søndag 28. april 2013

Vår i hagen

Endelig!
En deilig vårdag på en fridag! Kan det bli bedre?


Selv om natten var i tøffeste laget for de som overnattet i minidrivhuset på verandaen, så våknet jeg til fuglekvitter, solskinn og masse arbeidslyst.
Hagearbeid, vel og merke. Ikke noe annet. En hel dag med bare hage. Vidunderlig!

Armert med sitteunderlag, saks, sekatør og en  stikkepinne (Løvetannfjerner) bega jeg meg ut til den beste jobben i verden.

En kjapp inspeksjonsrunde avslørte at blåveisen strutter i skråningen, blant gammelt vissent gress og løv.
Den hvite tuen jeg fant i en veikant i fjor (og gravde opp med bare fingrene) har overlevd og blomstrer som bare det.

Det er masse hvit blåveis i den veikanten nå også. Kanskje jeg skal snike meg til et par planter i år også?
De er jo så yndige!



Under et ungt og sørgelig skadet epletre, har noen små vårpryd dukket opp i gresset. Kanskje de blir ensomme etterhvert om ikke epletreet klarer seg.
Det fikk nemlig stammen sin kløyvd av snøen for et par vintre siden, og selv om jeg lappet og forbandt så ser det ikke bra ut.


















I bedene har krokusen dukket frem. En tue her og en tue der. De lyser opp, men frodig blir det ikke akkurat. Det er best å studere dem på nært hold.















































Jeg må bli flinkere til å merke meg navnene. Den eneste jeg er helt sikker på av disse fire ovenfor, er Cream Beauty. Hun er avbildet på det nest siste krokusbildet.

Når jeg går igang med vårryddingen i bedene så tar jeg meg god tid. Om det er fordi jeg er så ekstremt grundig, eller om det er fordi jeg vil nyte det, tja... Det er vel helst fordi det er så deilig å sitte der helt nede på bakken og snuse inn våren mens jeg lar tanke fly og sansene vibrere.

Jeg bruker ikke rive i bedene. Jeg setter meg helt ned på kne (derfor sitteunderlaget) og plukker forsiktig bort alt vissent fra ifjor. Dette klipper jeg i biter som jeg lar ligge på stedet. Ugress som løvetann, brennesle, fuglevikke og krypsoleie blir løsnet med røttene av stikkepinnen og kastet i en stor lilla, myk bøtte. (Lilla er lurt for da syns den.) Det er ikke mye som kastes i bøtta. Det aller meste havner tilbake i bedet og blir til årets første mulch. Ved hjelp av fuktighet komposteres dette på stedet. Det er helt suverent for å forbedre jordstrukturen.

Senere kommer jeg til å fylle på med gressklipp, og det er sjelden behov for noe gjødsling utover dette. Når jeg ikke fjerner noe fra bedene, men fører alt tilbake til jorden, så blir det litt slik som det er ute i den ville naturen. Jeg bare rydder og styrer prosessen litt. Blander meg borti, kan man si. Det skal jo se pent ut.

Helt konsekvent er jeg dog ikke. Når det vokser som verst på sommeren så fjerner jeg mengder fra bedene. Men dette kommer tilbake etter en periode i komposten, mer eller mindre ferdig omdannet.

Jeg plukker også veldig mye inn til buketter. Det er virkelig en av de største fordelene ved å ha en frodig hage. Jeg har alltid friske blomster inne om sommeren. Ja, egentlig fra nå av og til snøen kommer.

På jobben har jeg en vase stående som jeg stadig fyller med det som måtte blomstre. Det sprer både duft og glede:)

Det er sjelden at ikke blomstene fanger oppmerksomheten til de som passerer, og vekker en trang til å stoppe opp og stikke nesen ned i en av dem. Noen ganger med et fornøyd smil og andre ganger med et forundret blikk når ikke den vakre blomsten har noen duft i det hele tatt!



