mandag 4. mars 2013

Sommerminner

Mens jeg venter på våren

Når kuldegradene nekter å slippe taket, og den etterlengtede våren fortsatt føles langt unna, er det godt å ha noen gamle bilder å drømme seg bort i.



Jeg har lyst til å dele noen sommerminner fra gamlehagen min. 

Barna, to katter og jeg flyttet derfra senhøsten 2008. Plantene mine ble stort sett igjen alle sammen. Snøen kom og begravde alt før jeg fikk delt fra noe. Georginene frøs i bakken. 
Slik kan det gå.. 
Men livet gikk videre og vi fikk en ny og tom hage. Blanke ark.

Hagen vi dro ifra var lidenskapen min og lekeplassen til ungene. Den var sammen med resten av gården, den beste plassen ungene kunne vokse opp. De var heldige som fikk sine barndomsår der.  -Uten behov for barnehager og SFO, men med foreldre hjemme og det store miljøet det er på en aktiv gård. Mange dyr, mange mennesker og nærhet til naturen. 

Til å begynne med sparte jeg fotballplen til barna, men oppdaget at de likte stier, trestammer, stubber og store steiner minst like godt som husker, sklier og rene plenflater. De hadde klatretrær, hemmelige steder og hoppet fra sten til stubbe gjennom bed og hager som noen små ekorn. Om å gjøre ikke å tråkke på bakken...


Jeg hadde store staudebed med steinstier gjennom. Ingen steder som ikke lettvint kunne nås. Jeg har alltid likt å betrakte bedene innenfra. Når noen kom for å kikke på hagen, ville jeg helst ha dem inn på stiene. Jeg ville at de skulle kjenne blomstene stryke mot leggene og kanskje måtte skyve en rosegren tilside for å komme forbi. 
Det var alltid litt skuffende når noen stilte seg opp midt på plenen, kikket fra venstre til høyre...ferdig...og sa: "Skjønner ikke at du orker å dra på deg så mye arbeid". 

Heldigvis var det flere som lot seg begeistre! Spesielt den ene søsteren min som jeg smittet meg hagedilla. Vi kunne og kan fortsatt bruke timesvis i hverandres hager mens vi studerer hver minste detalj og hver lille plante. 
Hagelykke:)


Her er en rosa akeleie som jeg kjøpte som 'Nora Barlow', men som jeg tror må være en annen. 
Den har selskap av en lyseblå geranium 'Johnson Blue' i den lave kveldssolen.

Jeg liker frodige, romantiske hager og koser meg med bøker om engelske Cottage Gardens.
































Jeg hadde en lang pergola kantet med bed på den ene siden, og med armeringsnett med klatreplanter på den andre siden. Bakenfor lå "Skogen". Det var Woodland-prosjektet mitt. Opprinnelig var det en eplehage. 
Jeg gravde vekk gresstorven der jeg ville ha stier, og la den opp ned der jeg ville ha opphøyde bed. Deretter dekket jeg baksiden av torven med våte aviser og la perforert duk/plast over. Dette kunne jeg (med litt godvilje og luking) plante i året etter. 
Jeg plantet inn flere trær og busker som jeg stammet opp, og fylte på med bunndekkere og løkplanter. 
Det ble etterhvert en fin atmosfære der. 

Det ble plass til et eget Rhododendronbed i skogen som jeg gravde dypt ned, bygde opp med torvblokker og møysommelig fylte med barnåler, fraflyttede maurtuer og naturtorv. Der hadde jeg lave varianter av Rhododendron som jeg kjøpte hos Ringstads Planteskole på Gjøvik.

Jeg gravde også ut en veldig dyp grop som jeg kledde med plast og fylte igjen. Jeg hadde selvfølgelig sprekker til drenering, men sørget for at gropen skulle holde godt på fuktigheten.

Diverse Hosta og Bergenia
Der plantet jeg Darmera Peltata, bronseblad, bregner og spansk kjørvel. Det ble en frodig oase. 

Jeg fant mye stein mens jeg gravde. De store fikk oppgave som kanter til stien og de små ble til en bekk av steiner gjennom skogen. Det ble både dekorativt og praktisk.

I og med at jeg bygget opp bedene, så måtte jeg beskytte epletre-stammene. Det gjorde jeg ved å legge steiner nederst så de ikke skulle få jord høyere opp enn de var vant til.




























Pergolaen var jeg veldig glad i. Jeg ønsker meg en slik i den nye hagen min også, selv om jeg ikke har så mye plass her. 
Det er noe spesielt med en levende grønn tunnel. Den hadde en benk i enden hvor det var deilig å sette seg og bare kjenne. På duftene, på brisen, på varmen. Der kunne jeg kikke inn i skogen eller oppover langs den lange stauderabatten. Jeg hadde roser og kaprifol ved benken. Et deilig sted å være.
De aldrene epletrærne og et surkirsebærtre dannet et tak over pergolaen. Om våren var taket overstrødd av hvite blomster og tusenvis av summende bier. 
Pergolaen var skikkelig solid og tålte at ungene klatret i den. 




