fredag 27. mars 2015

En ny vår


Det går mot en ny vår- og hagesesong på Fagertun. En ny tid, faktisk. Fra å ha hatt full fokus på hagen som hobby, har jeg plutselig innlemmet noen nye elementer i (hage)livet mitt.  
Det blir spennende, berikende, og litt rart. 

Årsaken (selve hovedelementet) heter Morten. 
Han påstår at han hverken er gartner eller spesielt handy, men jeg værer en spire av potensiale - og spirer er jeg jo flink med.

Hans erfaring med hage er en kjempestor gressmatte som han kaller ved ulike navn, alt etter hvor på plenen han befinner seg - Rough, Green, Fairway og slikt. Han strør rundt seg med fremmedspråklige navn. Jeg blir lettere forvirret. 


Bedre blir det ikke av at han gyver løs på alle kongler som dumper i bakken fra furutrærne i hagen sin, og slår dem vekk med en kølle. (Ja, for han har faktisk en hage, men der heter gresset moseplen.) 
Jeg har lyst til å finne ut hva denne plenhobbyen kan by på av utfordringer og spenning. Siden sesongen for min hagelidenskap og Mortens lidenskap ligger innenfor akkurat samme periode, må vi nok gi og ta litt. Jeg vil gjerne utforske den fine plenen han leker seg på, og han får helt klart stikke spaden i gressmatten min.




Nå er jeg veldig spent på hva en liten ball, noen køller og en gressflate (er den helt uten bier tro?) har å by på. Spesielt sett i forhold til det mangfoldet hagen min øser ut av seg.

Her på Fagertun får jeg ganske ubemerket finslepet en spenstig og lett vridende hofteteknikk.
Det skjer hver gang jeg smyger meg en meter eller to lenger inn i bedet enn det stier og tråkksteiner tillater.
Jeg svinger gjerne både rive, ljå og hekksaks. Selv beisekosten får seg en svingom år om annet.


Hull graver jeg også stadig, og uten unntak putter jeg noe i dem. Kjempeenkelt. 


Den tilfredsstillelsen jeg kjenner etterpå, er kanskje litt lik den man får på en golfbane.
Men mine hull er jo verdt et bilde etter innsatsen...
I Mortens tilfelle ville det jo blitt 18 veldig like bilder. Eller hva..?





Når snøværet ute gir tapt for påskesolen, kommer takrennedrypp og fuglekvitter fram. Det kommer nok til å krible i både golf- og hagefingre da.
Og mens Morten leter fram nytinte golfbaner, durer jeg ned i kjelleren og henter fram georgineknollene mine.

Det er tid for å vekke syvsoverne. Jeg måler de bare flekkene kritisk hver dag, og nikker fornøyd for meg selv. Jeg krysser av i kalenderen for årets hagemesse og duller med småspirene mine.
Morten setter seg på fly til Tyrkia og grønne gressflater. (Joda, visst har jeg fått tilbud om å bli med, men det passet dårlig med jobben denne gangen.)




Jeg har ikke vært like aktiv med bloggen denne vinteren. Slik kan det gå når tankene flyr. Vinteren har plutselig fått et rosa skjær som den ikke har hatt siden jeg var på alder med mine egne barn. Livet er rart og fantastisk.

Nå begynner det likevel å skje noe. Hagen ligger fortsatt under snøen, men fuglene synger om at det snart er vår. Lyset vekker meg om morgenen og i kjelleren er en håndfull potter med spirer priklet ut i hundretalls.  Jeg har til og med holdt mitt første foredrag i det lokale hagelaget. Det var spennende og morsomt. Jeg kjenner at det begynner å dra seg til igjen. Fagertun er klar for en ny hagesesong. Den blir kanskje ikke like intens som i fjor, men helt sikkert like fin. Alt jeg fikk gjort i fjor er jo gjort og kan nytes som ferdig i år.

Bare pergolagulvet ligger og ulmer i bakhodet mitt. Det blir sommerens tyngste prosjekt.
Jeg skal planere ut bakken i pergolaen så det blir lik takhøyde hele veien.

Hadde enda snøen forsvunnet derfra først, men slik blir det nok ikke i år heller.
Kompassnålen dreier ikke når hagen står stille. Tror jeg skal ut og strø aske på snøen når solen kommer frem igjen. Pent blir det ikke, men litt effekt har det helt sikkert.



Det skal bli spennende å oppleve våren 2015. Kanskje blir jeg enda flinkere til å ta et skritt tilbake og nyte hagen. Jeg vil jo gjerne markedsføre hagelykken på Fagertun. -Og den er best 'live'. Med nesen tett på en duftende Louise Odier-rose, eller på benken i Kvisthulen med hyggelig selskap.

Det å sitte i lange kvelder på verandaen med levende lys og koselig stemning er noe av det beste med sommeren. Etter et grillmåltid med salat fra kjøkkenhagen og krydder fra urtehagen...
Da er det sommer og nesten feriefølelse selv om man allerede har hatt en lang dag på jobb. Jeg gleder meg til å la Morten smake på sommerhagen min.


11 kommentarer:

  1. Koselig innlegg! Ja, det blir spennende å lese om hva som skjer hos deg i vår og sommer :)
    Livet gir mange spennende opplevelser!

    God helg/påske!

    SvarSlett
  2. Gratulerer med Morten! Så herlig at kjærligheten blomstrer!! Det ser nydelig ut på Fagertun, fine bilder av blomster og pergola! Og tommelen opp for foredrag! Imponert!

    SvarSlett
  3. Det bobler tydeligvis af forår på Fagertun. Det bliver sjovt at følge, hvordan det går, når I skal indvis i den andens grønne verden.

    SvarSlett
  4. Herlig både i ord og bilder! Håper jeg ser masse til deg nå ut over våren! God påske!

    SvarSlett
  5. Sikke et herligt og nysgerrigt indlæg, det var godt at læse! Dejligt at kærligheden også blomstre hos dig!

    SvarSlett
  6. Nyt våren !! Både i hagen og med Morten :-)) Veldig hyggelig.
    Regner med at du snart er skikkelig igang i hagen og med bakken i pergolaen. Det blir det spennende å følge med på. Lykke til !
    Ha en fin påske.

    SvarSlett
  7. Høres ut som det ligger an til en deilig vår på mange måter :-)

    SvarSlett
  8. Et nyforelsket innlegg?
    Fikk meg til å lengte så intenst etter lune sommerkvelder med egne urter og grønnsaker til grillmaten, og blafrende lykter på terrassen...

    SvarSlett
  9. For et koselig innlegg! Her skjer det tydeligvis saker og ting, og det er jo kjekt å holde på med noe annet enn hage. Lykke til med begge deler og ha ei flott påske. Hilsen fra Liv

    SvarSlett
  10. Gratulerer, både med fordrag og golfspiller!
    Hagen ser kjempefin ut.
    Nyt våren, hagen og kjærligheten!

    SvarSlett
  11. Du verden for en hyggelig lesning. Ny våren!!

    SvarSlett