Jeg oppdaget forresten to vinterblomster i dag som strålte omkapp med solen. Foreløpig står de der helt alene, men det spruter av spirer i jordoverflaten overalt nå. Det skal bli spennende framover. Jeg er en mester i å glemme hva jeg setter hvor av høstløk og blir like overrasket hver eneste vår!
Så, i år som hvert foregående år, så lover jeg meg selv at jeg skal notere hva som plantes hvor, hva som blomstrer når og hva som trenger å flyttes!
Haha... vi får nå se... Jeg har jo oppdaget Evernote, og det kan hende at det øker muligheten bittelitt...

Jeg tror jeg må avslutte med en ikke-blomstrende fargeklatt. Det er nesten så en skulle tro at det var et høstbilde, men denne Bergeniaen lyste alldeles rødt i morgensolen i dag. Den kvalifiserer helt klart til deling og spredning i bedet.























Må det bli en like deilig dag i morgen også:)

mandag 22. april 2013

Prosjekt Pergola - del 1

I dag fikk jeg med meg sønnen min og dro på Pergolademontering.
Ikke akkurat hva en tenåring (som har sittet oppe halve natten med dataspill) ønsker å bruke en søndag til... 

Jeg forsøkte meg med en vekking klokken elleve, men det tok enda halvannen time før jeg fikk ham ut av senga. Etter litt overtalelse (jeg har jo bursdag i morgen og dette er det jeg ønsker meg aller mest...) kom han endelig på gli. 
Han fikk penger til bensin og durte av sted på mopeden. (Frihet er viktig!) 
Jeg stappet bilen full av klatreutstyr, verktøy, kjeks (smøring), plaster, ekstra batteri til drillen, fotoapparat og freste etter guttungen. Best å ikke miste han av syne.


Det første som måtte gjøres var å ta ned armeringsnettet langs den ene siden. Det var festet med en million gjenstridige ståldingser, som jeg ikke vet hva heter. Jeg ga sønnen min en skrutrekker og mente han kunne bende dem ut, men det eneste som bøyde seg var skrutrekkeren. 
Heldigvis så trener sønnen min seks dager i uken, og lysten til å vise muskler er alltid tilstede. 
Han kastet seg over en tang og gikk til kamp mot alle dingsene. Tilslutt kunne nettet flyttes unna. 
Det vil si, det kunne ha blitt flyttet unna, om ikke fem år med oppspart humle og viltvoksende epletrær hadde klamret seg til det. 
Men hagesakser og sager av alle slag fant jeg i bilen, og  lillesøster som hadde tatt seg av all merkingen, tok på seg rensing av nett også.
En liten nødmelding til min svoger...
Armert med hver vår drill og etterhvert riktige bits, satte guttungen og jeg igang med demontering. 
Jeg overhørte alle spørsmål om hvor lenge vi skulle drive  på, og siktet meg inn på alle synlige og usynlige skruer. For hver andre skrue jeg fikk ut så surret bare bits'en rundt i neste. NEI!!! Knurring hjalp lite, og tyngden bak drillen var det så som så med jo høyere skruene satt. Det er tungt å både holde seg fast, klemme i mot og sikte riktig på en gang. Særlig når gardintrappa vingler og skruene er søkk borte inni treverket, fulle av beis og tremasse. 

Jeg angret så smått på at jeg hadde vært så nøye da Pergolaen ble satt opp. Jeg hadde jo ikke i tankene den gangen, at den skulle kunne tas fra hverandre. Den hadde sikkert stått imot både orkan og jordskjelv med bare en tredel av alle de skruene vi klemte inn. (På min ordre, så klart. Ikke verdt at den skulle kunne ramle fra hverandre, nei!)


Sakte, men sikkert, havnet flere og flere deler på bakken. Og selv om tenåringen måtte ruse litt med mopeden innimellom, sparke litt fotball med lillesøster og foreta en anseelig mengde kropphevinger i tverrbjelkene, så ble pergolaen luftigere og luftigere for hver time.