Jeg plantet en Polstjärnen-rose i epletreet til høyre på bildet og den bredde seg ut over Pergolaen også. Det er litt sørgelig at den ikke dufter, men blomstringen er fantastisk mens den varer. 








Polstjärnen


























Jeg var også godt i gang med en rosehage da vi flyttet. Hagen ligger i sone H5 til H6, så utvalget er noe begrenset, men helt klart tilstede.
Jeg hadde til og med noen Austinroser som klarte seg. Men det jeg var mest fascinert av var de historiske buskrosene...

Jeg hadde Kystkvitrose, Rosa Alba 'Maxima', Hurdalsrose, Finlands hvite rose, Rosa Mundi, Apotekerrosen og mange flere. 

Rosa Helenae 'Petersens'

























Her er Rosa Helenae 'Petersens' på vei opp i et tre. Den frøs endel om vinteren, men desto mer satte jeg pris på blomstringen når den fikk det til. 


Flammentanz



Flammentanz kan ikke bare danse oppover husvegger...

Den har såvidt tatt tak i kavaleren sin her.

Håper de fortsatt danser tett...







Noen ganger så tenker jeg på hvordan hagen må se ut i dag. Den er ikke stelt på snart fem år. Bare litt brenning av brask i bedene om våren. Kanskje det er like greit å ikke vite. 
Men hva med Martagonliljene? Formerer de seg, eller kveles de?  Den kritthvite Trilliumen som jeg brukte flere år på å få fram et eksemplar av, er den borte? Vokser det fortsatt roser i epletrærne mon tro?
Kanskje er det blitt en hemmelig hage av den nå - som bare venter på at noen skal oppdage den. Det vil jeg tenke. Ja, slik er det nok...

Revebjeller og Stjerneskjerm

10 kommentarer:

  1. Dette var fantastisk lesning! For en utrolig flott hage du har bygget opp men måtte reise ifra.. jeg fikk tårer i øynene av å lese dette.det var sterk kost å lese fra en som også flyttet fra hagen sin som jeg bygget opp for hånd. Jeg hadde aldri vært en som betraktet den flotte hagen din fra plenen, nei jeg ville snirklet meg inn i bedene og studert hver plante:-)
    Helt fantastiske bilder du har fra hagen, jeg fikk rett og slett hakeslepp! jeg orker ikke å tenke for mye på gamlehagen min, det gjør meg bare trist..blanke ark og nye drømmer kommer til live. Jeg ønsker deg lykke til med hageplaner:-)

    SvarSlett
  2. Nydelige bilder til å inspireres av! Skjønner at det var hardt å reise fra en slik frodig og vakker hage. Jeg har også reist fra et par hager (ikke så store) og er veldig spent på hvordan de ser ut nå. Det fine med en ny hage er at man har stor frihet, det irriterende er at det tar lang tid å få høyde i hagen, hekker og trær.

    SvarSlett
  3. Så flott det var der, jeg hadde grått hvis jeg måtte dra fra en sånn perle som du tydeligvis brukt mange timer i.
    Men en må vel bare starte på nytt og ta med seg de gode minnene.
    Marit.

    SvarSlett
  4. Tak for de smukke billeder af den dejlige have.
    Ha´ en god dag.

    SvarSlett
  5. For en fantastisk hage du hadde frem til 08. Føler virkelig med deg når du måtte reise fra den. Virkelig fine bilder du viser frem. Du får nesten lage deg en stoooor bilde-collage og henge på veggen fra din tidligere hage. Den ville nok gitt deg mange gode minner om flotte hagestunder og blomstring. Ønsker deg en fin kveld

    SvarSlett
  6. For en fantastisk hage du hadde! Sikkert ikke lett å forlate den nei? Håper du får det like fint o den nye hagen din!

    SvarSlett
  7. Tusen takk for de koselige kommentarene! Jeg koser meg med minnene og jobber i vei med min nye hage. Det er som Vigdis sier over her: Jeg har stor frihet, men det tar irriterende lang tid å skape høyde... ;) Hagen er rett og slett ung enda!

    SvarSlett
  8. En vakker drømmehage! Flotte bilder og fint skrevet, kan skjønne en lurer på hvordan hagen ser ut nå. Lykke til med ny hage!

    SvarSlett
  9. For noen fantastiske, nydelige bilder! Utrolig fine farger du har i hagen din, kalde toner på en nydelig og romantisk måte.

    SvarSlett
  10. Så flott en hage!!! Lett å forstå at du var glad i den, og savner den, men det er jo også fint å være glad for alle minnene. Med så mye erfaring blir det nok flott i nyhagen også! Lykke til med spennende sesong!

    SvarSlett