Viser innlegg med etiketten Spirer. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Spirer. Vis alle innlegg

fredag 24. januar 2020

Vintervakuum


Blåmeis
For meg er januar er en måned full av optimisme fordi lyset har begynt å tøye tiden i begge ender. Fuglene synger og farger opp i en ellers fargeløs hage. Frøposene dukker opp fra kjølige gjemmesteder og postkassen lokker med enda flere frø.

Stillits
Dompap
Samtidig er januar som et vakuum i hagen. Tilsynelatende står tiden bare bom stille. Været og døgnene kommer og går. Snøen daler og smelter, fryser og blir til is. Regn, sludd og varmegrader herjer, men alt ser ut til å prelle av på overflaten.
Det settes varmerekorder og snøen forsvinner, men ikke her. Fagertun er spesialisert på å tiltrekke seg snø og vintervær. Neida, det er ikke helt sant, men det føles virkelig slik.
Når jeg leser og hører om vårtegn andre steder, håper jeg innerst inne det skal bety at våren vil komme ekstra tidlig til Fagertun i år. Det er selvfølgelig et veldig egoistisk og lite miljøvennlig håp, men å si noe annet ville være å lyve.

Nøtteliten må klø seg litt på magen


Klokkerankespiren på vei opp
Nydusjet klokkerankebaby
Vårlengselen er så grunnleggende tilstede i meg at det nærmest verker i kroppen nå som hagen står i ro og jeg ikke kan komme under huden på den. (Eller snøen da..)
Mørket dominerer fortsatt døgnet og hjemmetid tilbringes for det meste innendørs. Det blir altfor mye stillesittende haging gjennom hageblader og skjermer, men noen frø er selvfølgelig kommet i jorden. De første brettene med spirer står godt plassert under lys i planterommet i kjelleren. Vaskerommet er gjort om til så-, prikle- og ompottingsrom for de neste 5 månedene. Det vil si at klesvasken må finne seg i selskap av jordsekker og potter i hopetall.




I drivhuset er det satt opp hyller klare til å ta imot en hærskare med planter når bare lys og temperatur blir bra nok om to-tre måneder. Enn så lenge er gulvet dekket av krukker som jeg fyller med gammel, brukt krukkejord og bokashi. Jeg sår til med salat og diverse annet i krukkene og håper at dette skal spire når tiden blir moden. Det ville være synd om noe spirte opp for tidlig, for så å gå med i en påfølgende kuldeperiode. Vi er tross alt bare i januar enda, så det kan fortsatt bli en skikkelig snørik og kald vinter. (Oj, der kom visst den lille fornuftige stemmen på skulderen min fram med en pekefinger...)



Det fine med januar er at jeg får god tid til å planlegge alt jeg har lyst til å gjøre til sommeren. Jeg vil rive uthuset og bygge nytt (eller evt restaurere det gamle). Jeg vil dyrke opp området bak uthuset. Siden jeg i årevis har tenkt at jeg burde gjøre noe med plenen foran flammebedet, og stålisen nå brer seg på alle stiene over gresset, kan det jo hende at dette faktisk blir våren hvor det kommer til å skje. Og, hvis jeg først skal ta opp gresset, burde jeg ikke da passe på å lage min aller første hagedam? Jeg vil jo ha en wildlife-vennlig hage!

Frøstand av Gullklematis


Vi får se hva som skjer til våren. Det som er sikkert er at jeg skal feire bursdagen min i April med å reise på en hagetur til England med Morten. Det blir garantert vårens høydepunkt (når jeg ser bort fra den aller første krokusen som slår ut i blomst og den første gangen jeg kan sette meg ned i et bed og luke mens jeg kjenner den råtunge duften av jord og vår)
Vi skal lade opp med Hagemessen på Lillestrøm før vi drar til RHS Flowershow i Cardiff. Derfra er planen at ferden videre går til Sudeley Castle & Gardens før vi ender opp i RHS Garden Wisley.

Pleier jeg ikke bli nok inspirert fra før når våren kommer, så skal jeg i hvertfall bli det denne våren.
Åh, som jeg gleder meg!




mandag 11. mars 2019

Tanker og drømmer for sommeren 2019

En Klokkeranke (Cobaea Scandens) er i ferd med å løfte seg opp fra jorden. 