Da nødmeldingen gikk igjennom til min kjære svoger, ble det enda mer fart i sakene. Han dukket opp med mye kraftigere verktøy enn jeg hadde og det ble ny futt i demonteringen. Han dundret løs på mine oppgitte skruer med superkrefter eller baufil, alt ettersom. Jeg lukket ørene for splintrelyder og tenkte hardt på at alt kan fikses bare jeg får det hjem.


Ved hjelp av spett og en stein til å bende mot, fikk vi opp de fleste stolpene. 
De satt dønn fast i hvert sitt jordspyd og måtte tas opp sammen. De mest gjenstridige er fortsatt frosset fast i bakken og trenger enda noen dager med varmt vårvær før de kan bendes opp.


Ikke så mye pergola igjen her... 

Tilslutt sto det igjen bare 6 av 18 stolper. Alt annet lå pent stablet på bakken. 
De siste seks blir bare barnemat når det tiner i bakken. I alle fall til sammenligning med alt vi klarte å få gjort i dag. 
Jeg har tenkt til å ta resten på tirsdag. Da kan jeg nemlig få hjelp av en god venninne med traktor og henger. Det må til litt størrelse på hengeren for å få med armeringsnettet og de lengste bitene av pergolaen. En bilhenger blir nok for liten. 
Det er godt å ha gode venner, snille, flinke unger og hjelpsom familie!  :) 

Det skal bli veldig spennende å få reist pergolaen i hagen hjemme. Det kommer det nok mer om i et senere blogginnlegg. I mellomtiden skal jeg vaske vekk grønske og beise på harde livet. Gjenstridige gjenværende skruer må ut og den nye plassen må forberedes. 
Jeg lurer på om jeg kanskje må til å grave hull til spydene nå, siden de sitter sammen med stolpene. Vi får se...

Uansett er nok den verste jobben gjort i dag! - Og det kjennes vidunderlig deilig ut :D 

Krokus i kveldssol

fredag 19. april 2013

Våren kommer!



Forrige helg kom det etterlengtede væromslaget.

Det startet ufyselig med vind og snø. All asken jeg hadde spredd utover forsvant under flere cm med ny, tung snø.
Fuglene klumpet seg sammen i buskene og holdt nebb i den sure vinden.


Men så kom endelig varmegradene!
Snøvær ble til regnvær.

Det aller første regnet var en ren fryd mot vinduene. At regnet kom horisontalt i kastene gjorde alt enda bedre. Med regnet og vinden møtte snøen endelig sin overmakt!
En drøy halvmeter på flatene sank sammen til halvparten. Smeltevannet fosset nedover takrennene som buldrene bekker.
I en tett renne ble det det reneste fossefallet. Litt ekstra arbeid, men det er greit så lenge det skyldes vårens frammarsj.

I påvente av mulighet for haging ute, har det blitt mye haging inne. Frø er sådd og enda flere venter fortsatt på å komme i jorden.
En mengde Blomstererter, Judaspenger, Pyntekorg, Busknellik, Blomkarse, Ringblomst, Sommerstokkrose, Signetfløyelsblomst og Lakristagetes er sådd. De to siste til urtehagen med henholdsvis sitron og anissmak.
Bredbladet persille, Hestemynte og Kamille skal også få plass med urtene.
Gresskar, Rød Meldestokk og Broccoli skal i kjøkkenhagen. Eller kanskje Meldestokken får plass i et blomsterbed sammen med Bronsefenikkel, som jeg utålmodig venter på at skal spire.
Det blir gjerne til at jeg blander både urter og matplanter inn i blomsterbedene. De er jo både til pryd og nytte!

Ellers har jeg sådd en del valmuer. Både en staudevariant og ettåringer. Jeg kjøpte frø på Hagegal-standen når jeg var på Hagemessen, og jeg fikk frø fra Hagen i svingen etter X-faktor.
Frø fra en nydelig peonvalmue som jeg føyde til må-ha-listen min.
De spirer så fint under lysrør i planterommet nå. Jeg gleder meg til å se dem blomstre til sommeren. (Tusen takk til MarJE :))

Hjerteblad på Broccoli
Småplanter har kommet fra både Zimtrade og Garden Living. Akeleier, Lungeurt, Geum, Geranium og flere til.

