Fra Mammutsalg til rosebestilling

Jeg har handlet på Mammutsalg i årevis. Det er jo en glimrende anledning til å skaffe lesestoff for en rimelig penge. Noen år tenker jeg at dette salget skal få komme og gå uten meg. Jeg sparer heller pengene. Slik som i år. Det gikk helt fint. Jeg scrollet forbi de store mammut-annonsene på nettavis-sidene og fylte papirsøpla med reklame hjemme. Men så dukket det opp en hageblogg med tema 'Mammutsalg'... og ikke nok med det, den ramset opp diverse hagebøker med tilhørende lave priser! Jeg klarte ikke la være. Jeg trykket meg inn og kikket. Deretter skrev jeg ned noen av bøkene på en huskeliste som jeg IKKE hadde tenkt til å bruke. Den skulle bare ligge der i lommen min for moro skyld. Jeg reiste hjem. Jeg var rolig og behersket og lot dagene gå. Men så måtte jeg innom kjøpesenteret en tur. Der passerte jeg en bokhandel hvor det lyste i gult, med røde mammuter. Nei, egentlig passerte jeg den ikke. Jeg ble sugd inn. Og der... midt på bordet foran meg lå Dag Lyngar sin bok : '100 av våre beste roser'. Det var den eneste hageboken de hadde igjen, men det var nok. Akkurat passe og akkurat hva jeg kom hjem med.

Jeg besøkte rosehagen til Dag for noen år siden. Det var inspirerende. Aïcha i full blomst gjorde et uutslettelig inntrykk. Jeg ble helt forelsket.

Aïcha (lånt fra nettet)

Og gammel kjærlighet ruster ikke, for i boken lyste Aïcha mot meg. Vakkert prydet med herdighet i sone 6. Kan det være mulig at den skjønne tåler mitt klima? Jeg bor bare en halvtime fra Rosehagen til Dag, men i forhold til ham bor jeg nesten på høyfjellet. (Jada, jeg overdriver...)
Jeg kikket inn på nettsidene til Rosa Røyse. Der har jeg handlet barrot-roser tidligere. (Stort sett med godt resultat.) Aïcha sto oppført som en rose som bør vinterdekkes i utsatte strøk... Jasså, de er ikke enige altså? Kanskje det betyr at jeg må finne ut av det selv? Aïcha med sin milde gulfarge og deilige duft vil nok ta seg godt ut ved den mørke pergolaen min. Nå skal jeg riktignok lage meg et flammebed der, men om damen virker sart, så kan det sikkert flamme opp rundt henne.

Rosa alba Maxima (lånt)

Når jeg først var igang med både roseboken og Rosa Røyse, kom jeg ikke utenom Rosa alba Maxima. Dag skrev enkelt og greit at "alba Maxima er kanskje den første rosen man bør anskaffe i hagen". Jaha... Det ble ikke min første rose, men nå skal den inn i hvertfall. Rosen som kanskje er den lengstlevende av alle roser. Det er klart at den skal få bo på Fagertun. Superherdig (H7-8), med sterk og behagelig duft. At den kun blomstrer én gang (i året) har jeg ingen problemer med. Da blir det til gjengjeld ekstra stas :)

Rosa Mundi (lånt)

Og så var det Rosa Mundi da. H6.
Henne hadde jeg i gamlehagen min. Rosens stripete skjønnhet er litt spesiell, utrolig vakker og sjarmerende.
Jeg skjønner ikke at jeg har klart meg uten henne i over 5 år!

Agnes.  (Bildet er lånt fra nettet)

Jeg fikk forresten lyst på flere gultoner. Agnes ble for fristende.
Hun blir også beskrevet av Dag som en robust dame som klarer H6-7. Agnes kan få stå ved det mørke gjerdet mitt og lyse opp.

Det blir nok bra :)





Tilslutt smatt Ritausma inn på bestillingslisten. Dag skriver nemlig at " Den når høyt opp på alle rosekåringer og er en rose som kommer til å bli enda mer populær med årene, ettersom flere vil bli oppmerksom på at den finnes." Klart jeg blir nysgjerrig da. En rose med herdighet  H6-7 må jo passe ypperlig inn her. Den blomstrer til og med fra midten av juni til langt ut på høsten.

Jeg vet ikke om boken som var så billig egentlig ble så billig, men kanskje blir hagen min litt rikere til sommeren, og da gjør det vel ikke noe om lommeboka er litt slapp ;)

Det skal bli spennende å se hvor egnet Fagertun er for rosedyrking. Jeg må i allefall holde meg til de mest hardføre og robuste typene. Foreløpig har jeg hatt suksess med tre typer kanadiske buskroser, polstjernen (selvfølgelig), Louise Odier, provinsrose, dukkerose, kystkvitrose og Hansa. Hurdalsrosene klarte fjorårsvinteren litt overraskende dårlig, men ikke nok til at jeg er bekymret. Frühlingsduft, Rosa Moyesii, og Maidens Blush sliter alle tre, men henger foreløpig med.

Ute er hagen fortsatt dekket av snø. Sukk! Det tiner veldig, men med så mye snø tar det tid. Yr spår vinter igjen og jeg må belage meg på innehaging og nettsurfing en stund til framover.

Jeg har med andre ord god tid til å finne ut hvor rosene skal graves ned når de kommer :)

Er dere nysgjerrige på rosebokforfatterens hage så ta en titt her: Dag Lyngars rosesider.