Det nærmer seg en ny sesong. Februar var en annerledes måned som tok brodden av alt snøfallet som innledet året. Men nå har mars kommet med kuldegrader og snø igjen. Jeg tør likevel å håpe på en vår i år. Det fikk vi ikke i fjor.
En ny sesong er aldri så spennende som før den starter. Akkurat nå er nesten alle faktorer ukjente, men jeg vet i hvert fall hva jeg har å bygge på. I det minste i grove trekk.

 Til forskjell fra i fjor på samme tid, har jeg et drivhus. Der inne står det en drueplante i ett hjørne og en ildblomkarse i et annet. Drueplanten tror jeg lever. Ildblomkarsen aner jeg ikke hvordan har klart seg.
Mange av urtene mine som sto i krukker i fjor, står nå på overvintring inne drivhuset. Der står de rett i bakken. Snødynen som ble bredt over urtene i desember, har blitt fornyet etter februars vårvarme herjing. De tomme krukkene fra forrige sommer er i ferd med å fylles med gammel, brukt plantejord og bokashi. Dette er også nytt for meg. I fjor tømte jeg bokashi i en egen binge ute hele vinteren, og det fungerte fint, men det er spennende å prøve nye ting, lære nytt og samle erfaringer.


Hvis det går som jeg har lest på nettet, vil bokashiblandingen i krukkene ha omdannet seg til næringsrik jord innen det er tid for utplanting til sommeren. I mellomtiden vil det spire fra frøene jeg har sådd i dem.

Eller vil og vil... Etter forrige helgs rundvask av drivhuset kan jeg faktisk konstantere at det allerede spirer. To av krukkene viser livstegn selv om yr varsler ny runde med vinter.
Jeg dekket de spirende krukkene med bobleplast og krysser fingrene. Jeg har en ovn til hjelp, men helt frostfritt blir det nok ikke framover.


Det er ikke bare drivhuset som er nytt og spennende. Til sommeren håper jeg det skal renne en bekk av sitrontimian mellom kasser og krukker i urtehagen. I fjor la jeg nemlig flere flak avklippet, sti-invaderende timian rett på barkdekket i urtehagen. Forhåpentligvis har disse flakene slått rot i underlaget av bark og kvist. Visst ligger barkduken og sperrer 5 cm nedenfor, men timian trigger mot har jeg lest, og da lar den seg neppe skremme av litt duk. Jeg synes det myker opp med vekster i underlaget  mellom kasser og krukker.
Det går bra om sitrontimian sprer seg mellom kasser og krukker. Den tåler lett tråkk, dufter godt og biene elsker den.








Her strekker selvsådd kamille seg opp til salvien. Ved føttene har den selskap av sitrontimian. Det er rett og slett rom for litt mingling i urtehagen - men bare i mellomrommene. Jeg vil helst ikke blande innad i krukker og kasser.
I kjøkkenhagen er jeg spent på om høstens gulrotsådd kommer til å spire.
Gjør den det blir jeg kjempeglad, og hvis det ikke spirer har jeg kjøpt masse frø som kan sås til våren. Problemet blir kanskje størst hvis gulrotbedet faktisk slår til - for hvor har jeg da plass til å så de nyinnkjøpte gulrotfrøene? Ikke i nabokassen i hvert fall. Der satte jeg hvitløk i høst. Også det var en førstegangs erfaring. Skjønt, erfaringen har jeg vel strengt tatt ikke høstet enda...

Her er hvitløk satt i jorden, klare for å pakkes inn i jord. Spennende om det spirer til sommeren.



















Jeg snekret meg en liten kasse ekstra i fjor. Den står litt skyggefullt til, og passer derfor fint til salat. Likevel har jeg rent for få kasser i forhold til frøposer.
Bakerst til høyre fikk jeg klemt inn en liten kasse ekstra. Den er ekstra høy fordi bakken skråner. Det gjør det lettvint å høste salat i behagelig høyde

I går mens jeg kjørte bil og lyttet til Flytsonen på radio, fløt tankene avgårde til neste sommer og kjøkkenhagens plassutnyttelse. En løsning kan være å tømme jordbær- og rabarbrakassen. Det betyr at både jordbær og rabarbra må få nye hjem.Kanskje jeg kan snekre en slags jordbærvegg? En endevegg på kompostplassen, med jordbær i etasjer oppover. Jeg tenker det som en slags bratt trapp. Den vil bli østvendt, men det kan gå. Hmm... Lurer på om jeg ikke skal gi det en sjanse. Hvis jeg bare utnytter rommet oppover så blir kjøkkenhagen straks større.