Georginer er delt og pottet. Og flere venter på tur.

Mirakelblomstene som ikke rakk å blomstre i fjor skal få en ny sjanse i år.
De kom opprinnelig fra en pakke frø jeg fikk av min yngste datter, da hun kom hjem fra ferie i Italia i forfjor.

Kanskje vil mirakelet skje i sommer:)

Nøkketungeblad
Det er deilig å være i planterommet. Der skjer det stadig noe nytt. Den ene etter den andre strekker litt på seg. Noen dør, men de fleste strutter av liv. Nøkketungens blader er de største i selskapet. De har røde nerver på baksiden og er flotte både å se på og ta på.

Lungeurt
Lungeurt og Valurt sørger også for vakre blader.

Løytnantshjerter blomstrer i rent hvitt.
Litt tidlig, men slik blir det når røttene vekkes og mates allerede i mars.

Rosmarin og Estragon fyller rommet med velduft når jeg rufser i dem.
Lavendelen leker død, men jeg tror det er litt liv i den innerst inne. Vi får vente å se...


Det er stor forskjell å se i hagen hver eneste dag når jeg kommer hjem fra jobb. Den snøen som er igjen er blitt våt og porøs. Den faller sammen under oss og renner bort i strie strømmer. Det drypper og sildrer alle vegne. Elva nedenfor skråningen er isfri og nå har de aller første blåveisene dukket opp. Skråningen bak uthuset har tint, og blåveisplantene vet nok hvor de skal få den beste plassen i solen om våren. Det er bare å strekke seg ut av den lune knoppen og så står jeg der og applauderer hver eneste en av dem. De aller første vårtegnene i hagen. Små og blå og vakre!


Ved kvisthulen stikker det såvidt opp noen krokusspirer. Inni hulen så jeg tre på gulvet mellom steinene også. Åh, som jeg gleder meg!

Urtehagen begynner å dukke fram. Der er det riktig ille med kattemøkk.
Det har gått en sti gjennom urtehagen i vinter og den har nok blitt en utedo for de firbente.
Alt de har gravd ned i vinter dukker opp nå...
Skitt au! Bare det tørker opp litt så skal jeg nok få det unna.



Kassen med timian er bar. Akkurat nå ser timianen veldig fin ut, men jeg er redd den bare tuller med meg og egentlig er død. Vi får se...
Det er igrunnen bare sitrontimian som pleier å overvintre her, ikke kryddertimian.

Det skal bli spennende når resten av snøen smelter, og det tørker opp litt, slik at jeg kan begynne å rydde i bedene. Akkurat nå ser det ikke pent ut noen steder.
Hagen er preget av brunt, grått, muggent og halvråttent - ispedd hauger av fuglefrø og kattemøkk. Lekkert!

Men jeg vet at dette vil endre seg i rekordfart når bare telen går, og alt og alle våkner til liv igjen.
Det nærmer seg litt fortere for hver dag nå.





                                                Vil du være med så heng på!

torsdag 11. april 2013

En smart Valurt

Jeg har akkurat funnet ut at jeg har kjøpt en meget smart plante. 

Jeg bestilte nemlig en Valurt 'Goldsmith' fra Garden Living tidligere i vinter. Se her.
Jeg var på jakt etter et litt spennende bladverk og siden denne varianten av valurt er både variegert, lav og mindre spredningslysten enn sin storebror, så fikk jeg lyst til å prøve. Planten kom sammen med sitt reisefølge rett etter påske og slo seg glad og fornøyd ned i en potte jord under lysrør i kjelleren. Der spiret den hurtig opp og foldet ut sine vakre, grønne blader.

