Gylne tider

 

Det har skjedd en forandring. Den samme som skjer hvert år. Det er høst i luften både morgen og kveld. Midt på dagen kan det fortsatt være sommer, men klesvasken som tørker i solen må plukkes inn før ettermiddagens lange skygger strekker seg over plenen. Ellers slår den seg i den fuktige luften.

Den asiatiske liljen 'Grand Cru' ton i ton med en ryllikplante. 

Hjemturen fra jobb går langs bølgene åkre gjennom gjennom et blidt Totenlandskap. Kornaksene har begynt å bøye hodene sine. Frøene i enden av hvert snerp søker mot jorden. Åkrene begynner å bli gyldne. Enkelte trær har fått sine første gule blader. Om morgenen ligger disen våt og sløret over landskapet og edderkoppspinn trer fram overalt med sine glitrende duggperler. Plenen er våt og (de små) sneglene i kjøkkenhagen har plutselig satt verdensrekord i formering og invitert hele storfamilien på fest. Spisskål og salat står på menyen. Desserten inntok de aller først i jordbærkassen, men det ser ikke ut til å ha påvirket matlysten nevneverdig. Eventuelt er den bare skjerpet. Når jeg tenker på alle de som har brunsnegler i hagen, skal jeg ikke si et pip for å klage på slektstreffet her. Det er mer enn nok mat til både meg og sneglene. De spiser hullene og jeg spiser det rundt. Vi kan sameksistere tross alt.

Flammebedet vokser seg nesten i høyde med pergolaen ettersom sommeren går mot høst.

Tette tuer med gullgul kransøye

Langs pergolaen justerer flammebedet temperaturen omvendt proposjonalt med gradestokken.
Det blir kjøligere i lufta og varmere i bedet.
Det spraker i gule, røde og oransje nyanser. Plantene vokser seg store og frodige. De lokker fram bier, humler, sommerfugler og fluer i hopetall. Det summer intenst og pollen fraktes fra blomst til blomst. Her er det prangende, stort og robust som gjelder. Alle vil ha full oppmerksomhet og de roper gjerne i munnen på hverandre. Det er helt greit. Jeg bare fryder meg.

Etasjeblomst 'Cambridge Scarlet,' nøkketunge 'Desdemona' i knopp og en daglilje jeg ikke husker navnet på...

En bie går inn for landing i en vakker Solbrud. 

Det er de gule fargene som dominerer. Aksnøkketunge, prydsvineblom, solsikker og marikåpe.

Solbrud, Telekia og Tagetes er alle attraktive for små flygende skapninger.

Det er tid for overflod og rikdom nå. Både blomster og grønnsaker byr seg frem og det er bare å høste i vei. Fargerikt og saftig. Nok for alle sanser, hus og mage. Det er ikke verdt å skjenke været framover en tanke. Her er det bare å leve i nuet. Nyte gleden som sildrer gjennom kroppen hver gang jeg kommer hjem og går inn gjennom hageporten. Det er så mye å se på, smake på og være en del av.

Solvarm herremann

Western Sneezeweed  Et vakkert navn?

Hmm.. tja, nja, men hva så..?  Denne kjekkasen har aldri trigget et eneste nys fra meg.

Men noen fornøyde smil har han definitivt lokket frem.
Han blomstrer nemlig akkurat når forsommerfloret har lagt seg, og før neste akt er klar til scenen. Han benytter seg av den grønne pausen.
Når de siste Løytnantshjertene daler mot jorden og Alliumen viser sine grønne frø, da trer han fram.
Kledd i en varm gul farge som gløder intenst over grågrønne benklær.

Hymenoxys hoopesii- Mountain helenium

Han het opprinnelig Helenium hoopesii, men det hender jo at stjerner skifter navn, så nå går han under navnet Hymenoxys hoopesii. Litt utfordrende for tunga, men er man dus behøver man jo ikke navn.

Han oppfører seg galant og egner seg i vasen såvel som i bedet.

Han stiller mer enn gjerne opp på photoshoot og poserer både med og uten insekter.
(Han er omsvermet, må vite)

Og hva mer kan man ønske seg? Kanskje flere?

Enkelt.

Han deler villig av seg selv og snart skal den grønne pausen på Fagertun være historie.

Her lyser gullgutten opp. Fra stuevinduet er han en fantastisk fargeklatt i alt det grønne.

Han skal få være min kandidat til Moseplassens x-faktor-blomsterutgaven-gul. Klikker du deg inn der kan du bli med selv eller bare kose deg og kikke.

Hei så lenge!