Nå slutter liksom hagen ved uthuset, men det gjemmer seg faktisk et ganske stort areal naturtomt på baksiden...


Kanskje denne stien etterhvert vil lede til en helt ny hage? Det er en spennende tanke.
Jeg har lyst til å utvide hagen bak uthuset også. Der er det naturtomt nå med villbringebær, liljekonvall, nyperoser og gress. Om våren blomstrer det av blåveis og forvillede krokus og påskeliljer i det tørre gresset her og der. Da er det rimelig framkommelig, men ettersom sommeren skrider frem blir det mer og mer tilvokst og vilt på baksiden.

Jeg har et håp om at jeg skal kunne temme dette villnisset uten altfor mye gravejobb. Trikset er å bruke aviser. Jeg abonnerer på en papiravis, og sammen med reklameaviser, skal disse få dekke bakken etterhvert som jeg beveger meg ut på naturtomta.
Hvis bakken er samarbeidsvillig, kan jeg snu det øverste laget opp ned først, alternativt så lar jeg det være som det er, deretter legger jeg på et tykt lag av våte aviser, barkduk der det skal bli stier, og til slutt en topping av kvistkutt og bark. På den måten tenker jeg å kvele det som er i jorden av røtter og dermed legge til rette for nyplanting etterhvert.

Det er nok ganske skyggefullt bak uthuset - skjønt, jeg har ikke tilbrakt nok tid der til å være sikker på hvor mange soltimer det er snakk om. Uansett har jeg lyst å lage meg et woodland-område. Jeg kan la de trærne som allerede er der få bli, og i tillegg plante noe flere. Stauder som hosta, bregner, hasselurt, lungeurt og bronseblad kan bli fine der.
Lungeurt med sine prikkete blader liker det litt skyggefullt. Om våren blomstrer den vakkert i blått og rosa.

Både hosta i forskjellige varianter og hasselurt egner seg som bunndekke i skygge.






Som en del av nydyrkingsplanen har jeg også vært inne på tanken om å sette poteter oppå bakken og dekke med aviser og gressklipp. Det skal være en fin måte å bearbeide jorden uten spade. Jeg er usikker på om det kun fungerer på ren gressplen eller om det også kan gjøres på eng? Uansett er det jo en artig tanke.

Foreløpig kan jeg bare drømme og legge planer. Sommeren er fortsatt langt fram i tid. Jeg kan gjøre om  på planene mine flere ganger før det i det hele tatt blir mulig å sette en spade i jorden. Nå er det innehaging og sesongforberedelser i kjelleren. Der står spirene kjølig og lyst og vokser passe sakte. Grønnsaker og blomster i blanding. En spennende forsmak på hva som skal fylle bed og kasser til sommeren. Jeg gleder meg grenseløst!

Flere klokkeranker strekker seg mot lyset på kjøkkenbenken. De slipper fra seg frøkapselen og er fri! Helt magisk...

fredag 28. februar 2014

En anelse vår i luften

Det smelter om dagen og det smelter om natten. Om det regner eller snør, så er det vått - kliss, klass, vått. Snøen er skitten og morken. Bilene spruter søle fra veien. Solen varmer tvers gjennom skylaget. Det lukter våt snø, søle og nytint gress. Det er vår i luften!


Bare en svak anelse enda, men litt mer dag for dag. På Selja svulmer gåsungene fram og det drypper og sildrer alle steder. Jo, det er definitivt noe i luften...
Ennå er det er for tidlig for hestehov og blåveis her. Vårløkene mine spirer muligens, men da gjør de det under snøen.

Det er faktisk snart mars allerede. Februar er så hensynsfullt kort! Jeg vet at jeg snart skal få se spirer og blomster igjen. Snart snart. Enn så lenge ser jeg med glede på at snøen trekker seg tilbake. Pallegjerdet har dukket fram. Pergolaen virker høyere. Stiene gjennom hagen er snart bare for snø.