Det tok litt tid før jeg oppdaget prikkene...
Hjeeelp!!!


Et raskt nærstudium avslørte at det ikke var bøss eller synsbedrag. Tragedie!
Var Valurten min syk?!
Jeg kjente med fingrene at prikkene var litt opphøyde og følte bekymringen stige...
Tenk om det kunne smitte? Pottene står jo tett i tett.
Alle mulige tanker flimret gjennom hodet mitt og jeg så for meg en valurtplante full av flekker, som spredde seg uhemmet gjennom hagen og smittet alt den kom over av uskyldige naboer.

Det var så utrolig irriterende at akkurat den planten som jeg bare hadde bestilt én av, skulle være angrepet av et eller annet ukjent, skummelt noe. Også den som så så robust og flott ut.
Vakre grønne tegninger på bladene og helt perfekt ellers...

Lettere panisk grep jeg etter fotoapparatet og foreviget den uheldige synderen.
Jeg forfattet et smådesperat skriv med forsikringer om at alle plantene var kommet vel fram og i god vekst, men at denne valurten så ut til å lide av en eller annen ganske så forferdelig sykdom. Jeg forhørte meg om spredningsfare og prognoser og jeg må innrømme at jeg langt bak i hodet vurderte avlivning på stedet.

Jeg hadde ikke ventet lenge etter at jeg trykket på 'send'-knappen, før det ploppet inn en mail i boksen min fra Garden Living.
Åh, for en lettelse!

Valurten min har vorter!

Nå kan det vel hende at vorter ikke akkurat er den helt riktige betegnelsen, men jeg fikk mange forsikringer om at dette er et vanlig fenomen blant Valurt og noen andre planter.

De får slike flekker på bladene tidlig på året, for å lure skadedyr!


Hva var det jeg sa?   En smart Valurt!

Flekkene ligner egg, og på den måten ser det ut som om noen andre allerede har vært der, og skadedyret flyr videre til en annen plante.

Jeg fikk inntrykk av at disse vortene vil forsvinne utover i sesongen.
Sikkert når eggleggingsperioden er over.

Heretter kommer jeg til å rose min lille Valurt for hvert eneste blad den folder ut med vorter på.
Litt hjelp med skadedyrkontrollen i bedet er helt greit!

Egentlig er vortene ganske fine når jeg ser nøyere etter...



mandag 8. april 2013

Det snør aske!




I ettermiddag fikk jeg hjelp av min egen lille Askepott til å speede opp snøsmeltingen i hagen. 
Nå har riktignok Askepott sin egen mamma (meg!) og ikke en ond stemor, men hun fikset fint å grave asken ut av ovnen og strø den omhyggelig rundt på snøen. 

Hun hadde faktisk stekt pannekaker til jeg kom hjem fra jobb også, og etter askestrøingen så kastet hun seg rundt og bakte muffins. En ekte liten Askepott med andre ord...
(Jeg må nyte de årene jeg har henne hjemme før det kommer en prins ridende og henter henne.)

Her er den skinnende hvite snøen som skal få bryne seg i solen - lett pudret.
























Og hvorfor har jeg plutselig fått det så travelt med å bli kvitt snøen?

Joda, selvfølgelig venter jeg med utålmodighet på at våren skal komme.

Jeg er faktisk VELDIG utålmodig når det gjelder våren.
Jeg tenker knapt på annet og sjekker værmeldingen panisk hver morgen når jeg oppdager at det enda en natt har krøpet under ti minus. Jeg  iler ned i kjelleren og slår på plantelysene til småplantene. Snakker litt beroligende med dem og forsikrer meg om at alle er fornøyde.

Jeg kikker ut på påskeliljene i pottene på verandaen. Det ser ut som de bøyer seg dobbelt. Det er grusomt! Hvor mange tøy og bøy tåler egentlig narcissene før de gir opp? Men bare kom dere igjen én gang til, sier jeg. vær så snill! Det blir varmt i dag - og sikkert ikke så kaldt til natten. Våren kommer nok snart!
Jeg trøster meg selv med at hver dag er en dag nærmere sommeren. (Enn så lenge, det snur før jeg får sukk for meg..)

