Bli med inn i bedet, da vel!

Bedene mine kan stort sett oppleves fra mange kanter, og aller helst fra innsiden. Bildet over viser bare en overfladisk del av staudebedet, men blir du med inn på stiene så kan vi leke gjemsel og glemme tiden...

Den gulbrokede Kornellen lyser opp og speiler fargen sin i Marikåpe og Hosta. Prydsvineroten velter ut på stien og strekker seg etter Marikåpen på andre siden. Men vi kommer fint fram.

'Jeg ser dere nok', sier Totenvikrosa, som har klart å vokse seg helt inn i kvisthuleveggen nå.

Aruncus dioicus - En rent hvit Skogskjegg som ligner Astilbe.

Vi tar en annen sti og hilser på den hvite, slørlette Skogskjeggen. Den fikk endelig fikk lys og plass i år fordi naboen måtte kuttes ned etter vinteren. Nå lyser den opp helt bakerst i bedet, og er veldig populær hos humlene.

Vi fortsetter bortover hellene og hører det knaser litt i Krypfredløs som også har sneket seg ut i stien. Fredløsen tåler fint litt tråkk. De er overivrige og jeg klipper fram hellene rett som det er. Fort og greit. Fredløsen bare nikker blidt med de gule blomstene sine og slår nye røtter.

Her kan vi egentlig gå rett igjennom, men Hurdalsrosen har visst tenkt å breie seg noe veldig etterhvert. Jeg legger heller om stien enn å begrense rosen. Nå må vi huke oss ned eller risikere å ripe oss opp for å fortsette.
På uthusveggen kan vi se insektshotellet jeg laget i våres. Lurer på om noen vil flytte inn der til vinteren?

Inne i obelisken vokste det en rose i fjor... Maiden's Blush...
Men den enes død, den andres brød. I år får skjoldbronsebladene mer plass å breie seg på.

Huker vi oss ned her, er det ingen som ser oss. Vi derimot, har mye fin utsikt synes jeg :)

Kom så går vi andre veien i stedet. Se på den blå Jonsokkollen. Den krabber rundt og fyller tomrom i bedet, den også. Midt i bildet er det Kryptimian mellom hellene. Det dufter deilig når vi passerer.

Her går vi fra rent og lyst til helt mørkt. Rosekragen har dekorert Blærespireaen så den ikke skal bli dyster...

Ser du den høye obelisken rett til venstre for midten?
I fjor var den dekket av en rose (Frühlingsduft) som nådde høyt over toppen. Det er såvidt litt liv nede ved bakken nå, men jeg vet ikke om den vil komme seg igjen.

Jeg tror vi tar kvelden nå. Vi kan heller leke videre i bedene senere. Det er fortsatt mye utsikt fra innsiden å utforske.

Endelig tilbake

Etter intense forberedelser av trippel konfirmasjon sammen med den ene søsteren min, gikk endelig feiringen av stabelen forrige søndag. Vi feiret hjemme hos henne. Det ble en strålende dag, og alle nedlagte timer på forhånd var vel verdt innsatsen. Vi hadde både sol og regn og god temperatur.

Vi var på hagemessen på Lillestrøm i våres og der fant vi inspirasjon til hagedekor.
Det ble til at søsteren min konsentrerte seg om det som skulle gjøres i huset og jeg om dekoreringen.
Jeg fikk 10 paller av en venninne med gård, og dermed kunne jeg lage en levegg inspirert av elevene fra Vea. For å avgrense sitteplassene og avlede fra en noe stusselig skråning, ble pallene festet sammen på rekke etter å ha spikret fast et 10 cm bredt bord oppunder hver av de to øverste plankene. Dermed fikk gjerdet straks tre hyller som vi kunne fylle.
Den jobben fikk jeg god hjelp til av de tre konfirmantene.
Mengder av markblomster, hageblomster, blader, steiner, flasker og furukvister ble satt i vaser (og plastdunker, kjøkkenglass og alt vi fant som vi kunne ha vann i...)

Jeg snekret også sammen en hylle som vi satte opp mot husveggen. Den laget jeg med tanke på insekter  (insektshotell). Nå som festen er over skal den få flytte tilbake til Fagertun.

Her er det nykonfirmerte trekløveret. To nieser og en datter - like blide og vakre alle tre:)

Fortsatt inspirert av Vea-elevene, laget jeg en trillebåroppsats.

Gammel sauenetting ble formet til en "haug" oppi trillebåra, som liksom renner ut og buer samtidig.
Jeg fylte trillebåra med vann og våt mose. Mosen la jeg oppi fordi trillebåra ikke er helt tett. Jeg tenkte at den ville hjelpe til å holde på vannet. Det fungerte fint. Hundekjeks, dagfioler og lupiner holdt seg fint på plass og visnet ikke. Det gjorde derimot mitt første forsøk som var med Spansk Kjørvel...
Den prøver jeg ikke igjen!
Heldigvis hadde jeg tid til å gjøre det om.

Jeg gjorde noen forsøk på å skjule vannbeholdere i buen ned, men det ble litt vanskelig så jeg valgte heller å fylle nettingen med buskfuru og

takløk.

Nettingen ble igrunnen helt usynlig, og trillebåra ble et koselig blikkfang.

Det er nesten trist når festen er over og pynten skal bort...

Her er eldstejenta mi - og under er en av tanteungene mine.

Det ble noen fine motiver å fange med kameraet :)

På balkongen ved inngangspartiet, laget jeg en girlander av sammenrullet sauenetting (på langs) som jeg surret med Bjørnemose.

Opp med flaggene, og vips så var huset festkledd også!

Jeg har ikke brukt de siste to-tre ukene til stort mer enn jobb og konfirmasjonsforberedelser. Det var jo en del mer enn dekoren som skulle fikses. Og selvfølgelig kunne vi ha droppet dekoren og hatt et like strålende selskap! MEN... Jeg syns det er så morsomt å la kreativiteten få utløp og det er ikke så ofte at anledningen byr seg!
Nå er jeg superfornøyd og dønn sliten. Huset (mitt) er rotete og fullt av ting (servise, stoler, glass, duker etc) som er fraktet hjem igjen i kasser og kurver, oppvaskmaskin og vaskemaskin durer og går på spreng, Plenen er lang og lurvete, pergolaen fortsatt uferdig og alle plantene som skal i bedet (som ennå ikke er laget der), står og sturer i pottene sine og lurer på når de skal få slippe løs.

Hmmm.... Ikke så lenge til nå.

For nå er jeg klar for Fagertun igjen :)