Klokkeranke, nellik, blodbeger og artisjokk

Inne har våren kommet for fullt. Bordene i kjelleren blir stadig fullere. Både innkjøpte, gamle oppsparte og egenhøstede frø spirer av alle livsens krefter. De jubler over at en helt ny og ubrukt sesong ligger foran dem. Til og med Kjempeverbenaen som jeg hadde gitt opp nå, stakk tre minismå spirer over jorda i går. Mer enn en måned i frøpotta og diverse turer fra kjøleskap til veranda, til vinduskarm til kjøleskap, til veranda til baderomsgulv, så ut til  å overbevise den om å spire, tross alt... Kanskje det kommer flere også når den først begynner?

Kupert småplante
Klokkerankeplantene strekker ut fangarmene sine.
I ren frustrasjon over at de så ut til å ville fange alt mulig nærliggende knep jeg dem av i går. Jeg vet ikke om det var lurt, men så har jeg aldri sådd klokkeranke før heller. De skal få noe å klatre i snart, men jeg håper de tåler å bli holdt litt i ørene.

Tvilsom oljeplante
Jeg har foreløpig kun vært uheldig med én frøsådd. Det var oljeplante. (Dessverre, for jeg hadde så få frø) De hadde det for fuktig, så spirene råtnet før de kom seg ut av frøskallet. Dvs stilken hadde kommet ut, men ikke hjertebladene. Jeg reddet to stykker og muligens en en tredje. Hvis den tredje klarer å produsere ekte blader uten å ha noen hjerteblader overhodet...



Vaskerommet mitt er omgjort til priklerom. Det er klesvask, pottevask, jord og frø i (u)skjønn forening. Det er godt at rommet har en dør som kan lukkes.


Kjellerrommet som jeg bruker som vekstrom, står i fare for å bli for lite. Jeg har nok tenkt noen ganger at jeg kunne sette planter oppå fryseren, men foreløpig har fornuften seiret og videre middager, syltetøy (frysetøy for å være korrekt) og kaker (!) er inntil videre tilgjengelige.
Er vi så heldige at våren kommer tidlig i år, kan jeg sette planter ut i det lille drivhuset på verandaen. Det blir sikkert mye bæring ut og inn, men da utnytter jeg i alle fall plassen.

Til høyre: frø fra rød Meldestokk

Enn så lenge sår jeg i vilden sky. Det er så mye jeg har lyst på og så mange frø i kassen min. Det er nesten som et godteriskap. Jeg stikker hånden inn og plukker til meg uten at jeg tenker over det... Og vips har jeg fylt en potte til... og enda en...
Neste år skal jeg ikke så så mye..


..tenker jeg i år også :)


lørdag 15. februar 2014

Sesongens første spirer

Artisjokk 'Violet de Provence', Spansk Flagg (under rødt plantelys) og Klokkeranke
Endelig begynner det å grønnes på Fagertun. Inne. Under benken på badet dukker det opp spirer daglig. Så fort de ser dagens mørke i varmen under benken, og tenker at de bør satse på en blek gulfarge, er det om og gjøre å bære plantebabyene forsiktig ned i kjelleren eller ut på kjøkkenet. Lys, lys, de må ha lys så fort som mulig. Det er minst like viktig som råmelk for pattedyr og oppgulp for fugleunger.























Nå er det snart så jeg må sette istand planterommet igjen. Foreløpig er det bare ryddet plass til den spede begynnelsen. De første frøene sådde jeg i januar. Noen fikk en tur i kjøleskapet etter at de hadde kommet i jord, mens andre ble plassert i vinduskarmer eller på baderomsgulvet. Staudefrø ble sådd inne og båret ut etter et døgn eller to. De er trygt plassert i en bærkasse dypt under snøen. Litt fiberduk over skal holde andre frø og fugler unna når snøen smelter. Jeg vil hverken ha ugress eller rot i pottene kan skjønne.

De frøene jeg er mest ivrig på at skal spire har ikke vist noen interesse. Jeg har lokket med kuldeperioder, varme, sluppet dem litt ut i frisk luft (i potte), og nå står de på badegulvet. Det er kjempeverbenaen som er så søvnig. Den vil liksom ikke våkne til liv. Jeg har aldri sådd denne før, men har lest at den skal stå i kjøleskap noen uker før den spirer. Det har jeg forsøkt. Niks... Jeg har også lest at noen sår frøene helt uten om og men, og i hvertfall uten kuldebehandling. Men nei... Jeg har til og med lest at frøene trenger opptil tre kuldeperioder (skiftende temperaturer) så nå får vi se... Om det ikke skjer noe snart så har vel toget gått for i år. Kjempeverbena trenger å komme tidlig i gang for å rekke og blomstre. Og kanskje spesielt her hvor frosten gjerne biter i september allerede.

Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum) og Basunblomst (Incarvillae delavayi)


Foreløpig har jeg småspirer av: 

Basilikum (Ocimum basilicum, Hellig-, Kanel-, Anis-, Purples Ruffles- og Vanlig Basilikum),
Anisisop (Agastache Golden Jubilee),
Prydtobakk (Nicotiana alata 'Affinis White')
Nellik (Dianthus 'Grace White' og 'Magenta Fizz')
Kongeskjerm (Ammi majus 'Graceland')
Blodbeger (Rhodochiton atrosanguineum, egne frø)
Klokkeranke (Cobaea scandens)
Praktsalvie (Salvia splendens 'St. Johns fire')
Spansk Flagg (Ipomoea lobata, vindel)
Zinnia (Zinnia elegans 'Art Deco')
Bronsefennikel (Foeniculum vulgare 'Purpureum')
Basunblomst (Incarvillae delavayi, egne frø)
Artisjokk (Cynara scolymus 'Violet de Provence')
Cupflower (Nierembergia, hipp. 'White Robe')
Gullkosmos (Cosmos sulphureus)
Paprika (Capsicum annuum 'World Beater'),
Gresk oregano (Origanum vulgare ssp. hirtum),
Lakrisfløyelsblomst (Tagetes lucida 'Sweet Mace')

Zinnia elegans 'Art Deco' fra i fjor sommer









Det er mange flere frø på tur selvfølgelig. Begrensningens kunst er vanskelig når tilgangen er stor, frøene små og jobben med såing unnagjort i en fei. Noen frø er så gamle at jeg ikke regner med noe spiring, men det er utrolig hvor mye livskraft det er i gamle frø. Paprikaen jeg sådde gikk ut i 2006, og enda strutter det opp en spire. Er det ikke utrolig?
Det er først når spirene står der tett og skal prikles om, at jeg klarer å la det synke inn hvor mange planter dette egentlig blir. Det skal nok bli trangt under lysrørene i kjelleren utover vårvinteren...
Akkurat nå tar noen pelargonier opp plass der også. De skal imidlertid klippes ned og bli opphav til flere stiklingebarn snart. Så skal de vel få flytte opp en etasje og overlate plassen til småspirene.









Det er så deilig å komme igang med årets planter. Ute laver snøen ned, men inne er håpet lysegrønt. Bokstavelig talt. Det er en fryd å komme ned og se om småplantene hver morgen. På med lyset, en titt på termometeret og litt koseprat mens alle får sin lille morgensjekk og kanskje en skvett vann.
Nå har endelig snøballen begynt å rulle. Sakte til å begynne med, men ettersom våren nærmer seg vil alt gå fortere og fortere. I mai/juni braker det løs og våren eksploderer over i forsommer. Det er da alle plantene skal være klare. Lubne og sterke, ferdig herdet og klare for å strekke på røttene i Fagertunhagen.
Jeg kan nesten ikke vente, men samtidig vet jeg at tiden går fort og det er mye jeg gjerne vil forberede før vi er så langt. Åh, deilige forventninger!



fredag 10. mai 2013

Hva er dette?

Hva slags planter har jeg her?




Jeg fikk noen knoller av moren min for en tid siden.  Hun hadde kjøpt dem billig helt på tampen av hagemessa. Dessverre husket hun ikke hva det var. Kanskje noe blått?
Nå spirer de, men jeg kjenner dem ikke.

Er det noen som kan hjelpe meg med hva dette er for plante/blomst?

De ser jo litt karakteristiske ut med lange smale blader i en rosett rundt vanlige blader i midten. Det er ganske mye rødt i både skuddene og bladene.



Jeg blir glad om noen kjenner dem igjen. Det hadde jo vært fint og visst hva jeg kan vente meg av blomster og farger. 
Ellers får jeg bare smøre meg med tålmodighet :)