Heftige mai

Mai er en deilig og superhektisk måned. I år har det vært flere bunadsdager med dertil stryking, sangskriving og andre konfirmasjonsforberedelser. Ikke egen konfirmant i år (puh!), men to andre nære, flotte ungdommer.
Med rutinejobb på dagtid og full kreativ utfoldelse med venner på ettermiddagene, ble det noen dager fullstendig uten hagestell. Og hva skjer..?

Jeg kikker ut en tidlig morgen og oppdager at Fagertun har gått amok. Den brune plenen er plutselig saftig, grønn og langlugget. Ugresset jeg trodde var luket vekk, strutter høyt og flott i alle bed. Det tyter opp mellom steinheller og langs alle kantsteiner.

Grevlingen har gravd seg nye tunneler under gjerdet, groper i plenen og latrine i enden av potetfåra.
Jeg lurer på om jeg skal starte omplasseringsfirma for plagsomme grevlinger... Ja, ja, vi får nå se...

Kjøkkenhagen skriker etter mer innhold. Bare settepoteter og litt forkultivert salat har kommet i jorden.
Gressklipperen trenger påfyll av bensin, været er varmt, men skyene ruller inn så fort arbeidsdagen nærmer seg slutt. De varlser regn. Yr er helt enig. Det skal bli stort REGN! Intens nedbør faktisk...
Det skal bli løvetann-jungel og vikkefeber på Fagertun!
Tusen millioner frøsådde opiumsvalmuer skal møte like mange revebjeller og kappes om hvem som først klarer å vokse opp. Den som vinner tar knekken på de andre i nærheten. I bakgrunnen lurer en massiv gjeng med fargerike meldestokkspirer på om de ikke har vunnet allerede. Og visst har de det... I disse tider er det størrelsen som teller. Her er det voks eller bli skygget ut.

Lørdag 24. mai fikk endelig gressklipperen luftet seg for første gang i år. Da hadde kollegaene mine klippet plen i en måned allerede. (Det kan kanskje legges til pluss-siden av det å bo i et tøffere klima..?)

Med nyklippet plen ble det plutselig forsommerstemning på Fagertun. Alle kjellerbarna står nå på nordsiden av huset og venter på plass i bedene. De blir gradvis flyttet, en etter en. Det tar tid å plante, men så blir det fint og frodig også.
Gildekassen på bildet over, er full av klokkeranker som jobber intenst med å tvinne seg godt sammen. Det skal bli litt av et prosjekt å plante dem hver for seg i krukker.
Akkurat nå blomstrer både løkvekster og tidlige stauder på en gang. Slik er det når våren lar vente på seg.

Her blomstrer fortsatt perleblomster og påskeliljer. Jeg er veldig glad i de tofargede, mørkblå perleblomstene. Jeg har helt lyse varianter også, men det er de mørke som står øverst på favorittlisten min.

Sammen med narcissene åpner den ene tulipanen etter den andre knoppene sine.
Langs pergolaen har jeg først og fremst satt røde og gule tulipaner. Der vil jeg fortsette å bygge på flammetemaet mitt.
Foreløpig er det spinkelt beplantet, men dette skal jeg fylle ut med nye løker hver høst.
Det skal nok bli bra etterhvert :)

I den store stauderabatten har jeg rosa og lilla tulipaner i tillegg. Der er ikke fargeskalaen så begrenset.
På bildet under har de lilla tulipanene selskap av Judaspenge og Alliumknopper.

På haugen brer forglemmegei-søster seg utover og glitrer med havblå blomster i solskinnet. Både den vanlige med grønne blader, og 'Jack Frost' med sine sølvskimrende blader trives godt.


Bispelue vokser langs kanten, på toppen av haugen, og får dermed vist fram sitt blomstrende underskjørt av små røde bispeluer.
Det er en vakker plante som fortjener et nærstudium. Senere på sommeren er bladverket en pryd i seg selv.

Sammen med bispeluen vokser det ruteliljer. De er fascinerende vakre når solen skinner gjennom blomsten og lyser opp rutemønsteret i kronbladene.
Heldigvis har jeg veldig få liljebiller innom.
Kun to lakkrøde biller har avgått hurtig ved døden grunnet knusing. Flere har jeg ikke sett...

Det er mye skarpe farger om våren. Da er det akkurat som naturen tar igjen for vinterens fargeløshet og pøser på med energi.

Se så ømt Søtmispelen kysser Bergeniaen, mens de blåeste blå forglem-meg-ei (søster) blomstene gnistrer i bakgrunnen.





Det er nesten så man ikke kan snu seg unna før en ny plante står i blomst.
Det er like spennende å gå en runde i hagen hver eneste dag.
Noen ganger er det så jeg vil holde igjen plantene. Jeg blir redd alt skal blomstre fra seg på en gang, så det ikke blir igjen noe blomstring til senere på sommeren.




Det er selvfølgelig noe stort tøys, men det er rart med det.
Kanskje litt som når barna plutselig blir store og du vil at tiden skal stoppe opp litt...