Men akkurat nå er det en helt spesiell grunn til at jeg går løs på snøen...


Et stort ønske skal nemlig gå i oppfyllelse snart!

Jeg har fått lov til å komme og demontere den gamle pergolaen min i gamlehagen!   JIPPI!!!
Den skal til min store glede gjenreises her på Fagertun.  (Jeg hører jubelbrus og fanfarer!)

Her står den inntullet i Humle og Epletregreiner. Jeg håper den vil like seg i nye omgivelser også.

Mamma og Pappa har lovet å hjelpe meg.  (Jeg er den lykkelige datteren til verdens snilleste og flinkeste mamma og pappa!)
Det blir et stort øyeblikk når pergolaen er på plass! En skikkelig Askepottdrøm i oppfyllelse.

Jeg var så glad i akkurat den pergolaen. Jeg hadde ventet på den i årevis og tegnet den om og om igjen før den endelig ble til virkelighet i gamlehagen min.
Nå skal den flytte til en mye mindre hage. Det blir spennende. Jeg har en ganske flat, rektangulær og kjedelig plenflate på vestsiden av huset. 
Den ene langsiden grenser til huset mitt, den andre til en hekk på toppen av en bratt skråning ned mot dammen. Jeg vil sette pergolaen opp langs hekken. Langs med øversiden av skråningen. Det er kun derfra at dammen er synlig. Det er de færreste som er innom her som i det hele tatt har sett dammen. Det er liksom ingen grunn til å krysse plenen.
Det skal det bli nå! (eller om en stund, da!)

Men først må altså snøen bort fra Fagertun...

Jeg må jo ned på bakkenivå når pergolaen skal på plass.
Helt ned til langt under torven faktisk, den skal jo stå stødig. Jeg håper at jeg klarer å dra opp jordspydene den står på nå. Det blir sikkert ikke direkte lett..

Her sprer Askepott tryllestøvet sitt utover... og Simsalabim...

Støvet treffer snøen og ...
...nå må vi bare vente på solen og se hva som skjer.

Jeg har aldri prøvd askeknepet før, men for å være på den sikre siden så kastet jeg ut litt restjord fra pottingen av vinterlagrede georginer også.
Det ble ikke direkte vakkert, men nå er det massevis av mørke flekker på snøen som kan suge til seg varme og smelte små hull. Små hull som skal bli større og flere for hver dag!

Og mens solen får ta seg av den oppgaven, så får jeg ta meg av verandablomstringen. 



Jeg ønsker dere alle en varm og vårlig uke.

Jeg gleder meg uhemmet til mine egne spirer skal stikke opp av snøen, og imens så koser jeg meg med alle vårtegn jeg finner hos dere som bor i litt mildere klimasoner :)




søndag 7. april 2013

Kamille

Chamomilla recutita


Kamille er en yndig urt som blomstrer vakkert. Den tilhører kurvplantefamilien og ser ut som en liten prestekrage på en flergreinet stengel. 
Kronbladene bøyer seg litt nedover etterhvert som blomstringen skrider frem og hele planten dufter mildt og behagelig. Noen beskriver duften som litt epleaktig. Jeg synes den har sin egen helt spesielle duft. Rett og slett duften av Kamille :)
Planten kan bli opptil 50 cm høy og helt overstrødd med blomster. Den er ett-årig og må sås på nytt hvert år. Det vil si hvis den ikke har frødd seg selv, for det gjøre den mer enn gjerne om den får beholde noen blomster. Jeg samler som regel frøplantene og putter dem i sin egen urtekasse. De er lette å omplassere, eller evt nappe vekk.

Jeg bruker Kamille til te og det er vel nesten bare den av urtene mine jeg trenger en tesil til. Når den har tørket, drysser den fra hverandre i bittesmå deler. En kopp kamillete med litt honning i er ekstra deilig om kvelden.

