Hagevandring på Kapp

Stjerneskjerm, geranium, pion og riddersporer med Helgøya som vakker kulisse.

23. juni, St. Hansaften og midtsommer.

Hagelagets studiering 'Late Hager' hadde hagevandring i en vakker, frodig og lat hage på Kapp. Mens grillene så smått tentes opp i nabolaget, samlet vi oss i hagen til Janne Bang.

Hennes filosofi er å gjøre hagen så praktisk som mulig, slik at det blir minimalt med arbeid å utføre. Stauder og andre planter får frøså seg og fylle bedene tett i tett. De støtter hverandre dermed opp og undertrykker ugresset. 

En lukesjau på våren og ferdig! 

Plantene får stå der forholdene er best for dem. Det er stier å gå på og benker til å sitte på. Alt hageavfall blir kuttet opp og/eller kompostert, og hagen blir en dermed en innsektsvennlig oase, summende av liv og rik på dufter og opplevelser.

I de romslige bedene vevet kaskader av geranium i forskjellige farger seg inn mellom akeleier, stjerneskjerm, dagliljer, pioner og roser. Med stier gjennom bedene kunne de utforskes fra alle hold, innsiden også. Her og der dukket det opp små og store smykker av spennende og vakre planter.

Rosen Martin Frobisher henger ut over stien og sender velduft etter alle forbipasserende.

Hagevandringer er spennende og inspirerende. Nesten alltid... Her i Jannes hage, var det mengder av gode idéer og inspirasjon å hente.

Eplerose med humlepynt

Vi kikket, spurte og fotograferte. Duftene og insektsurret fulgte oss hele veien.
En eplerose fylte hagerommet sitt med duften av friske, grønne epler. De glinsende grønne bladene sto for parfymeringen.

Rett over fjorden, på Hamar, er det gamle nedtegnelser i Hamarkrøniken (skrevet på 1500-talllet) som omtaler eplerosen. Den ble beskrevet som et slags tre som ble kalt Engeltorn, og som ga en herlig lukt fra seg.

Kanskje var det en av etterkommerne etter disse eplerosene som duftet så godt for oss denne midtsommerkvelden...

Kanadisk buskrose. Martin Frobisher.

Gallicarosa 'Aimable Amie'

Portlandsrosen Rose de Rescht

Hagen hadde et sjarmerende drivhus med en kjøkkenhage utenfor. Med bark som bunndekke mellom pallekarmene, ble denne hagen også lettstelt. De høye kassene gjorde arbeidshøyden komfortabel. Jeg har merkelig nok ikke fått med meg bilder av disse, men drivhuset kan jeg vise. Laget av gamle vinduer og med teglstensgulv.

Utenfor drivhuset lente en vindrue seg på en hjemmesnekret stige inn mot veggen. En oppstammet stikkelsbær, bugnende full av kart, hadde fått fin plassering ved et pilegjerde. Slike små og store installasjoner skaper atmosfære og vakre motiver for en ivrig hageentusiast med medbrakt fotoapparat.

Selv om hagen ikke var veldig stor, hadde den både to dammer og en bekk. I den øverste dammen

pyntet en fontene opp, i den nederste vrimlet det av store rompetroll med begynnende bakben. Riktig så spennende.

Oppe ved den øverste dammen var det et skogsparti. Egentlig var det kun et eneste tre i skogen, men det var til gjengjeld så stort at det laget tak over et stort område og skapte riktig woodlandstemning. Med en koselig sti inn under lauvtaket, ble vi ledet inn og kunne titte opp i den flotte trekronen. Treet var en Skjørpil. Fantastisk rund og lekker i formen, og som skapt for nettopp dette hagerommet. Den fylte det akkurat fra husveggen til nabohekken og til pergolaen. I skyggen under, vokste en mengde stauder og stien inn var kantet med Marikåpe. En asalea som riktignok ikke vil blomstre mer på grunn av skyggen, fylte frodig ut plassen sin med bladverk. 

Vegger og tak er viktige for å skape stemninger i hagen. Men også gulvet er viktig - og da kommer bunndekkerne inn. 

Den største fordelen med bunndekkere er at de nettopp dekker. De stenger for lys og hindrer frøugress i å spire. Bladmassene som skygger hindrer fordampning, og jorden holder bedre på fuktigheten. De jobber rett og slett på lag med gartneren.

Hasselurt, diverse Hosta og Skyggesildre vevet sammen i et vakkert teppe.

Og mens biene fortsatt summet rundt i blomstene, avsluttet vi vandringen vår. Fornøyde og fulle av inspirasjon og gode idéer. Gutta til Janne dro fram grillen, og vi overlot hagen i fred til vertsfolket denne milde, fine midtsommerkvelden. Tenk at en lat hage kan være så innholdsrik og full av opplevelser.