En ting er i hvertfall sikkert; det er ingenting plantene liker bedre enn varme maidager, med rikelig nedbør. Det er det de har fått i det siste, og de svarer med å vokse så det knaker.

Selv soppen dukker opp. Den gir haugen et lite preg av skogsmiljø og passer godt til de gamle kabbene som danner bakveggen.

Her er det hundetann, bregner og skumblomst som står for frodigheten, mens tulipaner og pinseliljer synger på siste verset.
Blomstene holder ikke så lenge i varmen. Spesielt ikke når de blir bombardert av kraftig regn.
Men mens løkblomstenes bladverk visner ned, så blir skumblomst og bregner bare frodigere og finere jo lenger ut på sommeren det går.

 Nå er det bare å henge med i svingene til de mest våryre ukene er forbi. Da roer pulsen seg i hagen og vinden stryker milde dufter gjennom bedene.
Fram til da er det greit å ha ugressjernet innen rekkevidde og fotoapparatet klart. Hagen lever intenst nå om dagen!

Jeg har ikke skrevet navn på plantene enda i dette innlegget.

Får jeg tid så kommer det senere.

Mai er hektisk, men herlig :)

For et humleliv vi har...

Jeg ble utfordret av Bille på Skyggebalkongen til å skrive et innlegg om humler på bloggen min. Det gjør jeg mer enn gjerne!

Humleaksjonen er nå forlengst i full gang med Summende hager både på facebook og i det virkelige liv, og med humlestafett på Moseplassen.

(Kikk gjerne innom et par tidligere innlegg jeg har laget på dette temaet: Buzz og Bier i tilbakegang.)

Humler

De pelskledde og varmblodige humlene våre er tilpasset et liv i nordlige strøk. De er på farten både i sludd og gråvær. Vi treffer på dem overalt fra kyst til høyfjell.
Humlene har en svært viktig rolle som bestøvere av nytteplanter. Nå er humlebestanden i nedgang og vi må alle gjøre en innsats for å hjelpe dem.
Dette kan vi som privatpersoner enklest gjøre ved å boikotte gift i hagen, spre informasjon og plante massevis av nektar- og pollenrike blomster og trær. Selje og krokus om våren er finfin frokost. Enkeltblomstrende blomster om sommeren (med synlig gul knapp i midten), sørger for jevn tilgang av nektar og pollen gjennom resten av sesongen. Har vi også høstblomstrende planter, har vi sikret humledronningene kveldsmat før den lange vinterdvalen.
Det er lurt å ha en stor variasjon av planter. Noen humler har nemlig lange tunger, mens andre har korte. En kort-tunget humle når ikke ned til nektaren i en blomst som er formet som et langt rør, så de spiser derfor av forskjellige blomster.

En vårblomstrende Mahonia er som et bugnende matfat for humlene.

La meg presentere de sosiale humlene:

Hennes høyhet Humledronningen

Hun er stor, drektig, sulten og trøtt etter vinterdvalen, men dronningen vet hva hun har å gjøre. Med en gang hun våkner om våren legger hun ut på jakt etter et egnet sted for å anlegge et bol. Hun suser rundt og utforsker alle små, mørke hull. Finner hun et gammelt smågnagerbol eller fuglereir, slår hun fornøyd leir. Hun fórer bolet sitt med tørt gress, mose, musehår eller lignende, og summer lykkelig av sted for å spise frokost.

Når dronningen har samlet inn pollen og nektar, og spist seg mett, krabber hun inn i sitt nylagde bol. Hun skiller ut voks og bygger en krukke som fylles med nektar. Deretter lager hun en plattform av voks og pollen hvor hun legger de første eggene.  Tilslutt legger hun seg til å ruge. I denne rugeperioden tar hun kun nødvendige turer ut når været er bra for å etterfylle nektar og pollen.

Spebarn-humlene

Ut av eggene klekkes larvene hurtig. Hennes høyhet humlemamma oppnår gjerne en kroppstemperatur på 37-39 grader så det er godt og varmt i bolet. Humlelarvene lever i store felles larvekamre.

Der vokser de fort. Larvene gjennomgår fire stadier før de spinner en silkekokong og forpupper seg. Avhengig av temperatur og mattilgang tar det ikke mer enn 3-4 uker fra egg til voksen humle. Her er det best å nyte barndommen mens man kan…

Unghumlene

Alle de unge humlene som utvikles utover forsommeren er sterile hunner eller arbeidere. De hjelper til med oppfostringen av de følgende generasjonene. Det første kullet med arbeiderhumler er gjerne veldig små.  Arbeiderne (og dronningene) samler pollen i pollenkurvene sine på bakbeina. 

Voksne humler

På sensommeren utvikles hannhumler og kjønnsmodne hunner. Hunnene er blivende dronninger. En summende gjeng med lodne kronprinsesser. De må bare sørge for å parre seg og overvintre. Hannene og arbeiderne dør etter parringen. Det er harde bud i humlebolet… Til å forsvare seg i løpet av sine korte liv har arbeiderne og dronningene stikkebrodd. De kan som vepsen stikke flere ganger, for brodden er glatt og helt uten mothaker. 

