lørdag 22. november 2014

Betatt av en klatrer




Og jeg som trodde jeg ikke var fordomsfull... 

Jeg har visst om blodbeger i årevis, men avskrevet planten som vanskelig å få til og dyster i fargen. 
Dyster faktisk! 
Altfor mørk og med et like skummelt navn.
Hva skulle jeg med den?

Men som med alle mine ungdommelige og ubetenksomme dommer over hva jeg likte og ikke likte, sto også denne for fall - tilslutt. Det er heldigvis lenge siden jeg var så raskt ute og avslo blomster som stygge og kjedelige. Og det uten egentlig å ha sett dem nærmere innpå enn min egen kroppslengde. Veldig lenge siden...

Men Blodbegerne har holdt seg unna. De har gjemt seg i hagemagasiner og andres blogger, helt til 2013. Da sto jeg plutselig foran Hagegal-standen på Hagemessen og ble nødet med et lite plastbeger fullt av småplanter. De så slett ikke blodige ut. Ganske lysegrønne faktisk. Nesten så jeg fikk et lite håp om at de skulle takle både meg og hagen min, tross all min skepsis.



Vel, for å gjøre den historien kort, ble jeg overbevist i den grad at jeg både sanket frø av plantene mine og gjorde et (mislykket) forsøk på å overvintre en av dem inne. 

Morplanten, som jeg satte mørkt da den skulle stått lyst, viste ikke tegn til liv om våren. Heldigvis spirte frøene så det suste. De vokste og vokste, og snurret seg i hverandre. Jeg klippet og stusset litt, og kunne sikkert tatt mye mer enn jeg turde. Da sommervarmen kom, ble de plantet ut. Det så de ut til å stortrives med. De grep tak i det de fant, slynget seg rundt, og klatret helt på egenhånd. Noen klatret i rosestativer, andre i armeringsjernet på pergolaen og de mest uheldige fikk utdelt den litt for skyggefulle kvisthulen. Der var det trangt om plassen og kamp om lyset. De klarte seg fint, men ble ikke like frodige og store som de som sto i solen. Det er forøvrig disse barna av fjorårets planter som pryder innlegget her.
Det man straks tar for å være blomsten, den rosa klokken, er egentlig bare begerblader. Selve blomsten er nesten sort og henger ut av klokken med kritthvite pollenknapper.
Blomsten visner og faller ut, men det rosa begeret henger der standhaftig hele sommeren til ende. Om blomsten blir pollinert før den visner, blåser det seg opp en liten boble midt i klokken. Det er en frøkapsel. Er du heldig så er den skranglende full av frø :)

Blodbegerblomst
Når jeg skriver om blomstene mine så omtaler jeg dem ofte som om de skulle være jenter, kanskje prinsesser eller til og med dronninger...
Det får jeg ikke helt til å passe inn med denne blomsten. 
Den er maskulin! No doubt...

Jeg går jo og plukker på plantene mine. Løfter blomsterhodene opp så jeg kan se dem i ansiktet og ja... dere vet... pusler litt med dem.

Jeg behøvde ikke vippe opp mange blodbegerknopper før jeg i anstendighetens navn lot dem dingle i fred ;)
Ingen ting i veien med potensen der. Ikke rart de skrudde seg nesten til topps på rosebuene mine. Og det på sin aller første sommer. Dette er egentlig stauder nemlig. De ville vokst seg kraftigere, høyere og flottere for hvert år om de bare hadde taklet vinteren. Men akkurat det er nok litt mye å forlange når de stammer fra det sydlige Mexico... 

 Her behøves neppe ytterligere forklaringer på plantenes maskuline trekk.

Det hjelper ikke at de kler seg i rosa eller nesten sort heller.


Hovedtyngden av plantene nådde et par felter høyere opp på rosebuen innen frosten tok knekken på dem. De øverste lange skuddene klamret seg fast over hodet på meg, men der rakk ikke blomstene å slå ut.

Akkurat de to plantene på bildet over har jeg pottet opp, klippet ned og tatt inn. De står med små spede skudd i kjelleren. Under lys denne gangen... Så får jeg se om de klarer seg bedre enn fjorårets. Kanskje kan jeg bruke skuddene som stiklinger også. Da har jeg enda en overvintringsmulighet. Det er spennende med planter, og noen er verdt en ekstra innsats.
Frøene jeg har sanket ligger fortsatt i kapslene sine. De er så tørre at det skrangler når jeg rister på dem. Frøene skal i såjord senest i januar. Kan hende jeg starter i desember allerede. De trenger lang tid... Det er nesten så jeg gleder meg til å komme i gang. Til tross for at vinteren knapt har kommet enda.
Selv om blodbeger ikke tåler vinteren her, så er den forbausende tøff.
Det har vært mange frostnetter med helt ned i 3-4 kuldegrader uten at den ga opp. Selv om den var rimkledt flere morgener på rad, så struttet den like fint når solen hadde smeltet is til vanndråper. Det var nesten trist den dagen jeg klippet ned to av dem for å ta med røttene inn.