Tusen takk for titten :)

Ekstatiske katter med kattemynte

Jeg har to egne katter og en innflyttet nabokatt. De ser ut til å stortrives alle tre. De jakter på fugler og mus, soler seg når de vil, og døser i skyggen. De fyker etter hverandre, leker, koser og hopper etter dansende døgnfluer. Et riktig slaraffenliv. Det gode katteliv rett og slett.
Nå har nabo'n oppdaget at det finnes godsaker i blomsterbedet også. Der har det nemlig dukket opp noen uimotståelige blå blomster som dufter så fantastisk at han blir yr og vill.
Det er kattemynte i bedet! O, salighet og fryd!

For høflighets skyld viser jeg bare fram snusebildene av nabo'n. Litt hensyn må jeg jo ta til en nabokatts anstendighetsfølelser... Men ekstatisk og opphisset rulling hører også med til gledene man kan få ut av denne lille blå blomsten - med de aromatiske, grågrønne, små bladene. Om man er katt vel og merke!

Her er en liten og passelig nedrullet plante som strekker blomsteraksene sine opp mellom naboplantene. Den er vakker med sin nydelig blåfarge. Det er nesten så den kan erstatte lavendel i områder hvor lavendel ikke kan dyrkes. Flere planter sammen er nok å anbefale. Da kan de støtte hverandre til værs. Gjerne sammen med roser. Nydelig, romantisk og passelig cottagegarden-aktig.

Det som gjør kattemynte så spesiell, er at den trigger kattenes feromoner og gir dem en slags parrings- eller lystfølelse. Dette gir seg utslag i en noe unormal oppførsel med ekstatisk snusing, rulling, slikking, gnikking og opphisset maling av rent velbehag. 

Sikkert litt pinlig å få lagt ut på nettet, selv for en firbent...

En liten titt i kjøkkenhagen

Med flere nye kjøkkenhagekasser ligger det an til mat på bordet utover sommeren.
-Eller, i hvert fall til høsten...
Det tok såpass mye tid å snekre og fylle kassene at sådden ble temmelig forsinket. Ikke er jeg helt sikker på om kassene er klare for første avling enda, heller. Mon tro om all hestegjødselen egentlig har rukket å gjære ferdig? Litt lite sannsynlig, men verdt et forsøk.
Jeg har plantet og sådd i det øverste jordlaget. Jeg tar sjansen på at plantene ikke faller sammen når røttene når lenger ned i kassene. Kanskje de er så lure at de brer røttene utover og ikke nedover til jorda er klar.

Frø av forskjellig salater, reddiker, rødbeter, mangold, gulrot, bønner og erter har begynt å spire opp. Til venstre på bildet over, er det en rad med persisk karve - ikke gulrot om det skulle ligne litt i forbifarten ;)

Jeg har egentlig ikke så god erfaring med å så bønner på friland, men i år ble det nå slik. Håper sneglene er opptatt et annet sted til bønnespirene får strukket seg i været. Det er vel ikke så bra at Yr lover kjøligere vær til helgen heller.

Grensen mellom kjøkkenhagen og urtehagen er litt vag, så anisisop og persille har fått prøve seg i nye kasser.
Den røde meldestokken som jeg sådde i fjor, har frødd seg iherdig og inntatt både kjøkkenhage og prydbed i år. Det fortjener den til fulle. Den er både vakker, staselig og smaker godt. Overskuddet av frøplanter er det lettvint å nappe opp.

Rød Meldestokk, Gul Anisisop (Golden Jubilee) og Bronsefennikel

Her er diverse salater, med Rød Amarant i midten.

Det er morsomt når kjøkkenhagen blir så fargerik som den er nå. Riktig til å bli i godt humør av.
Jeg ser den rett utenfor kjøkkenvinduet, og da blir det så lett å stikke ut og hente litt salat til middagsbordet.
Den ene av kassene er full av poteter, og så har jeg klemt inn et par fårer bak ved gjerdet. De må vi nok vente en stund på enda. Det samme gjelder gulrøttene. Ja, og så har jeg plantet litt Broccoli og Grønnkål som jeg sådde inne i våres. De er ikke beskyttet mot kålsommerfuglen, så vi får se hvordan det går.
Jordskokken har fått selskap av agurkurt - selvsådd fra i fjor, og fire artisjokker prøver lykken i hagen for første gang. Det skal bli spennende å se om de fikser tilværelsen her i sommer.

Jordskokk med selskap av agurkurt

Artisjokk

Jeg kommer nok tilbake med mer fra kjøkkenhagen senere i sommer. Da vil det vise seg om plantene har taklet jorden eller ikke.
Neste år blir det nok bedre jordforhold og forhåpentligvis tidligere sådd også. Enn så lenge koser jeg meg med sommerens vakreste og mest fargerike salat :)

En liten morgenrunde

Tulipa 'Dreaming Maid' med duppesoleie og Judaspenge.

