Lille julaften

Det er dagen før dagen i dag. Det har vært stille på hagebloggen min den siste tiden. Lite hage og desto mer juleforberedelser. Nå er det meste klart, og det beste av alt: Det er fortsatt hvitt ute!

I dag har det vært nydelig vær med strålende desembersol. Sønnen min spikket bjørkepinner til pinnekjøttet ute, og jeg misunte ham mens jeg balet med glasering av varme former til karamellpudding og skrellet kålrot til stappen.

Pusekatten var nysgjerrig på den
varme kjelen som sto til
avkjøling, men holdt seg klokelig
på avstand etter å ha brent snuten
litt.





Minstejenta trillet marsipan og storesøster laget meiseboller. Eldstejenta var på jobb. Hun er hjemme på juleferie fra folkehøyskolen hun går på. Med seg i bagasjen hadde hun en nydelig skinnfell hun har sydd. Det er morsomt å oppleve at ungene går i mine fotspor helt uoppfordret. Jammen hadde den hjemvendte strikket seg både tøfler og mariusørevarmer også :)
Det er en kreativ flokk jeg har, og i år har de hjulpet til uten (for mye) om og men... Det er ikke alltid en selvfølge ;)

 Det er koselig med julehøytiden, og etterpå har året snudd. Solen kommer sakte tilbake. Lyset vekker livsgnisten hos alle som har det minste gnist igjen og sirkelen er ved begynnelsen.
Det kan bare bli bedre og bedre! Snart dukker det opp primulaer i vinduene og frøene roper på såjorden sin. Jeg kjenner at jeg gleder meg så veldig til neste år.
Neste hageår på Fagertun.

Riktig god jul til alle som er innom!

Navneløse liljer

Jeg har en letejobb foran meg i vinter... Jeg vil så gjerne vite hvilke liljer jeg har i hagen. Før hadde jeg full oversikt, men nå...

Jeg tenkte at jeg kunne vise fram de ukjente og håper at noen har forslag til hvem de kan være. Jeg starter med den vakre damen som viser fram sine knallorange pollenknapper på bildet over.

Hun ble valgt ut høsten 2012 av yngstejenta mi, og fikk plass i hennes del av bedet. 

Denne liljen havnet altså i handlekurven på en butikkrunde. Kanskje fra Plantasjen, men det kan ha vært en matbutikk for den del. Den blomstret litt sent, hadde bølgete kronblader med rosa kant ytterst, og fregner i midten. Den ble ikke veldig høy. Kanskje 60 cm om jeg husker riktig. Den sto litt i fare for å drukne i sine omgivelser.

I følge Martin (kommentarfeltet under) så kan dette være en orientalsk lilje med navn: Lilium Brasilia. Jeg har søkt opp denne liljen på nettet og den ligner fullstendig. Sannsynligvis har Martin helt rett! Tusen takk :)

Neste lilje ut, tror jeg at jeg vet hvem er. Det skulle være en helt vanlig kongelilje (som jeg har flere av), men den mangler den brunrosa fargen på utsiden av kronbladene.

Jeg mener å huske at den finnes i helt hvit utgave også, og det må jo være den som har sneket seg inn i bedet mitt. Sikkert feilmerket løk... Eller hva?

Det ser ut til at jeg kan ha rett i at liljen over er en hvit variant av Kongelilje. I følge Karsten F så er det nettopp en Lilium Regale 'alba'. Tusen takk, Karsten:)

Den neste har jeg ikke peiling på, rett og slett. Irriterende nok. Den ble også satt høsten 2012. (Hva var det jeg tenkte på den høsten..?)

Det er en ganske stram lilje. Sterk stilk og ryddige blomster. Middels høy, den også.

I følge Karsten F (kommentarfeltet under) så kan liljen over være en asiatisk lilje ved navn: Lilium 'Rosella's Dream'. Det jeg finner av bilder og omtale av denne liljen på nettet ser ut til å stemme veldig! Virkelig morsomt! Jeg tror jeg får navn på alle liljene mine, jeg :)

Da jeg flyttet hit, sto det en lilje midt inne i en spireahekk langs verandaen. Den tror jeg ganske sikkert er en tigerlilje. Den er nydelig orange, med prikker på kronbladene og bulbiller i bladhjørnene.

Jeg skal nok spre denne damen ut i flammebedet mitt! Der vil hun passe bedre enn inni den lysrosa prisessespireaen.

Etter å ha lest meg opp på Lilium lancifolium, Tigerliljen, (nok en gang Karsten F) så fant jeg ut at den er spiselig for mennesker, men giftig for katter. Selv det å slikke blomsterstøv ut av pelsen er giftig for kattene. (Forårsaker nyresvikt!) Hmm... Kanskje jeg må ut å klippe pollenknapper til sommeren da...

Den siste liljen jeg lurer på er en jeg har hatt i mange år. Den blir høy og dufter helt fantastisk. Den blomstrer ganske sent og ofte kan den bli litt stygg om det er for mye regn. Det kommer mengder av blomster på den og den blomstrer over en lang, lang periode. Jeg bare brekker av stygge blomster etterhvert. Det hender at fuglene hakker hull i de svære knoppene. Blomsten åpner seg allikevel, men blir litt fillete så klart..

Denne siste liljen kjøpte jeg antagelig fra Zimtrade. Jeg må se om jeg kan finne igjen noen gamle bestillingslister derfra. 

Jeg blir veldig glad om noen skulle kjenne igjen noe her:) 

Her fikk jeg to forskjellige alternativer. Karsten F foreslår Lilium 'Silk Road' og Mariann nevner Lilium 'Triumphator'. Begge ligner veldig, men jeg syns Triumphator lyder kjent. Jeg heller til å tro at det er nettopp den liljen jeg har. Uansett så må jeg si tusen takk for alle tips:)

Nå har endelig snøen kommet til Fagertun også. Det laver ned ute, og inne tenner vi det andre lyset i adventstaken.

Ønsker alle som er innom en god og stemningsfull 2. søndag i advent :)

I mørke desember

Nå venter jeg utålmodig på at snøen skal komme å lage julestemning. Det er bare om kvelden når mørket har senket seg, at stemningen kommer med adventslys og duften av pepperkaker. Hagen burde ligget gjemt under en lunende dyne på denne tiden. Alt vissent og uklippet burde ha fått en pen, glatt overflate av skinnende hvitt med lyseblå, lange skygger.
Slik er det ikke enda. Ikke her.

Fuglene pynter opp og skaper liv i det visne og høstkalde landskapet. Det veksler på med rim den ene dagen og klissent, vått og sleipt den neste. Noen cm snø kan dale for så og fønes bort av vind i varmegrader. Innimellom blåser det så huset rister, men mest så er det mørkt, skumrende eller grått ute. De timene som dagslyset skinner må jeg kikke ut av vinduet på kontoret for å få med meg. Selv soloppgangen om morgenen drøyer til jeg har ankommet jobben. Solnedgangen som jeg beundret på vei hjem fra jobb i november, har slukket sine siste striper innen jeg setter nøkkelen i bilen om ettermiddagen. Nå gleder jeg meg til solsnu!

Det jeg gleder meg aller mest til er at snøen skal lyse opp bakken. Når den legger seg for vinteren blir hagen lun og hyggelig igjen. Alle spor av gjenglemte høstplikter blir borte og hagespaden kan byttes ut med snøskuffen. Joda, det gleder jeg meg til nå :)

Kvisthulen i desember 2012