i hagen min. Det at de lå uskyldige og tygget drøv foran garasjeporten når jeg kom fra jobb, betydde som regel at de var stappmette. Og jeg fortvilet. Nødløsningen ble en port jeg kunne dra foran åpningen til hagen. Dermed var det bare inngangsbedet som det ble beitet på.

En liten filmsnutt av mitt wildlife

Når jeg er ute i hagen om sommeren, liker jeg å sette meg ned i bedene og betrakte plantene og insektslivet på nært hold. Det er så utrolig givende. Når jeg sitter så tett innpå, og gjerne ser opp istedet for ned, så får jeg et helt annet perspektiv på hele hagen min. 

Jeg skjønner viktigheten av å beholde litt brask og rot. Jeg ser at brenneslene i skråningen skal få stå litt til. Jeg vet at inni stubbene mine som gradvis råtner, så står det til liv. Massevis. Herlig!

Under er det en liten filmsnutt fra hagen min som du kan se på ved å klikke på pilen midt i kuletistelen.

Ha en hyggelig uke med fuglesang fra alle tretopper :)