Salvie

Salvie (salvia officinalis) er en av mine favorittplanter i urtehagen.

Den dufter deilig når man gnir på bladene, smaker godt som krydder og er ypperlig til å lage te av.

Salvie er en delvis hardfør, eviggrønn halvbusk. Hos meg overvintrer den dårlig, men noen planter klarer seg alltid, og så sår jeg noen nye i tillegg.

Den hører til i Leppeblomstfamilien. Blomstene er toleppet med lang hals.
Mine er blåfiolette, men det finnes også hvite og lyserøde.
Bladene er grågrønne, tykke, filtet og 'nuppete' - litt seige (klissete) å ta på. Noen hevder at de ligner slitte ullklær.
Hele planten er aromatisk og populær blant biene.

Blomstrende salvie sammen med markjordbær

Ungdomskilde 

I middelalderen het det seg at "Salviens ønske er å gjøre mennesket udødelig".

Planten har opp gjennom historien vært veldig verdifull over store deler av verden, nettopp for sin evne til å forlenge livet.
I Kina på 1600-tallet, var den så høyt ansett at hollandske handelsmenn fikk tre kister med kinesisk te i bytte for en kiste med salvieblader.

I England har de fortsatt et ordtak som sier: "Sage in May keeps age away".

Bruk av salvie

Mat

En kjent kjøkkensjef skrev en gang at "I kjøkkenkunstens store opera er salvie primadonnaen som blir fornærmet og ondskapsfull hvis hun ikke får scenen for seg selv".

Salvie er med andre ord en fin krydderurt som kanskje smaker best alene.

Bladene passer spesielt godt til fett kjøtt, fjærkre og sammen med andre sterke aromaer. I Amerika og England blir den tradisjonelt brukt sammen med løk som fyll (stuffing) i stekt kalkun til jul og på Thanksgiving Day. 

Salvie er forøvrig deilig sammen med løk og tomat, og kan også dyppes i røre og friteres.

I tillegg til å bruke salvie i maten, er jeg veldig glad i salvie-te. Ekstra god blir den med en teskje honning og en skive sitron. 

Bladene er så store at noen tesil behøves ikke. Man kan enten ta bladene ut før man drikker, eller la dem være. Det skal ikke mange bladene til for å få en god smak på teen. 

Medisin

Navnet salvia kommer av latin salvere som betyr å være ved god helse, å kurere, å redde.

Salvie stimulerer fordøyelsen, dvs den hjelper oss å fordøye lettere, så en kopp salvie-te etter maten er bra.

Den er antiseptisk og motvirker sopp. Den kan også motvirke diaré. 

I tillegg virker salvie-te lindrende på hoste og forkjølelse, det reduserer svette og kan brukes mot uregelmessig menstruasjon og klimakterieplager.

I en placebo-kontrollert, dobbel blindtest fant forskere ut at salvie har effekt i behandling av mild til moderat Alzheimer's sykdom. Inntak av salvie skal visstnok styrke hukommelsen.

Her har jeg en samling urter til tørk. Salvien på brettet i midten har følge av etasjeblomst (hestemynte), gresk oregano, vanlig timian , sitrontimian, peppermynte og kamille.

Dyrking

Salvie vil ha god drenering og mye sol. Jorden kan gjerne være lett og litt tørr.

Den formeres vanligvis med frø. Den er lysspirende så ikke dekk frøene helt til. Stiklinger trenger fire sommeruker på å rote seg.

Etter blomstring skjæres den ned. Jeg mener å ha lest at det ikke må skjæres helt inn til gammel ved, fordi den da ikke klarer å bryte nye skudd. Jeg har i allefall ikke turt å gjøre det.

Egentlig skal man bytte ut plantene hvert 4. til 5. år fordi de blir så forvedet, men det rekker jeg aldri å gjøre før de går ut på egenhånd...

PS:

Store doser av salvie bør ikke inntas over lang tid.

Jeg har samlet kunnskap om urtene jeg dyrker over mange år, fra bøker, hagemagasiner og ved å lete på internett. 

Den boken jeg har brukt aller mest som oppslagsbok er nok "Den store urteboken" av Lesley Bremness. (Norsk utgave fra Gyldendals forlag i 1990.)

Jeg fant en flott og innholdsrik biologioppgave om salvia officinalis (sage på engelsk) av en student som heter Mark Blazel på nettet. Den kan du se her.   (Anbefales!)

Er det noen som har gode tips til bruk av salvie så hører jeg gjerne fra dere:)