Det er juni og fortsatt henger tulipanene med. Noen av dem. De blander seg med de tidligste staudene og gir meg en forsmak på sommerens kommende fargeprakt. Snart er det duket for sceneskifte i hagen. Vårblomstene sier takk for seg, og sommerblomster og stauder stimler sammen i garderoben for siste finish før de entrer scenen. I pausen  er det stille i hagen. Hvert år tenker jeg at nå, akkurat nå, må jeg sjekke hva som er i blomst, og skaffe mer av nettopp disse plantene.
Noen planter som jeg har delt og spredd utover, nettopp av denne grunn, er duppesoleie, løytnantshjerte, allium og en tidlig helenium. Nå blomstrer alle unntatt heleniumen. Den overtar når de andre gir seg. Du kan se bilde av den her.

Over blomstrer gullkorg, duppesoleie, tulipaner (Dreaming Maid) og Judaspenge. Jeg håper at duppesoleien vil holde stand en god stund til. Den lyser så fint opp.

Jeg har noen bunndekkere i hagen. Et par av dem er på sitt fineste akkurat nå. Rød Jonsokkoll og Tvetann er begge bestrødd med blomster. Tvetannen med yndige rosa som du ser under til venstre.
Småhjertene blomstrer vakkert i rosa, men gjør ikke så mye ut av seg. Zinniaen som ble sådd inne, begynner så smått å blomstre. Trilliumen, mitt eneste eksemplar (!) toner over mot rosa i det den takker for seg. Syrinen har akkurat startet blomstringen og jeg nyter duften så lenge det varer. En lungeurt av ukjent herkomst, byr på både rosa og blå blomster. Senere skal bladverket få være pryd nok.

Tvetann, Dicentra formosa (Småhjerte), Zinnia 'Art Deco', Trillium, Vanlig Syrin og Lungeurt.

Alle bildene i dette innlegget ble tatt tidlig om morgenen 1. juni. Derfor er det lange skygger og mye motlys, men også vidunderlig lyst og friskt ute. Senere på dagen ble det sommervarmt og vi tilbrakte dagen i konfirmasjon med gode venner.

På bildene over kan man såvidt se litt av bladverket til den røde bjørka mi. Den springer ut med lysegrønne blader som etterhvert blir røde. Stammen er hvit. Til høyre for bjørka står det en sak rett til værs. Det er bjørkeris jeg har surret sammen på en jernstang. Foreløpig står den slik på prøve. Stukket ned i bedet. Om jeg finner ut at den skal få bli, så bør jeg nok lage en klump om foten på den med litt sement...
Søtmispelen står rett i sola og sprer skygge over plenen om morgenen. Den har en god del døde greiner i toppen. Jeg mistenker hakkespettene for å stå bak.  De har brukt hele vinteren på å hakke barken i filler oppover spesielt en av stammene. Jeg er ikke sikker på om jeg bør ta fram sagen eller ikke. Kanskje det er greit at de har en død stamme å herje med? Ellers tar de sikkert for seg en annen bare...

På baksiden av 'Haugen' smyger skumblomsten (Tiarelle cordifolia) seg mellom bregner og stubber. Den henger seg gjerne utover kanten og fyller alle sprekker.
Nå blomstrer den med lette, hvite blomster og lever virkelig opp til navnet sitt.
Den er en yndig og svært villig plante som jeg er glad i. Her på Haugen hvor den er løftet litt nærmere øyenhøyde, kommer den virkelig til sin rett.

På bildet til høyre over, ser vi Valurt 'Goldsmith'. Den har lyseblå og rosa blomster. Ingen slående blomstring akkurat, men et vakkert brokete bladverk. Den blir ikke så høy og virker og være lett å dele. Blir det for mye av den er den ypperlig til gjødselvann også.

På østsiden av huset, i 'Oldemorhagen' min, er det beskjeden blomstring foreløpig.
Det er her Løytnantshjerte og Duppesoleie har fordelt seg videre fra og utover i hagen.
Løytnantshjertet kan skimtes lengst bak, Duppesoleie midt på til høyre.
Når jeg ser bildet herfra nå, tenker jeg at jeg burde ha latt flere tuer spre seg her også.
Det må jeg huske til høsten. Stauder som blomstrer nå skal få stå i fred til da...


Flammebedet mitt har vist første antydning til spredte flammer med sin vårblomstring. Tulipaner og narcisser har gjort en god jobb. Nå har valmuer og Humleblomst (Geum) dukket opp som avløsere i påvente av neste akt.

Tulipa 'Gavota', valmuer, narcisser og gullkorg

Jeg håper at jeg skal klare å krympe perioden mellom vårblomstring og sommerblomstring mer og mer for hvert år. Selvfølgelig finnes det noe som blomstrer til enhver tid. Jeg må bare finne ut hva og skaffe meg mer av nettopp dette.

Og så dukker det jo alltids opp noen overraskelser her og der. Frøplanter som sniker seg inn akkurat der de selv vil. Noen blir luket bort. Andre blir tatt vel i mot.