Fugletelling i hagen

Flaggspett

Nå nærmer vi oss den årlige hagefugltellingen. 

Årets fuglebegivenhet går av stabelen til helgen. Da stiller fuglene i hopetall i hagene våre, og venter på at vi skal telle dem. Eller gir de blaffen i tellingen og krangler om frøene på brettet i stedet? 

Uansett så oppfordres vi til å finne fram fuglebok, notatbok og blyant. Kanskje er det lurt med en kikkert også?

Lørdag 25. og søndag 26. januar er de store telledagene, men hele perioden fra 18. januar til 2. februar er det mulig å registrere antall fugler på besøk. 

Man skal telle høyeste antall man ser av samme art på én gang. Ellers er det fare for å telle samme blåmeis veeldig mange ganger...

Gå inn på Fuglevennen.no. Der kan du registrere deg og legge inn tallene. 

Du kan også følge med på resultatene av fugletellingen som blir fortløpende oppdatert.

Blåmeis

Fugletellingen startet vi med i Norge i 2008, mens andre land har drevet med dette enda lenger. Både de andre nordiske landene og England teller fugler til helgen. Har du lyst på mer informasjon om hvilke fugler som liker hva, og hvordan de høres ut, så ta en rask titt på denne siden hos Big Garden Birdwatch. Her kan du også klikke på høytalersymbolet ved de forskjellige fuglene for å høre sangen deres.
Nå har vi ikke helt de samme fuglene her som i England, men de fleste er nok her også.

Blåmeis

Fugletellingen er en fin anledning til å sette fokus på mating av fugler og til å bli mer bevisst på mangfoldet vi har rundt oss.

Eller som de sier i England:
Count the wildlife that's counting on you!

For fuglene er avhengige av oss for å komme seg velberget gjennom vinteren. Her hvor frost og snø hindrer lettvint mattilgang, er det til uvurderlig hjelp for fuglene at vi henger ut meiseboller, nøtter, frø og brødsmuler.

Hver dag må fuglene spise store mengder for å klare seg gjennom en kald frostnatt. Kulden tærer på fettreservene og det er bare mat som hjelper.
Her på Fagertun har jeg matet fuglene hele året. Det er selvfølgelig ikke nødvendig om sommeren. Jeg gjør sikkert meg selv og hagen en bjørnetjeneste ved å la fuglene spise av de dyrekjøpte frøene, i stedet for å meske seg på alle insektene som summer rundt. Kanskje jeg skal vurdere å stenge av til sommeren, men vi får nå se.

Hanndompap

Hunndompap

Jeg har så mange dompaper i hagen om sommeren også. De sitter på strømledningen utenfor soverommet mitt, og fløyter hver morgen. Der venter de på at solsikkefrøene skal bli servert.
Hvis jeg ikke fyller på så stikker de opp i åsen og blir borte i skogen... For det er jo der alle dompapene bor om sommeren! Langt inne i skogen. Og så kommer de fram igjen når det blir julekorttider med frø på brettene.

Men i sommer kom hele dompapflokken med unger også... Klart jeg måtte mate da! Jeg hadde aldri sett dompapunger før, jeg. Og når dompapene fikk mat så ville grønnsisiken ha, og blåmeisen og alle de andre...

Spettmeis

En oppesen blåmeis

Bildene av fuglene i dette innlegget tok jeg forrige helg. Da var det tett snøvær, 8-10 kuldegrader og skikkelig vinterlig.
Jeg fórer med hjemmelagde meiseboller, peanøtter og solsikkefrø.

Svartmeis

Det kryr av blåmeis, kjøttmeis og svartmeis. Det er litt færre granmeis. Pilfinken kommer i hopetall og endel grønnfink dukker opp. Noen spettmeis, flaggspett og gråsisik er innom, og tidvis veldig mange dompaper.
Stilitsen beærer meg med et besøk i ny og ne.
Det er alltid spennende når det dukker opp en sjelden gjest i hagen! (Jeg ønsker meg mange flere.)

Svartmeisen er den minste gjesten min. Samtidig er den (eller de rettere sagt) den mest tillitsfulle også. Om den sitter i hekken så lar den meg komme veldig nær. Knipsing og blitsing lar den seg absolutt ikke affisere av. Og så... poff... er den borte. Rask som et lyn når den vil.

Spettmeisen henger stort sett oppned, både i tærne og på materen.

 Håper det er riktig mange som blir med og teller fugler til helgen. Resultatet gir mye informasjon om artenes overvintring her. Sammenlignet med tidligere år kan man se hvem som er i fremgang og hvem som er i tilbakegang.

Lykke til !

