Vårens kjøkkenhageprosjekt

Julerose fra fjorårets hagemesse på egne røtter i bedet. Endelig våken :)

Våren er min travleste og beste tid i hagen. Forventningene er på topp. De har bygget seg opp i skyene i løpet av de mørke vintermånedene. Jeg har som regel blitt godmodig ertet av kollegaer i ukesvis for mine forhatte snøfonner, mens de har raket plen og vist fram mobilbilder av krokus og aurikler.
Men så en dag er den her på Fagertun også. Våren.
Ivrig drar jeg på meg hanskene idet solen smelter de siste snøflekkene. Bedene åpenbarer sitt nakne kaos av visne planterester. Innbydende...
Med nesten salig glede tar jeg første vårøkt ute med duften av våt jord i nesen. En halvsvimmel humle summer hastig forbi. Mens jeg klipper og graver, dytter spirene seg opp av jorden.
For hver gang jeg blunker har en ny knopp åpnet seg mot solen.
Jeg renner over av arbeidslyst og idéer. Aldri en vår uten nye prosjekter. Plenen er brun og vissen. Røttene sitter løst etter vinteren og jorden er lett å grave. Det er best å utnytte muligheten før gresset tar tak og kjemper imot.

I år kom våren i påsken. Bedre kunne det ikke bli. Fridager, fint vær og en hage som gned vintersøvnen ut av øynene i løpet av en lang og god ferieuke.

Etter en snau uke på jobb var det igjen duket for en deilig sommerhelg i april.
-Er det noen der oppe som har dårlig samvittighet for all den solen vi ikke fikk i januar og februar? Nå er den her i allefall!
Det er bare å fryde seg. Sol mot bar hud, iskrem og grillsesong.

Jeg gjorde en snuoperasjon i kjøkkenhagen i går. Alle kassene som var fylt med halm og hestemøkk fikk et lag gresstorv opp ned over seg. Ja, noen fikk flere lag. Det spøker for årets avling, men neste års blir nok super. Jeg hadde håpet at gjæringen skulle ha kommet skikkelig i gang siden påske, men neida. Det var heller lunken stemning i kassene.
Jeg brukte greipet til å bende og lufte litt, før jeg vannet og la på den nevnte gresstorven. Grunnen var at jeg trengte å bli kvitt den. Jeg har nemlig begynt å grave opp bakken i pergolaen. Den er så skrå, og jeg vil ha den rett... Dessuten har jeg lyst til å ha noe annet enn plen der.

Her skal bakken senkes og rettes ut. Det vil nok ta sommeren, tenker jeg...

I kjøkkenhagekassene dekket jeg gresstorven med våte aviser. Jeg tenker at jeg legger et lag kompost og/eller kjøpejord oppå til å plante i. En av kassene består nesten utelukkende av gresstorv. Jeg har bare sneket inn et lag hestemøkk underveis. Her tenker jeg at poteter sikkert kan gå greit allerede i år. Poteter kan man jo strengt tatt dyrke rett på plenen om man bare dekker dem med noe. Salat og andre grønnsaker med grunt rotsystem, går det sikkert bra med. Resten blir nok litt eksperimentering.

Her er alle seks kassene ferdig og hekken plantet til venstre ved inngangen.

Det er tross alt bare april... Mye kan skje i kassene enda. Jo mer innholdet synker sammen, jo mer jord kan jeg legge oppå til å plante i. Den største ulempen med gresstoven er all småsteinen som følger med. Jeg skulle gjerne hatt steinfri jord.
I og med at jeg ikke har noe jordsold, så nøyde jeg meg med å plukke ut de største, og overse resten. Det blir ikke perfekt gulrotjord, men sikkert bra nok likevel.

Jeg har forøvrig lagt de siste seks kassene slik at gangen mellom dem danner en lang akse som fortsetter mellom den gamle kjøkkenhagen og urtehagen. Dette tror jeg skal binde alt sammen. Akkurat nå er ikke kassene videre diskrete. Etterhvert når de fylles av grønt og treverket gråner, vil det nok bli finere.

Litt rotete enda, men aksen er der. Her sett fra begge kanter.

Åpningen til kjøkkenhagen blir rett utenfor inngangspartiet. Jeg skal sette opp en rosebue i armeringsjern som portal. Buen er maken til den jeg har i urtehagen, og er praktisk talt usynlig når den ikke er kledd inn av planter.
I dag kjøpte jeg hekkplanter av Alperips og satte langs med inngangen. Det tok sin tid å få gjort steingrunnen plantevennlig. Selv skyggen min svettet i solsteken...

Men hekken kom på plass - rosebuen får jeg heller ta senere.

Fordelene med hekk her er nok ganske få i forhold til ulempene...

Jeg kan ikke lenger måke snøen ut i hagen - dumt!

Jeg må klippe og klippe så ikke inngangspartiet mitt blir enda smalere -overkommelig..?

Det blir fort trangt mellom hekken og kassene - jeg klarer vel å klemme meg inn...

Fordelen er at jeg får avgrenset kjøkkenhagen som et eget rom. Det vil se ryddigere ut og 'kamuflere' kassene litt.  Alperips tåler (trenger) å klippes mye, så jeg håper jeg skal klare å holde hekken forholdsvis smal.

Den største utfordringen i kjøkkenhagen nå er septiktanken som ligger midt under...
De brune krukkene i bakgrunnen står oppå kumlokket.
Jeg har tenkt til å snekre meg en slags kasse som jeg kan kamuflere lokket med. Kanskje med en større krukke oppå?
Og så får jeg håpe at septiktømmerne er greie og drar slangen inn gjennom rosebuen, løfter vekk kassen og søler minst mulig. Skrekken er at de hiver slangen over gjerdet og tauer den rett over kassene... Heldigvis har jeg tømming kun annethvert år ... tror jeg...