lørdag 9. september 2017

Vått i vått



Som når akvarellmaleren maler vått i vått og lar fargene flyte sammen, har været overtatt hagen min. Det stadige regnet sørger for en utflytende mingling mellom naboplanter. Høye som lave. Det flørtes til høyre og venstre, men mest i vindretningen. De høyer bøyer seg over de lave. Det kan med god vilje beskrives som grasiøst, men kun til det punkt hvor stengelen brekker og blomsterhodet fungerer som en paraply over seg selv og de insektene som har søkt ly i matfatet.


En langvarig periode med regn og hustrige temperaturer kan være en styrkeprøve for noen og enhver. Roser går i ball og allerede utsprugne blomster blir fillete i kantene og ser halvvisne ut. Våte, klissete kronblader klistrer seg til naboblomster og knopper. Det sprer seg en skygge av høstlig jordfarge over bedene. Brune kanter og råtnende plantedeler gir et inntrykk av det uunngåelige forfallet som er forestående. Her og der skifter bladene sakte, men sikkert farge. Det kommer stadig  noe vissent flyvende med vinden. Det er ikke lett å forestille seg at vi fortsatt kan få mange gnistrende, solfylte høstdager. Men det kan vi. Og når de gode dagene kommer, skal jeg ruske opp i bedene med saksen og klippe vekk det styggeste av forfallet. Så vil hagen våkne opp i sin siste fargerike skrud. Det er den som er skarp i fargen, men glissen i frodighet. Det er den tiden hvor de takker for seg én etter én og jeg kan klippe meg rom i bedene til nedgraving av knoller og løker. Ikke riktig enda. Men det kommer.



 Akkurat nå er hagen i værets grep. Den er frodig, men lutende. Fargerik og utflytende.
I perioder med opphold kan jeg dra på meg langstøvlene og vandre ut for å hente mengder av blomster til buketter. Jeg kan være raus. Det er ikke godt å vite hvor lenge blomstene klarer å holde seg fine i fuktigheten. Jeg kan like gjerne plukke dem inn. Så får de gamle, rufsete stå for fargen i bedet og knoppene bli dem som skal få folde seg ut med solen om høsten blir god. Det ligger stadig dråper av regn og dogg som perler på blader og blomster.
Det er vakkert, men forgjengelig. Sneglene sklir oppover stengler og utover blader i det seige slimet sitt. De gafler i seg mat og drikke på en gang.



Dyvåte humler har nok med å klamre seg fast og håpe at de skal rekke å tørke før de blir slått i bakken av neste skur. Nesten alle skal dø. Så brutalt er det i naturen. Men som i alle generasjoner tidligere, har de sørget for neste års generasjoner når den tid kommer. Dronninger av alle slag kommer til å være parret og installert i sine bol, egg lagt og frø kastet. Opplagsnæringen i overvintrende plantene synker ned til røtter og knoller, og neste generasjon blir klargjort for vinter og hvile. Men ikke riktig enda.
Vi kan få en lang og fin høst først.
Det er det som er så spennende - og så frustrerende, deilig, ukontrollerbart ved å ha en hage. Man kan ikke vite. Det er ikke vi som bestemmer. Vi må bare nyte det vi har mens det er her, og legge tilrette for at naturens urstyrte evolusjon skal få gå sin gang. Naturen har et iboende ønske om å overleve. Eller rettere sagt, hver lille, levende del av naturen  har denne drivkraften. Så får vinden blåse og regnet falle. Noen dør og andre vokser frem. Sommer er blitt høst og vi er på vei mot vinter. Det er som en evigvarende spiral av sykluser. Vi vil alltid være midt i noe. Med minner bakover og forventninger framover. Men her og nå er øyeblikket vi puster og lever i. Og akkurat i dag lukter det vått, kjennes kjølig og det regner. I kveld skal jeg kanskje fyre i ovnen, men helt sikkert er det at jeg skal tenne levende lys. Det blir ikke noe hagearbeid, men visst vet jeg å kose meg likevel.





14 kommentarer:

  1. Godt beskrevet! Hm. Ja kanskje det hjelper å se på hagen nå som en akvarell...
    Stilig vanndråpebilde av - er det en agurkurt?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk!
      Jada, visst er det agurkurten som har samlet vanndråper - i massevis ☺

      Slett
  2. Så fint du skriver :-) Mye fine farger i hagen din enda :-)
    La oss håpe vi får en lang og fin høst!

    Hilsen Marianne

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :)
      Ja, vi må jo håpe at høsten blir lang og fin. Hagen har i hvert fall mye å by på en god stund enda :)

      Slett
  3. Hei Gerd Ellen. Flotte bilder og bra skrevet. Håper at vi nå kan få en fin høst.Fin søndag til deg.
    Hilsen Hanne-Lise.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :)
      Ønsker deg (og meg og alle) en lang og fin høst:)

      Slett
  4. Godt skrevet! Håper høsten venter bittelitt med kulde og stormer slik at jeg kan nyte blomstene i hagen en stund til. Så jeg venter litt til med å rydde bort det som skal bort eller inn. Hagen er fortsatt fargerik og fin og på regnværsdager kan den nytes innenfra :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk :)
      Jeg venter også med opprydning. Håper det blir leeenge til georginene må inn...
      Du har så rett i at hagen kan nytes innenfra på regnværsdager. Det er godt!

      Slett
  5. Så fantastisk skrevet. En dag sol og man nyter igjen, men først etter å ha tatt vekk alt forfall nå, men det er noe sørgelig fint med det også. Venter på løk som er bestilt men det er fortsatt tidlig å sette. En solig uke nå ville være fint :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:)
      Ja, litt sol og alt regnet er glemt. Og høsten har sin egen sjarm.
      Ønsker deg en solfylt uke!

      Slett
  6. Ja, vått-i-vått er nok dekkende her i vestfold også. Har ikke opplevd maken siden jeg kom hit.
    Vi får håpe det snart er over og vi får sol og tørt vær retsen av høsten:)
    Ha en fin uke ,Gerd Ellen:)

    SvarSlett
  7. Vått i vått er nok sånn vi har det her også, så det er bare å håpe på noen dager med klarvær og sol., slik at vi kan nyte de flammende høstfargene og den siste blomstringen. Høsten er en fantastisk tid, men vi trenger litt tid uten regn nå.
    Ha en fortsatt fin uke/Eirin

    SvarSlett
  8. Heisann, det ser ikke ut som regnet noen ende vil ta, men jeg skal ikke klage med tanke på hva som skjer andre steder i verden disse dagene. Det er bare å nyte synet av de siste farverike blomstene før høstfarvene tar over. Vakkert det også!

    SvarSlett
  9. Fagertunhagen har stadig fine ting å by på, både i ord og bilder. Høsten tar grep og overvanneren har hatt mye på hjertet siste tiden. Det gjør sitt med hagen, men på et vis så liker jeg det også. Fint at syklusen går sin gang og at vi har markante overganger mellom sesongene. Som du sier, har vi fortsatt mye godt i vente. Jeg varmer meg inne og venter på godværet til helgen. Ingenting kan glede meg mer enn en vakker og skarp høstdag.
    Alt godt.
    Jannicke

    SvarSlett