Det finnes to arter som dyrkes og omtales som Kamille i urtemedisinen. Det er den vanlige Kamillen (den jeg presenterer her) og Romersk Kamille. 
Romersk Kamille skiller seg fra den vanlige ved å være flerårig. Den både dufter forskjellig fra den vanlige og har andre innholdstoffer. Den brukes primært i sjampoer og kosmetikk. Romersk Kamille er ikke herdig her hvor jeg bor. 

Kjennetegn på vanlig Kamille


Dette bildet har jeg lånt fra nettet.
Et sikkert kjennetegn som skiller den vanlige Kamillen fra Romersk Kamille og andre lignende (ville) kurvblomster, er at blomsterfestet er innhult.


I følge signaturlæren så var Kamille virksom ved kvinnesykdommer. Jamfør formen på hulrommet som minner om en kvinnes livmor.



Dyrkning og bruk

Kamille liker en solrik vokseplass i lett og veldrenert jord.

Den er god som te og har god effekt som urtemedisin.
I hele verden drikkes det tilsammen over en million kopper kamillete hver dag.
Som for andre urter så produseres det mest av de medisinsk aktive stoffene når planten vokser varmt og solrikt.


Det er blomstene som høstes.
De plukkes av og tørkes når de er helt åpne. Det er en langsom, men velduftende og hyggelig jobb. Gjerne i solskinn på dagen eller ettermiddagen, om kvelden har de en tendens til å brette kronbladene sine helt tilbake. De bør være duggfrie og tørre når de plukkes.
Jeg liker å klippe av blomstene uten stilk, men det gjør ikke noe om det blir med litt.




Det er mange grunner til å dyrke sin egen Kamille. 

I flere av de landene hvor Kamille dyrkes kommersielt (Argentina, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Tyskland) er det til dels ganske store jord- og luftforurensninger. Det gjør at Kamillen vi kjøper ikke er så ren som den burde være. I din egen hage har du bedre kontroll.

I Kamille som er lagret lenger enn ett år, er innholdet av virkestoffer sterkt redusert. Dette skyldes at de medisinske hovedvirkestoffene i Kamille består av eteriske oljer og disse fordamper lett.
Den Kamillen vi får kjøpt i løs vekt eller i te-poser er som regel dyrket i utlandet og kan være flere år gammel.

Kamille har en lindrende virkning på mange hverdagsplager, og det er også slik at den har en god effekt på jorden den dyrkes i, slik at andre planter vil trives godt der etterpå.

Den regnes som en doktorplante som kan settes nær en syk plante for å hjelpe denne.

I komposten stimulerer den nedbrytningen.

Kamille som medisin


Kamille er en av de mest brukte og best dokumenterte medisinske planter i verden.

Den viktigste bruken av Kamille i dag, er som middel mot magesår og sår på tolvfingertarmen.
Kamille brukes også ved mage- og tarmkatarr, til å lindre kolikk, mot sår og hudplager, som avslapningsmiddel og til å lette symptomene ved forkjølelse og influensa.

Rollkur
I Tyskland er en spesiell kur, der man bruker Kamille til å behandle magesår, blitt anerkjent av den konvensjonelle medisinen. Den kalles for 'Rollkur'. (Rullekuren på norsk.)

Den virker slik at man brygger en sterk kamillete av tre teskjeer kamilleblomster i en kopp varmt vann. Denne drikkes på fastende hjerte (mage) om morgenen før man står opp.
Deretter skal man ligge ti minutter på ryggen, ti minutter på hver side og til slutt ti minutter på magen. 
Dette gjøres for at Kamillens virksomme substanser skal kunne nå alle deler av mageslimhinnen.
Tilslutt skal man hvile i sengen i minst en halvtime med et varmt og velgjørende kamilleomslag på magen.
Dette skal gjentas hver morgen i ti dager. 
Til denne kuren kan det alternativt brukes like deler Kamilleblomster og Sitronmelisseblader.