Det ble noen midlertidige kranser og hengende buketter inne de påfølgende dagene.
Vakkert det også :)

Nå har alle planter tatt kvelden her på Fagertun. Blodbegerne ute er døde, men i kjelleren er det både liv og håp. Og mer skal det bli. Til sommeren gleder jeg meg til å kle vegger og stativer med denne villige klatreren som hverken er dyster eller blodig. Den er igrunnen veldig anvendelig og fin :)


Blodbeger - Rhodochiton atrosanguineus


14 kommentarer:

  1. Så flott innlegg om min yndlingsblomst :)
    Jeg har vært frelst i mange år etter at jeg leste om denne planten i Hagetidend for mer enn 10 år siden. Godt at du er kommet over skrekken ;)

    På svensk heter den Toneroses kjortel, så de mener nok at det er en jente plante, men jeg er enig med deg, den er ganske potent ja ;))))
    God helg!

    SvarSlett
  2. Er så hjertens enig med deg, ei fantastisk plante som også er fin i ampel der den henger som et tett slør helt ned til bakken. Prøvde å stiklingsformere en vår, men syns stiklingene var veldig trege til å ta seg og komme i vekst. Jeg har riktignok verken plantelys eller drivhus. ...... Blir nok frøsåing ved nyttår her i huset ☺ og kanskje er det liv i de to som er inne på overvintring. ....

    SvarSlett
    Svar
    1. Den må jo være helt perfekt i ampler med de lange rankene sine :)
      Jeg bør ikke ha for store forhåpninger til stiklingsformering da kanskje...men jeg har uansett frø også :)
      Satser på at jeg har planter til neste sommer også :)

      Slett
  3. Fina praktfulla klättrare! Sådde mina för sent i fjol så de jag fick blev så små så små. Nu står de däremot i fönstret inomhus och blommar fortfarande. Några frön blir det tyvärr inte längre, men fina är dom.
    Trevlig helg!

    SvarSlett
  4. Helt klart at du er forelsket, og jeg synes egentlig ikke at det er så rart. Så frodige de plantene dine ble! Her på skyggebalkongen blomstrer vanligvis bare en gren om gangen, men i feriehagen står de i sol som dine, og de lignet litt mer på dine. Jeg har hatt samme plante i vinduskarmen på jobb i 2-3 år, og vinteren har gått helt greit. Men i høst tok jeg potten med hjem og da ser det ut som om den har takket for seg. Håper på nye skudd, sånn at jeg slipper å så, de er jo lette å ta stiklinger av også :) Nyt helgen!

    SvarSlett
  5. Så fin den er! Og ja, den er definitivt maskulin ;-)

    SvarSlett
  6. En velfortjente og vakker hyllest til Blodbegeret. Godt at smaken og blikket beveger seg i takt med livet:) Jeg hadde det akkurat som deg. Bille på Skyggebalkongen ordnet et stevnemøte mellom blodbegeren og meg. Det var kjærlighet ved første blikk. Siden har Bille sørget for at vi møtes hvert år, for jeg er ikke flink å fange frøene fra den:) Ha en flott søndag.

    SvarSlett
  7. Er det ikke bra at man skifter mening? Hadde det sånn med gress, men nå er jeg helt frelst.
    Kjempefint innlegg om blodbeger.
    God søndagskveld! Anne

    SvarSlett
  8. Jeg liker også blodbeger og sådde den for første gang i år. Jeg har hivi ut blodbegerene i bedet, men skjønner at jeg kanskje burde ta en inn og passe på den over vinteren.

    SvarSlett
  9. Det var hyggelig å lese om Blodbeger. Jeg klarte også å få frem noen eksemplar av denne planten i år. Startet som du sier, i januar. Snakk om tålmodighet. Det gikk fryktelig tregt første månedene, men så kom de! Og jammen står to av de ute og blomstrer enda, 24. november! Jeg har tatt inn noen frø og håper å få de frem til nye planter neste år.

    SvarSlett
  10. Jeg har ennå ikke prøvd blodbeger, men har forstått etter å ha lest mang en hyllest at dette er en "må-ha"-plante :) Jeg fikk frø i fjor, men de ville ikke spire. Kanskje jeg rett og slett må prøve en gang til slik at også jeg blir overbevist om denne plantens fortreffelighet. Tror faktisk ikke jeg har sett den "live"noen gang heller, og derfor ikke har blitt bitt. Det er i allefall et overbevisende innlegg du har skrevet.

    SvarSlett
  11. kjempefine! Sådde dem et år, men de vokste ikke skikkelig,og overlevde ikke vinteren nede i kjelleren. en vår med god tid skal jeg forsøke igjen :)

    SvarSlett
  12. Really gorgeous flowers ! And that garden is beautiful !

    SvarSlett
  13. Utrolig vakre bilder! Det bildet med buene var til å dåne av. Du har virkelig fanget inn hvor fine disse plantene kan være! Jeg har ikke prøvd å så dem selv, jeg er enig med deg i at navnet er litt dystert! Men disse bildene var så fristende at jeg kanskje må gi den en ny sjanse? :):)

    SvarSlett