En novembersøndag

Det er snart den mørkeste tiden av året. Snøen lar vente på seg, og kulden biter sånn passe. Dagslyset er verdifullt og stadig svinnende. En søndag med sol og fint vær er som en gnistrende gave. Lyset kan ikke sløses bort nå. Allerede ved tre-tiden begynner det å trekke seg tilbake.
I går var en slik solfylt dag. En herlig dag!

Jeg sov til det ble lyst (deilig helgeluksus!) og dro på meg en jakke, før jeg tasset ut på balkongen for å mate morgenfuglene. Hagen var krisp, kald og rimet. Ikke mye stas i bedene nå. Litt struktur på venstre side og mye rot til høyre. Ingen stauder er klippet ned. De får stå til våren. (Eller rettere sagt legge seg utover..) Jeg kan trygt benytte vinteren til å planlegge. Det er stort potensiale for forbedringer. Utfordringen er vel helst at jeg rekker å planlegge mer i løpet av den lange vinteren, enn jeg rekker å utføre i løpet av sommeren.  Slik er det hvert år, og jeg synes det er helt greit. Hagen må få vokse fram i det tempoet som passer gartneren og gartnerens omgivelser. Det skal være kos, positivt slitsomt og givende i hagen. Og for all del... Den må ikke bli ferdig for tidlig! Her er det veien som er målet, i allefall for meg. 

Utenfor stuevinduene snurret småfuglene rundt og rundt med nebbene fulle av solsikkefrø og feite meiseboller. Dompap, Spettmeis, Kjøttmeis og Blåmeis. Selv den flotte Flaggspetten klarte å klore seg fast i en meisebolle og ble med på karusellen.

Jeg måtte ut å gå en tur for riktig og nyte søndagen.
Med alle ukedagene på jobb mens dagslyset kommer og går, blir en slik gnistrende dag et lite eventyr.
Åkerstubben var ikledd sine fineste iskrystaller og trærne kastet blå skygger over jordene. Det knaste under føttene og Dompapen fløytet i trekronene.

Jeg gikk en runde så jeg kom til demningen litt lenger opp langs elven. Det er en mindre demning enn den som er like utenfor naboens hage hjemme.

Solen gikk ned bak åsen mens jeg sto her. Det lille røde huset og grantrærne glimtet til før tussmørket begynte å senke seg. Solen var visst allerede ferdig med runden sin for denne gang...

De hvitrimede hjulene så kalde ut og kulden ség på nedover elven. Isen begynte å legge seg som snerk langs kantene.

Jeg undret meg på hva som hadde skjedd om jeg hadde snurret på hjulene.
Kanskje ingenting, fordi jeg ikke hadde klart å rikke dem..? Eller..?

Det var uansett på tide å komme seg hjem. Det blir fort mørkt i skogen når solen går ned.
Så jeg fulgte revetråkket oppover jordet, og trasket hjemover. Rød i kinnene og varm i hjertet.

Mandag i dag, fredag i morgen - og snart er det helg igjen!   Nesten :)

Fugletelledager

Denne helgen er det tid for fugletelling. Og fugler er det mange av her. Men om de vil sitte rolig og telles? Absolutt ikke!
De flagrer hit og dit og forsyner seg litt herfra og derfra, før de lander mykt på en svaiende gren, og hakker løs på et gjenstridig solsikkefrø. Et øyeblikk på den ene grenen, i det neste på en annen. De krangler og brysker seg og spiler med vingene.

Kjøttmeis, blåmeis, svartmeis og flere blåmeis

Jeg serverer meiseboller inspirert av Moseplassen , peanøtter, solsikkefrø og villfuglblanding. Noen ganger fyller jeg på med brødsmuler også. Maten henger i litt forskjellige foringsautomater ned fra balkongen i annen etasje. Det gjør det enkelt for meg å fylle på med frø hver dag. Og selve matserveringen foregår altså rett utenfor stuevinduene.
Midt i blinken :)
Fuglene har en stor busk (søtmispel) like ved som de benytter som base for matstasjonen. Der er de i fred for kattene våre.

Når spettmeisen
kommer går det unna
med mat.

Da singler det i stue-
vinduene av frø som
blir slengt unna i jakten
på de aller beste
godbitene.




Heldigvis er det noen som rydder unna det som lander på bakken. De andre småfuglene og et nusselig ekorn. Men de må være våkne, for kattene er veldig klar over området under matstasjonen. Det er endel nøster som har endt opp som godbiter for pusekattene våre dessverre.. :(
En annen sak er det med stuevinduene mine. De blir klasket fulle av frørester og fett og trenger stadig en puss. En kjedelig bivirkning som blir mer enn godt nok oppveid av kvitringen på utsiden.

I dag har jeg hatt besøk av dompap, pilfink, blåmeis, svartmeis, granmeis, kjøttmeis, spettmeis og flaggspett.

Kjempekoselig!

Slutt med den tellingen! Jeg vil ha matro...

God helg alle fuglevenner :)