Kamille kan i tillegg til å kurere magesår brukes ved overskudd av magesyre, mye tarmgass, mellomgulvsbrokk, Crohn's sykdom og irritabel tykktarm.

Urteleger har oppdaget at de fleste problemer som måtte oppstå mellom munnen og endetarmen kan bedres ved jevnlig bruk av kamillete.

Kamillens virkning:
  • har en avslappende virkning på glatt muskulatur.
  • virker krampeløsende
  • er svettedrivende
  • virker beroligende
  • er betennelseshemmende
  • er bakteriehemmende


Bivirkninger:

I de store verkene om urtemedisin er Kamille angitt som en svært sikker urt å bruke. Det er ingen restriksjoner på bruk under graviditet og amming, ingen fare for overdosering eller skader ved langvarig bruk.
Kun en fare for kontaktallergi hos ekstremt ømfintlige personer er angitt.


Høstetid på kjøkkenbenken

Kilder:
Den Store Urteboken av Lesley Bremnes
Urtekildens Planteleksikon
Diverse nettsider om Kamille



torsdag 4. april 2013

Verandavår

Det er vår på verandaen!

Endelig strutter påskeliljer mot sola. De vannes med snø som sakte smelter ned i pottene. De byr på etterlengtet farge og vårlig energi.
Litt kaos, men det er jo slik det er om våren. Gammelt, vissent og nyutsprunget om hverandre.
Jeg kom over et supert tilbud på Plantasjen rett før påske; 10 potter med påskeliljer for bare 80 kroner. Det var jo strålende! Momentan vårstemning og mer løk til hagen når den har gjort nytten sin på verandaen.
Sammen med et par potter Perleblomster, litt Stemor og en Tusenfryd kom vårfornemmelsene krypende inn i en vinterfrossen (hage)sjel.

Været er helt fantastisk om dagen. Strålende sol og blå, blå himmel! Det er bare litt for kaldt til at det tiner noe særlig.


I Påsken koste vi oss med venner på ski, på isen og i akebakken. Vakker natur, solbriller og brune ansikter mot solen.
Deilig:)

Nå vil jeg gjerne kose meg i hagen...
Det hadde passet helt fint med litt varmegrader om natten. Det er nemlig STORE mengder snø som må tine før hagen dukker fram.

Søsteren min sendte meg et bilde på mobilen i ettermiddag. En liten tue blåveis lyste opp. En kan bli salig av mindre. Og misunnelig! Hun bor nesten tre uker unna, men det tar bare en snau halvtime å kjøre dit...

Enn så lenge steller jeg med plantene mine fra Zimtrade og Garden Living. I kjelleren står frøplanter og venter på prikling, og barrotsplantene breier seg i store potter. De fleste georginene ligger fortsatt i vinterdvale.
Det er nok å gjøre der nede.

Ute på verandaen klarer påskeliljene endelig natten på egenhånd. Den første uken måtte jeg ta dem inn om natten fordi det var så kaldt.
Perleblomstene spriker visst litt av kuldesjokk, men det ser ut til at de også klarer seg fint nå.

Stemor og Tusenfryd har fått frostskader og får litt ekstrapleie. De kommer seg nok med litt mildvær.

Fra takrennene sildrer det jevnt. Det er et deilig vårtegn.

I alle reklamebilagene som dumper ned i postkassen, myldrer det av hagemøbler, krukker, gressklippere og hagejord. Enda et vårtegn.

Mopeden til sønnen min lufter seg stadig vekk tross is og snø og mine bekymringer. Et skummelt vårtegn.

Eldstejenta (i russeklær) snakker stadig om eksamen som nærmer seg, og lave sko sklir bortover våt is på vei til bar asfalt. Foreløpig er det store temperatursvingninger, men det er vel et vårtegn i seg selv det også!

Det nærmer seg, det nærmer seg... :D