Hannhumlene har lengre antenner og er mer langstrakte i kroppen. De deltar ikke på matsankingen til kolonien. Adferdsmessig virker hannene ganske dorske der de sitter på en blomst og vifter med beina om vi berører dem. De har ikke stikkebrodd heller. De lever et avslappet og behagelig liv fram til vel overstått parring, men så er det slutt også...

Arbeidsfordelingen i bolet er er varierte. Det er stort sett bare hunnene som gjør arbeidsoppgaver inne. Noen humler er utearbeidende og samler inn nektar og pollen. Andre steller egg og yngel. Det er humler som har som oppgave å forsvare bolet og det er humler som sørger for frisk luft ved å vifte med vingene. De er et godt organisert lite samfunn.

The end…  

Humlene har ettårige samfunn. Det er bare den (de) befruktede dronningene som overvintrer. Alle de andre dør.

Denne måten å fungere sosialt på gjelder for 26 av våre 34 humlearter. De sosiale humlene. 

Andre arter

Det finnes også 8 andre arter.

Det er gjøkhumler pluss tundrahumla (bombus hyperboreus).
Humledronningene til disse 8 artene er av det mer hardhudede slaget. Hadde de vært mennesker så hadde de nok gått inn i historien som nådeløse diktatorer og tyranner.

Disse barske dronningene tar seg inn i bolene til sosiale humledronninger etter at de har produsert arbeidere. Deretter drepes den stakkars dronningen av bolet og arbeiderne holdes som slaver og må hjelpe gjøkhumledronningen til å oppfostre nye dronninger og hanner.

Ikke noe Disney-aktig søtt over denne måten å skaffe seg bol på, men slik er naturen. -Og vi trenger alle disse pollinerende humlene.

Jeg vil gjerne utfordre Hagen i Vest, Hageidyll i Sponvika og Annes Hus og Hage til å skrive et innlegg hver seg om humler eller bier og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem. Håper dere tar utfordringen :)

Kilder:

Humler i Norge - en felthåndbok
Wikipedia

En myk start på mai

Eidsvollbygningen

Det er så deilig når man har mulighet til å ta en langhelg uten altfor mye som absolutt må gjøres. Jeg er egentlig så fornøyd med alt som ble gjort i april at det ble en ganske rolig og fornøyd start på mai. Noen frø ble sådd, men så ble vaskerommet ryddet og vasket tilbake til sitt egentlige formål. Nå ligger de store putene til Hammock'en  på benken der jordbaljer og potter har regjert siden januar. Skittentøyskurvene slipper å stå trangt mellom jordsekker og vaskemaskinen behøver ikke fungere som tørkestativ for diverse nyvaskede potter.
Fredag satte jeg opp en rosebue som inngang til kjøkkenhagen. Den er endel år gammel, og har stått på vent i garasjen etter jeg flyttet. Det er utrolig hva en slik portal kan gjøre for romfølelsen. Den er nesten usynlig, men samtidig en tydelig inngang.

Lørdag kjørte jeg meg en tur sørover i stigende vår-rus. Det var som å kjøre inn i framtiden. Fra mine bittesmå knopper på bjørka til blomstrende brudespirea og kirsebær. Jeg dro til fruktblomstrende Telemark og så en feiende flott forestilling på Evjuspelet i Gvarv. Huldresølvet ble framført i anledning 200-års jubileet for grunnloven vår. -Og riktig så nasjonalromantisk var det på bygdetunet, med lysegrønne trær, blomstrende lønn og beltestakker.

Eldstejenta mi (mørkt hår i midten) er med som hulder.

Dagen i dag har jeg brukt sammen med søsteren min på Eidsvoll. Der var det hagefest i stallgården. Masse boder med mye spennende.
Jeg kom hjem med to roser til rosebuen, en kjempeverbena og fire sitronverbenaer.
Endelig fikk jeg tak i sitronverbena! Mitt overvintrede (innendørs) eksemplar fikk et heftig lusangrep og ble avlivet på tampen av vinteren.
Jeg regnet med å skaffe ny på hagemessen på Lillestrøm, men dengang ei! Det var nedtur...
Men her på Eidsvoll fantes den - så nå skal jeg fylle opp igjen fiskekrydder-lageret mitt til neste vinter :)

 Rosene jeg kjøpte heter William Baffin og er noen kanadiske tøffinger (H7). De skal i teorien kunne strekke seg tre meter, og dermed kle inn buen min. Om teori og praksis stemmer vil tiden vise. (Det er forøvrig ikke disse rosene som er på bildet over.)
Jeg hakket og slet meg til to dype hull i steingrunn. Med litt ekstra godsaker i hullene så håper jeg den godeste William stikker røttene ut og skyter til værs.

Ønsker alle en fin ny uke :)